I gruppechatten på meldingstjenesten Telegram ruller meldingene inn.
– Jeg trenger flytende ibuprofen og paracetamol, skriver en bruker. Jeg trenger det til min 10 måneder gamle baby – og det haster!
Andre tilbyr medisin fra utlandet. Det kan være antibiotika, gravidtester, vitaminer, kremer mot utslett og mye mer.
170.000 mennesker er å finne på denne Telegram-gruppen, som bare er en av mange som har oppstått de siste årene. Kommuniststyrte og USA-sanksjonerte Cuba har opplevd en eksplosiv økning på internett de siste årene. Data fra International Telecommunications Union viser at antallet internettbrukere steg fra under 1 % av befolkningen i 2000 til 71 % i 2021.
I dag brukes internett til kjøp og salg av alt fra egg til bildeler. Det uformelle salget -eller det svarte marked – er en gammel og god praksis i kriserammet Cuba, der man i årevis har manglet selv grunnleggende varer som melk, kylling, medisiner, rengjøringsmidler. Å skaffe seg varer på andre måter enn å gå i butikken, er derfor godt kjent for cubanerne.
– Før handelen på internett tok av, skjedde slik handel gjennom kontakter, naboer og kjente i lokalsamfunnet, forteller cubanske Ricardo Torres, som er økonomistipendiat ved American University i Washington.
Slik handel er i praksis ulovlig, men graden av ulovlighet varierer med omfang, type varer og hvordan varene ble skaffet.
Cuba har de siste årene, godt forsterket av pandemien, fått økende økonomiske problemer.
Torres forteller at krisen har ført til at netthandelen har eksplodert.
På WhatsApp diskuteres valutakurser, og kursene sammenlignes med den offisielle bankkursen.
Mange produkter selges i pesos, men dyrere varer må ofte betales med dollar eller euro. Betalingene skjer enten i kontanter eller via bankoverføringer i utlandet.
Mens velstående cubanere – eller cubanere med familier som sender penger fra utlandet – har råd til å kjøpe seg luksusgjenstander, må den vanlige cubaner nøye seg med dagligdagse varer.
Det gjelder blant andre Leonardo. Han er statsansatt og ønsker ikke at hans egentlige navn blir brukt av frykt for straffereaksjoner fra myndighetene.
For tre måneder siden begynte Leonardo å kjøpe varer som inhalatorer, antibiotika og hudkremer fra venner og kjente som kom fra utlandet. Han selger dem videre for en liten fortjeneste på nettet. Myndighetene er sterkt kritiske til slike mellommenn, spesielt uglesett er folk som kjøper varer i cubanske butikker og selger dem videre til en høyere pris.
I slutten av oktober opplyste president Miguel Díaz-Canel at de ville slå ned på praksisen. Han kalte disse mellommennene for kriminelle, svindlere, late og korrupte.
– Vi kan ikke tillate at de som ikke vil jobbe, ikke vil bidra og som bryter loven, tjener mer og får muligheten til å leve bedre enn de som bidrar, sa han. Det bryter med de grunnleggende sosialistiske verdiene, la han til.
Leonardo forsvarer seg med at han bare prøver å klare seg.
– Jeg har skaffet medisin til folk som trenger det, folk som har luftveisproblemer, sier han. Det han selger mest av er antibiotika.
Leonardo forteller at han har vært i stand til å kjøpe såpe, mat, antibiotika og vitaminer til sine gamle foreldre for pengene har tjent på denne måten.
Fremveksten av de nye digitale markedsplassene er enda et bilde på den kreative motstandskraften cubanere har utviklet med årene. Mye av den langvarige krisen på øya er et resultat av den amerikanske regjeringens over 60 år lange handelsembargo. Kritikere av cubanske myndighetene mener imidlertid krisen også skyldes vanstyre og motvilje mot privat virksomhet.
Uansett årsak, den vanlige cubaner er nødt til å være kreativ for å overleve. Blant annet er de stolte over at de klarer å holde de gamle bilene fra 1950-tallet i kjørbar stand. Mekanikerne har opparbeidet seg stor oppfinnsomhet – ikke bare på å reparere – men også med å finne reservedeler.
Det samme har skjedd på internett. Først i 2008 fjernet regjeringen forbudet mot salg av PC-er, men tilgangen til internett var vanskelig og krevde gode kontakter og mye kreativitet.
Salget på WhatsApp, Facebook og Telegram startet først opp i 2018, da cubanere fikk tilgang til internett på telefonene sine. Det beskriver Ricardo Torres som en «game changer».
Internett ble utvilsomt en livbøye for svært mange cubanere under pandemien. Mange har i løpet av de siste årene bygget opp hele bedrifter basert på nettsalg av varer – både nødvendige som medisin, og dyre spesialartikler.
Siden Cuba stadig rammes av ofte omfattende strømbrudd, har salget på nett av strømaggregater og oppladbare batterier skutt i været.
Offentlige tjenestemenn innrømmer at internett er viktig for landets økonomiske vekst.
– Myndighetene aksepterer det motvillig, mener Valerie Wirtschafter, senior dataanalytiker ved Brookings Institution. Hun sporer internettbruk på Cuba og mener at myndighetene uansett aldri vil klare å kontrollere internett helt og fullt.
Mange er likevel forsiktige og foretrekker nettsteder som tilbyr en viss grad av anonymitet når de skal handle – sånn for sikkerhets skyld.
(NTB)
