For 22 år siden tok Jan Vindenes roret i et datterselskap i sin fars konsern. Så tok han på seg en kjeledress, tok kallenavnet Kjetting-Jan og er blitt motsvaret til Petter Stordalen. Men mannen har sterke prinsipper – og de går rett som det er på tvers av vanlig oppfatning.
– På Handelshøyskolen lærer studentene at man skal selge kundefordringene sine slik at man får man inn cash. Nei, det skal vi f... ikke gjøre. Jeg vil ikke ha et faktureringsselskap som voldtar kundene mine, sier Vindenes.
– Og ta alltid frakten selv, så har du kontroll på den, og kjøp i leverandørens valuta, så tar han ikke et påslag. Det er det motsatte av det de lærer på NHH, sier Vindenes.
Nå har han tatt turen til Oslo for å gjøre et nytt mediestunt i en podkast. Selvfølgelig har han kjørt de 489 kilometerne det er fra Sotra Anchor & Chains hovedkontor, i havgapet utenfor Bergen, til Oslo.
Har mannen bestemt seg, er det lite som tyder på at han ikke gjennomfører planen. Som da han satte opp sin egen restaurant midt under coronanedstengningen.
Kjetting-virksomheten han driver har i dag en omsetning på drøyt 100 millioner kroner, men det begrenser ikke Vindenes’ presseomtale. Mange kjenner ham kanskje best fra stuntet da han dumpet 25 tonn kjetting foran kemnerkontoret i Fjell kommune som en protest mot formuesskatten.
Selv mener han mediestuntene skyldes tilfeldigheter.
– Det begynte med at vi under Pokemon-feberen for en del år tilbake fant ut at vi skulle lage en Pokemon-statue. Da spilte vi inn en video og la den ut på internett.
Videoen ble mye delt, men da Reuters og et amerikansk selskap kjøpte den for å distribuere den videre, slo det virkelig an.
– Bare i Nederland hadde vi 100.000 seere første døgnet, og vi lå på førstesiden til Reddit. Videoen var gjengitt overalt; Afrika, Australia, Canada, Europa, Amerika, Chile, sier Vindenes.
Nesten rekord i fjor
Sotra Anchor & Chain er en del av konsernet Sotra Gruppen, som Vindenes’ far etablerte i 1980 og fortsatt er sjef for.
I oppstarten drev selskapet med skraphandel og verksted, men i dag inneholder det både handelsdrift, eiendomsforvaltning og verksteder med skipsreparasjoner og sveisevirksomhet.
Da Vindenes fikk ansvar som daglig leder i Sotra Anchor & Chain for over 20 år siden, hadde virksomheten noen få millioner i omsetning. I 2006 passerte selskapet en omsetning på 100 millioner kroner, men med 50 prosent av omsetningen knyttet til oljevirksomhet, har topplinjen fulgt svingningene i dette markedet.
– Kjettingdelen, som var ment å være liten, ble størst i omsetning, og jeg får nesten også si i omdømme, sier Vindenes med et smil.
Toppåret var i 2014 da Sotra Anchor & Chain omsatte for nær 115 millioner kroner. I 2018 lå driftsinntektene på 85 millioner, men i fjor nærmet Kjetting-Jan & Co. seg igjen sitt beste år, med en omsetning på 110 millioner.
Har aldri tapt penger
Men det viktigste; Sotra Anchor & Chain har alltid tjent penger, selv i perioder hvor hele bransjen har gått med tap.
De seneste årene har overskuddet ligget på mellom 3 og 13 millioner kroner. Fjorårets resultat er foreløpig ikke klart, men Vindenes sier det blir «hyggelig».
– 95 prosent av ordrene vinner vi i anbud hvor vi må være best på pris, og det er ikke der man tjener pengene. Pengene tjener man på resterende 5 prosent av ordrene, hvor man kommer i en situasjon der man har anledning til å ta mer. Da skal man ha vett til å ta betalt.
– Det er ikke viktig med høy omsetning, men det er viktig med gode kalkyler slik at man tjener penger. Vi utnytter mulighetene når mulighetene byr seg. Det bør flere bransjer gjøre, i stedet for å gi rabatt hele tiden.
