– Det er et langt løp, men det positive er at verdiene er store. Forekomsten i Rogaland har en verdi på 300 milliarder kroner der den ligger. Det er rundt ti ganger så store verdier som det Nordic Mining og Nussir har, sier Gunnar Holen, gründer og norgessjef i Norge Mining.
Som sjef i CAR var Holen en gjenganger i Finansavisens spalter i årene frem til og med 2008.
Da tok finanskrisen knekken på meglerhuset, og gründereventyret endte i skifteretten.
Etter å ha hatt en mer anonym jobb som seniorrådgiver i ProCorp er Holen nå i gang med to nye gründerselskaper.
Mini-CV
Navn: Gunnar Holen (60).
Stilling: Gründer og norgessjef i Norge Mining. Daglig leder i Nordic Blue Crude.
Bakgrunn: Siviløkonom fra BI (1985). Ulike finans- og analytikerstillinger i Bergen Bank, RS Platou, Credit Agricole, Fearnley Fonds og Moe Securities (1985–2003). Gründer og adm. direktør i meglerhuset CAR (2003–08). Seniorrådgiver og partner i ProCorp (2008–15). Daglig leder i Nordic Blue Crude siden 2016. I tillegg norgessjef i Norge Mining siden august 2018.
Nordic Blue Crude skal starte produksjon av klimavennlig drivstoff, mens Norge Mining vil kartlegge og på sikt utvinne en forekomst av mineralene apatitt, ilmenitt og magnetitt.
Forekomsten ligger omtrent fire mil nordøst for Egersund. Tidligere har blant andre Hydro snust på muligheten for utvinning, men det er blitt med planene.
Treffer batteri-trend
Holen understreker at beløpet på 300 milliarder kroner er en rå, brutto verdiberegning basert på antatte ressurser.
– Spesielt grunnstoffet vanadium, som kan utvinnes av magnetitt, er kommersielt og miljømessig interessant. Vanadium har historisk vært brukt til å styrke stål, og nå er det blitt et sentralt grunnstoff i det grønne skiftet. Det kan gi bedre batterier enn litium, sier han.
Kinesiske Geely, som er stor eier i Volvo, og sveitsiske Belenos, som er et selskap i Swatch-gruppen, har kunngjort bygging av et testanlegg for batterier basert på vanadium.
Holen ble involvert i gruveprosjektet gjennom kontakt med Øyvind Standeren Pedersen, som har jobbet med flere gruveprosjekter i Norge.
– Jeg hadde møte med Øyvind første gang i 2007, da vi i CAR så på prosjekter han hadde den gangen, sier Holen.
Siden da har Holen og Standeren Pedersen holdt kontakt.
Internasjonale gruvetopper
Gjennom kontakter fra sitt tidligere virke i norsk og britisk finans har Holen fått med seg Oliver Baring, som tidligere har vært gruveansvarlig i den sveitsiske storbanken UBS Warburg og styreleder i gruveselskapet Mwana Africa.
I ressursgruppen og styret er det også flere personer med erfaring fra internasjonal gruveindustri:
* Bert Nacken har hatt ulike lederstillinger i BHP Billiton.
* Sveitseren Michael Wurmser har jobbet som rådgiver for flere gruveselskaper og banker i Asia, Midtøsten, Russland og USA.
* John David Vergopoulos har bakgrunn fra Deloitte, og har vært sjef og finansdirektør i flere børsnoterte selskaper.
Juridisk er Norge Mining et britisk PLC-selskap, som tilsvarer et norsk allmennaksjeselskap. Holen er daglig leder i det norske, heleide datterselskapet Teøk.
– Så langt har vi brukt et par titalls millioner kroner på kartlegging og planlegging, sier Holen.
– Styret og ledelsen har i overkant av 50 prosent av aksjene i selskapet. Ulike norske investorer har 25 prosent, og jeg har 6 prosent, sier han.
Selskapet ønsker imidlertid ikke å sende Finansavisen listen over aksjonærer.
– Realismen er stor
Holen regner med at det vil koste rundt 250 millioner kroner for å kartlegge området godt nok til å kunne starte mineralutvinning.
Han er også forberedt på et langt regulatorisk løp. Mineralselskapene Nordic Mining og Nussir har begge slåss mot byråkrati og miljøbevegelse i 10–15 år, og de har fortsatt ikke begynt selve utvinningen.
– Hva er realismen i prosjektet?
– Realismen er stor. Det vesentlige er at forekomsten er betydelig, og undersøkelsene vi har gjort så langt har vist høyere konsentrasjon av de interessante mineralene enn det NGU har funnet, sier Holen.
NGU står for Norges geologiske undersøkelse, og er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn og mineralressurser.
– Hvor skal den kvarte milliarden komme fra?
– Foreløpig har vi klart å finansiere oss bra med britisk og sveitsisk kapital. Akkurat hva kapitalkildene fremover blir, er foreløpig ikke avklart. Vi er ikke på kapitaljakt akkurat nå, og vi har midler til å gjennomføre neste del av prosjektet, som blir kjerneboringer. Selskapet er finansiert gjennom hele 2020, svarer han.
