Hvem vil gå foran?
Maktkonsentrasjon løses best med strukturelle grep, og ikke med pris- og marginreguleringer. Hvem tar lederrollen, spør Sven O. Hegstad.
Rent konkret foreslår Vestre at Konkurransetilsynet skal få gripe inn tidligere dersom de oppdager «konkurranseskadelig atferd» i dagligvaremarkedet.
– La oss si at en dagligvarekjede inngår en eksklusiv avtale med en brusleverandør. Hvis Konkurransetilsynet oppdager at eksklusiviteten skaper konkurranseproblemer i markedet, kan de pålegge aktørene å åpne opp for at andre brusleverandører også kan selge varer i den aktuelle butikkjeden, uten at man har påvist misbruk av dominerende stilling eller at denne avtalen isolert sett skader konkurransen mellom kjedene, sier Vestre i en pressemelding.
I dag er det sånn at Konkurransetilsynet må påvise et lovbrudd for å kunne pålegge dagligvareaktørene å endre atferd eller for eksempel endre avtaler. Med de foreslåtte justeringene vil dette ikke lenger være nødvendig, og tilsynet kan rette seg direkte mot konkrete forhold i «markedets struktur eller problematisk atferd», skriver Næringsdepartementet.
– Vi ønsker at Konkurransetilsynet skal kunne gripe inn tidligere når dagligvareaktørene blir for store. På denne måten vil vi bidra til bedre konkurranse, som gir bedre utvalg i butikkene og forbrukerne mer for pengene, sier næringsministeren.
Endringene ble foreslått av Konkurransetilsynet etter at Vestre i mars ba dem vurdere nye virkemidler for å bekjempe konkurranseproblemer i dagligvaremarkedet. Endringene de ønsker seg, retter seg ikke bare mot dagligvaremarkedet, men vil også kunne brukes mot andre bransjer.
– Tiltaket handler om at Konkurransetilsynet først identifiserer konkurransehindringer i en bransje, for deretter å utforme skreddersydde avhjelpende tiltak. Vi mener dette kan bidra til å løse konkrete utfordringer blant annet i dagligvaremarkedet, sier konkurransedirektør Tina Søreide.
(NTB)