<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Ny coronastudie: Pfizer- og Moderna-vaksinen kan gi varig immunitet

Resultatene fra en studie viser blant annet at immunsystemet fortsetter å slåss mot coronaviruset i måneder etter at det har kommet inn i kroppen. Eldre bør være ekstra på vakt.

Publisert 28. juni 2021
Oppdatert 28. juni 2021
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 562 ord
Article lead
lead
COVID-19: Vaksinen fra Pfizer-BioNTech og Moderna kan kanskje gi varig immunitet mot coronaviruset. Men eldre må være på vakt. Foto: Dreamstime

Vaksinen som er utviklet av Pfizer-BioNTech og Moderna setter i gang en langvarig immunreaksjon i kroppen som beskytter mot coroaviruset i mange år, skriver New York Times, og viser til en fersk studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Dette føyer seg til tidligere funn om at personer som har tatt mRNA-vaksiner kanskje ikke trenger påfyll så lenge viruset og dets varianter ikke utvikler seg langt forbi de eksisterende formene. 

Og personer som er blitt friske, etter å ha vært smittet før de fikk vaksinen, trenger kanskje aldri påfyll av vaksinen selv om viruset forandrer seg betydelig.

Oppløftende studier

Studien har flere interessante funn, og det viser seg også at det kan være bedre å bli vaksinert, enn å bli frisk etter å ha blitt smittet av coronaviruset.

– Når det gjelder det å styrke immunforsvaret, er vaksinasjon «sannsynligvis bedre» enn å komme seg etter en faktisk infeksjon, uttaler immunolog Dr. Ali Ellebedy, som ledet studien ved Washington University i St. Louis .

Andre studier har antydet at repertoaret av hukommelses B-celler, produsert etter vaksinering, er mer mangfoldig enn det som genereres av infeksjon, noe som tyder på at vaksinene vil beskytte bedre mot varianter enn naturlig immunitet alene. 

Dr. Ellebedy sa også at resultatene antydet at disse tegnene på vedvarende immunreaksjon kan være forårsaket av mRNA-vaksiner alene, i motsetning til de som er laget på mer tradisjonelle måter, som den fra Johnson & Johnson. Vaksinen fra Johnson & Johnson var ikke med i studiet, men Dr. Ali Ellebedy uttaler at han venter at immunresponsen fra den vaksinen ikke vil være så varig som mRNA-vaksiner.

Dr. Iwasaki påpeker imidlertid, ifølge avisen, at de to ikke kan sammenlignes. Hadde vaksinen fra Johnson & Johnson bestått av to doser kunne den hatt samme type respons, antyder han.

I studien var det 41 personer som ble vaksinert med to doser av Pfizer-BioNTech-vaksinen. Av disse var det åtte som hadde blitt smittet og fått en infeksjon av viruset. Fra 14 av disse hentet teamet prøver fra lymfeknuter tre, fire, fem, syv og 15 uker etter den første dosen.

Eldre kan trenge påfyll

Resultatene antyder at et stort flertall av vaksinerte mennesker vil få en langvarig beskyttelse – i det minste mot de eksisterende variantene av coronaviruset.

Eldre voksne, personer med svakt immunsystem og personer som tar medisiner som undertrykker immunitet, kan imidlertid trenge påfyll.

Personer som overlevde Covid-19 og senere ble vaksinert, trenger dem kanskje ikke i det hele tatt, skriver New York Times, med henvisning til studien.

Mange års immunitet

Dr. Ellebedy og hans kolleger rapporterte i forrige måned at det hos personer som overlevde Covid-19, ligger immunceller som gjenkjenner viruset i ro i beinmargen i minst åtte måneder etter infeksjonen. En studie av et annet team indikerte at såkalte hukommelses B-celler fortsetter å modnes og styrkes i minst et år etter infeksjon. 

Basert på disse funnene anslo forskerne at immunitet kan vare i mange år, muligens på livstid, hos personer som ble smittet med coronavirus og senere vaksinert. Men det var uklart om vaksinasjon alene kunne ha en like langvarig effekt, skriver avisen.

De fant også at 15 uker etter den første dosen med vaksine, var kimsenteret (noen av B-cellene som har blitt aktivert hjelper til med å migrere til primære lymfesekk og danne det som er kjent som et kimsenter) fortsatt svært aktivt i alle de 14 deltakerne, og at antall hukommelsesceller som gjenkjente coronaviruset ikke var blitt redusert.