<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Er blitt rik på Norges mest verdifulle doktorgrad

Agnete Fredriksens doktorgrad heter Vaccibody og er priset til 15 milliarder kroner. Selv sitter gründeren på verdier for 222 millioner kroner, og bryr seg ikke om penger.

Publisert 1. okt. 2020 kl. 20.55
Oppdatert 3. okt. 2020 klokken 17.47
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 560 ord
SUKSESSGRÛNDER: Agnete Fredriksens doktorgrad er blitt til milliardverdier. Hun følger ikke med på aksjekursen og bryr seg mest om mulighetene som vil komme fremover med Genentech. Foto: Iván Kverme

– Det føles veldig stort, og på veien har det vært mange tøffe kamper. Derfor smaker det ekstra godt at Genentech har gått gjennom alt av vaksiner over hele verden og valgt nettopp oss, sier gründer og vitenskapelig direktør Agnete Fredriksen i Vaccibody.

Ideen bak Vaccibody ble til da Agnete Fredriksen tok en doktorgrad i immunologi på Bjarne Bogens lab ved Rikshospitalet i 2007. Sammen med veilederne og professorene, Bjarne Bogen og Inger Sandlie, begynte de å utvikle en ny type immunterapi for kreftpasienter.

Torsdag landet Vaccibody en global lisens- og samarbeidsavtale med Genentech, et selskap under den sveitsiske legemiddelgiganten Roche. Sammen skal de utvikle en DNA-basert individualisert neoantigen kreftvaksine.

Avtalen har en verdi på opptil 715 millioner dollar, tilsvarende 6,7 milliarder kroner. Det er dermed den største avtalen innen norsk bioteknologi noensinne, og den åtte største i Europa hittil i år. 

Eier warrants

I gråmarkedet eksploderte Vaccibody, og kursen steg 46 prosent til 54 kroner. Det priser selskapet til 15,3 milliarder kroner, noe som er milevis foran de andre norske bioteknologiselskapene.

– Har du sjekket aksjekursen i dag?

– Nei, det har jeg ikke og det står ikke i mitt hode nå. I dag tenker jeg bare på alle mulighetene vi har foran oss og vissheten om at vår plattformteknologi kan brukes til å utvikle mange nye produkter, sier hun.

Fredriksen eier 4,1 millioner warrants i Vaccibody, som hver gir rett til en aksje. Basert på torsdagens sluttkurs er papirverdiene på om lag 222 millioner kroner.

– Jeg kommer fra en lærerfamilie, og er ikke så opptatt av penger. Min drivkraft er å se at alle timene som er blitt lagt ned kan komme pasienter og samfunnet til gode. Det er utrolig tilfredsstillende, sier hun.

Heller ikke Bjarne Bogen trenger å bekymre seg for pensjonisttilværelsen. Doktorgraden til Fredriksen har gitt professoren papirverdier på 77 millioner kroner. 

RIK FAGMANN: Professor Bjarne Bogen sitter på verdier for 77 millioner kroner i Vaccibody. Foto: Universitetet i Oslo

To produkter

I tillegg til ovennevnte kreftvaksine, har Vaccibody også en klinisk produktkandidat til. Det er en kreftvaksine mot human papillomavirus 16 (HPV16)-kreft i fase 2. 

Utviklingen foregår i samarbeid med Roche på avansert livmorhalskreft, og har også kommersielt potensial i for eksempel hode- og halskreft.

– Vi har utviklet en teknologi som er bygget opp slik at virkestoffene blir styrt til de cellene i kroppen som er optimale for å sette i gang en immunrespons, sier Fredriksen.

– Var Genetech drømmepartneren?

– Ja, definitivt. Det finnes ingen i verden som er bedre på persontilpassede kreftvaksiner, og for oss har det vært en veldig lærerik prosess å samarbeide med Genetic. Vi gleder oss til fortsettelsen, sier hun.

Klar for børs

I henhold til avtalen vil Vaccibody motta 200 millioner dollar i innledende forskuddsbetalinger og nært forestående delbetalinger. I tillegg vil Vaccibody være berettiget til å motta ytterligere opptil 515 millioner dollar i potensielle milepælsbetalinger. 

I tillegg kommer tosifrede progressive royalty-betalinger på salg av kommersialiserte produkter som oppstår gjennom partnerskapet.

– Det betyr at vi ikke har konkrete planer om å hente mer kapital fra aksjonærene, sier adm. direktør Michael Engsig.

Det er ventet at Vaccibody vil tas opp til handel på Merkur Market med første handelsdag 7. oktober.

– Vi går på børs for å øke likviditeten i aksjen, og det har lenge vært et ønske fra aksjonærene. Det finnes en del investorer som ikke kan kjøpe aksjer i gråmarkedet, og nå vil vi åpne opp for flere. På sikt ønsker vi imidlertid å bli overført til hovedlisten, sier Engsig.