39 år gamle Alberto Pérez tok en hurtigtest i sitt hjem i Madrid fordi han hadde hodepine og forkjølelsessymptomer. Som for så mange andre avslørte hurtigtesten at han hadde covid-19.
Legekontoret svarte ikke på telefonen. Derfor dro han på legevakten, der han måtte vente i tre timer. Helsearbeiderne på legevakten var enige med ham om at han trolig hadde corona – men tok ikke en PCR-test for å være sikker.
– Sykepleieren som så til meg, sa at jeg trolig hadde omikronvarianten, siden jeg ikke hadde mistet smaks- eller luktesans. Men hvordan kunne hun vite det, spør Pérez.
Primærhelsetjenesten i Spania er overveldet av pasienter som vil teste seg eller trenger sykemelding. Helsearbeiderne opererer langt over kapasitet i den nye omikronbølgen, selv om varianten gir mildere sykdom enn tidligere varianter.
Trodde coronapandemien var overstått
I hele Europa fungerer fastlegene vanligvis som første linje. Sammen med andre i primærhelsetjenesten regnes de som sentrale i å bekjempe sykdom, gjennom at man tar noe av trykket fra sykehusene og sørger for kontinuitet.
I Spania trodde man frem til for få uker siden at coronapandemien i stor grad var overstått. Over 80 prosent av befolkningen er fullvaksinert. Nå fører imidlertid raskt stigende arbeidsmengder til at leger og andre helsearbeidere må avlyse rutinekontroller for andre sykdommer.
Fordi Pérez hadde tatt sin hurtigtest hjemme, ville verken sykehuset eller det lokale legekontoret bruke sårt tiltrengte ressurser på å gi ham en PCR-test. Dermed ble det heller ingen mulighet for å sekvensere prøveresultatet for å bestemme hvilken variant Pérez har. Tusenvis av andre tilfeller i Spania lider samme skjebne.
– Man etterlates med følelsen av at det ikke finnes ressurser eller mennesker, og at de løser det ved å dekke over virkeligheten og sende folk hjem, sier han.
Caroline Berchet er helseøkonom ved Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Hun sier primærhelsetjenesten i hele Europa har blitt underfinansiert og underbemannet i mange år. Pandemien har ganske enkelt avslørt svakhetene i systemet.
I OECDs 38 medlemsland, som inkluderer USA, gikk kun 13 prosent av budsjettet for helsetjenester til primærhelsetjenester i gjennomsnitt.
– Primærhelsetjenesten trenger flere midler og investeringer i alle OECD-land for å sikre seg flere ansatte, bedre lønn og arbeidsforhold og mer fleksibilitet, sier Berchet.
Drar til fastlegen istedenfor sykehuset
Paloma Repila, som er talsperson for den største spanske sykepleierfagforeningen SATSE, forklarer problemet slik: Færre blir innlagt på sykehus med omikronvarianten. Det betyr at det istedenfor kommer mange med milde symptomer til legekontor og andre deler av primærhelsetjenesten.
– Smittetallene er så høye at vi tar pandemien ut av helsevesenet og ber folk om å behandle seg selv. Det er svært bekymringsfullt, sier hun.
I Frankrike får mange år med budsjettkutt i helsevesenet skylden for en stor legemangel på landsbygda. Samme problem rammer Italia, der de gjenværende fastlegene tynges ned både av den nye omikronbølgen, samt at de må fylle ut ekstra dokumentasjon for å godkjenne at folk kan dra tilbake på skole og jobb.
Smittetallene blir unøyaktige
Repila mener myndighetene bør være bekymret over konsekvensene.
– Om du tar testen hjemme, hvilken virusvariant har du? Det vet vi ikke. Alt, også lengden på isolasjon, besluttes basert på sekvensering av prøver, og den sekvenseringen skjer ikke nå, sier hun.
Også de daglige smittetallene som skaper overskrifter og som politikere og helsetopper bruker for å bestemme tiltak, er unøyaktige, slik de var på begynnelsen av pandemien.
Folk som tester seg hjemme, får ikke rapportert inn resultatet til det overbelastede helsevesenet. Mange gir opp. Spanias helseminister Carolina Darias har måttet oppfordre folk til å melde inn sine positive hurtigtester, selv om de kun har milde symptomer.
Sykehusene fikk oppmerksomheten
Fagforeninger og andre organisasjoner sier helsepersonell ikke lenger kan holde tritt med forespørslene om tester, råd, behandling og sykemeldinger. Smittesporing, som en gang ble ansett som en nøkkel i kampen mot pandemien, er fullstendig glemt.
Primærhelsetjenesten har fått lite oppmerksomhet under pandemien, idet sykehusenes desperate kamp for å holde tritt med et ras av pasienter har vært i sentrum. Problemene i primærhelsetjenesten begynte imidlertid mye tidligere, som resultat av manglende finansiering.
Spania var dessuten hardt rammet av finanskrisen og den påfølgende gjeldskrisen fra 2008 og utover, og den daværende konservative regjeringen innførte stramme sparetiltak som førte til kraftige kutt for helsevesenet. I desember kunngjorde dagens spanske regjering en plan for å forbedre kvaliteten og tilbudet i primærhelsetjenesten.
Måtte holde seg hjemme over nyttår
Ti dager etter at han var ferdig med karantenen hjemme i Madrid, testet Alberto Pérez fortsatt positivt på hurtigtester, men fikk fortsatt ikke tak i fastlegen sin. Når han omsider fikk svar på telefon fra legekontoret, ba de ham holde seg hjemme over nyttår og tilbød en ny telefonsamtale uken etter.
– Det finnes ikke nok leger og sykepleiere, og så overlates vi til å håndtere dette på egen hånd, sukker han.
