Staten mener reiseliv og logistikk er fremtiden for Store Norske

Regjeringens nye næringsstrategi for Svalbard åpner for at Store Norske kan drive mer med andre ting enn kull, men gruvedriften skal likevel fortsette i mange år.

ØKTE KULLPRISER OG STERKERE DOLLAR: Gruvevirksomheten på Svalbard har kostet staten flere milliarder kroner siden årtusenskifte. Siden tidligere næringsminister Monica Mæland (nå kommunal- og moderniseringsminister) besøkte Gruve 7 i 2016 er driften tilbake i pluss. Foto: Hans Iver Odenrud
Industri

– Vi åpner for at Store Norske kan videreutvikles innen logistikk og reiseliv, men det er ikke det samme som at det skal bli et rendyrket selskap i disse bransjene, sier Magnus Thue (H), statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet.

Statssekretæren la denne uken frem regjeringens nye strategi for næringsutvikling i Longyearbyen.

Strategien (se faktaboks) legger blant annet opp til mer satsing på innovasjon og færre useriøse reiselivsaktører. Samtidig skal Svalbards potensial som testarena utforskes og utfordringene som følge av økt cruisetrafikk kartlegges.

Mer frihet

I tillegg staker departementet altså ut en ny kurs for det statlige kullgruveselskapet Store Norske Spitsbergen Kullkompani.

Selskapet går inn under kategori 4 i regjeringens kategorisering av eierskap, som innebærer at strategien til konsernet er knyttet til sektorpolitiske mål fremfor forretningsmessige mål.

Regjeringens strategi for næringsutvikling på Svalbard

Strategien fokuserer på de følgende punkten:

* Satsing på innovasjon og utvikling blant annet gjennom at Innovasjon Norge skal støtte flere prosjekter i regionen.

* Stanse useriøse aktører og arbeidslivskriminalitet, som har vært en utfordring særlig i det sesongbaserte reiselivet.

* Kartlegge reiselivet og utfordringer med økt cruiseturisme.

* Videreutvikle gruveselskapet Store Norske innen blant annet logistikk og turisme.

* Utnytte Svalbards potensial som testarena, på grunn av eksempelvis Longyearbyens beliggenhet, det isolerte samfunnet og de ekstreme værforholdene.

Kilde: Innovasjon og næringsutvikling på Svalbard

Departementet har derfor også betydelig definisjonsmakt med tanke på hva selskapet har lov til å gjøre.

Adm. direktør Jan Morten Ertsaas ved Store Norske Spitsbergen Kullkompani mener det er positivt at selskapet får mer frihet til videreutvikling.

VENTER BALANSE: Kullprisene har falt og produksjonen blir noe lavere enn i fjor, men gruvesjef Jan Morten Ertsaas tror Store Norske unngår underskudd i 2019. Foto: Privat

I fjor omsatte selskapet for 383 millioner kroner med et resultat før skatt på 53 millioner kroner. Rundt 40 millioner kroner av omsetningen, tilsvarende nær 15 prosent, kom i fjor fra virksomhet knyttet til logistikk og turisme.

– Hypotesen vår er at vi kan optimalisere både sikkerhet og kostnader i transport av varer til og fra Longyearbyen fordi vi er lokalisert nettopp her. Vi gjør allerede ganske mye knyttet til vareleveranser mot ekspedisjonscruise og logistikktjenester for det offentlige, lokalbefolkningen og næringslivet, sier han.

Samtidig har det både på grunn av den pågående ryddejobben ved gruveområdene Lunckefjell og Svea, samt restriksjoner fra eieren, vært satt av begrenset med kapasitet til å videreutvikle nye områder. Med presiseringen i den nye næringsstrategien vil dette arbeidet trappes opp, forsikrer han.

– Har dere tilstrekkelig med ressurser til å gjøre alt?

– Vi gjør mye av dette allerede i dag og ser for oss at vi skal utvikle oss i ønsket retning med innenfor de rammene vi har. Så får vi eventuelt gå til eier dersom det skulle oppstå muligheter som krever investeringskapital ut over det vi kan løfte. Vårt utgangspunkt er at våre virksomheter skal drives forretningsmessig og kostnadseffektivt.

Kan fortsatt bli kulldrift i 20 år

Ertsaas viser videre til at selskapet i dag har svært begrenset aktivitet rettet mot sluttkunder i reiselivsbransjen og at dette kan bli et potensielt vekstområde på sikt. I dag har seslskapet utelukkende kullutvinning fra gruve 7.

– Vi har utviklet gruve 3 som besøksgruve og tilbyr guidet omvisning, men det er typisk reiselivsoperatørene i Longyearbyen som selger turene. Vi er opptatt av å unngå lokal kannibalisme og ønsker ikke å frarøve andre aktører arbeidsplassene, sier han.

Finansavisen skrev tidligere i høst at Store Norske forbereder seg på gruvedrift ved Gruve 7 i 20 år til, noe som fortsatt ligger til grunn, ifølge Ertsaas.

– Det er riktig at vi basert på dagens uttak har ressurser til å drive i 20 år til, men 20 år er først og fremst satt av at det lokale kraftverket har en anslått levetid til 2038. Vi vet at det jobbes med alternative energiforsyningsløsninger og det er slett ikke sikkert at det vil være kullkraftverk på Svalbard i 20 år til, og i alle fall ikke med det samme forbruket som i dag, mener Store Norske-sjefen.

–Vi jobber derfor med å sikre lange avtaler for vårt høykvalitetskull som går til metallurgi og industriproduksjon i Europa, legger han til.

– Et dilemma

Thue i Nærings- og fiskeridepartementet viser til at det er Olje- og energidepartementet som undersøker hva slags energiforsyningsløsninger som kan erstattet kullkraften.

ØNSKER VIDEREUTVIKLING: Magnus Thue (H), statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet. Foto: Høyre

– Hvor godt samsvarer videreføringen av kullkraftverket med regjeringens klimapolitikk?

– Dette har vært et dilemma i mange år og det er fortsatt et arbeid som ikke er konkludert, sier statssekretæren, og legger til:

– Enn så lenge er det ikke avklart hva som skal erstatte dagens løsning med kullkraftverk.

Han legger til at ytterligere satsinger vil skje i tett samarbeid med departementet.

– Hvis selskapet skal engasjere seg i nye aktiviteter må det løftes for eieren, men hovedvirksomheten er i dag fortsatt drift av Gruve 7, understreker han.

Tilbake i pluss

Selv om det er de sektorpolitiske målene til staten som står høyest kunne Store Norske for første gang på flere år vise til en driftsmargin på nær 10 prosent i 2018.

– 2018 var et godt resultatmessig år til Gruve 7 å være, sier Ertsaas, som lister opp betydlig innhøsting, høye kullpriser og en sterk dollar som forklaring.

– I år har vi noe lavere kullpris og vi er i en fase hvor vi forbereder mer fremtidig produksjon. Vi venter å produsere 120.000 tonn kull i år, mot 160.000 tonn i fjor, noe som innebærer at vi resultatmessig går omtrent i balanse, sier han.

store norske
gruve
kull
ertsaas
svalbard
Nyheter
Reiseliv
Industri