Da den seneste krisen med coronavirus og kraftig fall i oljeprisen slo inn, ble Vindenes bekymret og tenkte på nedstenging og overlevelse.
– Men 2020 har gått over all forventning og vi har knalltall i forhold til det vi ventet i slutten av mars, sier Vindenes, som blant annet har sikret seg store ordrer på opplagsfortøyninger.
Han opplever konkurransen i «kjettingmarkedet» som intens, med forskjellige konkurrenter i de ulike segmentene havbruk, offshore og båter – både i Europa, Asia og Amerika. Noen av konkurrentene har milliardomsetning.
– Vi er i alle tre segmentene. Det er litt dyrere enn å spesialisere seg på ett, men samtidig har vi flere ben å stå på, samtidig som det er noen synergier mellom segmentene
Stoler på folk
Når Finansavisen treffer Vindenes, har han akkurat spilt inn en podkast sammen med Petter Stordalen og Per Valebrokk i Storm Communications. I studioet troppet han opp i den velkjente oransje kjeledressen og skipperluen.
Vindenes har selvsagt noe å si om hvordan Stordalen burde drive sine hoteller, for han liker ikke måten handel mellom folk gjøres på i dag.
– Skal du bo på hotell må du betale før du får bruke rommet. Hva er det for noe? Stoler de ikke på meg?
– Jeg blir fornærmet hver gang.
Vindenes liker derimot handelen han gjorde hos en sykkelforretning i Danmark for noen år siden. Han skulle kjøpe fire sykler for 8.500 kroner, men Visa-kortet virket ikke. Vindenes fikk likevel med seg syklene, med beskjed om at han bare kunne komme igjen neste dag og betale. Butikken noterte hverken navn eller nummer.
– Det er sånn det skal være, sier Vindenes, som selvsagt troppet opp igjen dagen etter og gjorde opp for seg.
Han lengter tilbake til tiden da han skulle kjøpe sin første movieboks – uten penger. Videomaskinen fikk han, men summen ble skrevet ned på en gul post-it-lapp og justert hver gang han betalte ned på maskinen.
– Jeg skriver ikke kontrakter. Noen av de beste avtalene jeg har inngått er gjort muntlig eller med et håndtrykk.
– Har du brent deg på det noen gang?
– Ja, men jeg mener det er slik man skal gjøre forretninger – man skal kunne stole på hverandre. Jeg vil heller tape en million enn å bryte en muntlig avtale, sier Vindenes, som er oppvokst på en plass hvor man ikke trengte å låse dørene om natten.
Formuesskatt gikk viralt
Vindenes’ samfunnsengasjement er bredt og stuntene mange.
Nylig la han ut en video om vindmøllene på Fitjar – nok en video som er blitt mye delt på sosiale medier. Det største stuntet hans er imidlertid det om formuesskatten. Da havnet Vindenes på TV2-nyhetene.
Den ble til og med vist på storskjerm for finanskomiteen på StortingetJan Vindenes
Han og kollegaene hadde funnet frem gammel, grov og rusten kjetting og skulle protestere mot nettopp formuesskatten. Selvsagt ringte de til TV2 for å spørre om de ville lage en reportasje.
Mens de ventet på at TV-teamet skulle dukke opp utenfor kemnerkontoret, laget de like godt sin egen video med mobilen. Det gikk flere dager før TV2 brukte sitt innslag, og det ble vist i kun 30 sekunder på nyhetene. Det var Vindenes skuffet over.
– Så da la vi ut vår egen video. Nå er den sett av 1,3 millioner, og den ble til og med vist på storskjerm for finanskomiteen på Stortinget, sier Vindenes.
Han besøkte selv Stortinget i den forbindelse, og møtte flere ledende politikere, deriblant Trond Giske.
– Men han fikk jo andre problemer enn kjetting og formuesskatt i fanget, sier Vindenes.
Råkjøret mot Giske ble for voldsomt, mener han.
– Så jeg sendte ham tre lykkekjettinger i posten og skrev at han måtte være sterk som kjetting. Uansett politisk ståsted synes jeg ikke man skal behandle hverandre på den måten.
– Fikk dere forresten noen problemer med kjettingstuntet?
– Vi måtte jo fjerne kjettingen, men vi fikk ingen problemer. Hun som eide grunnen kom forbi akkurat da vi var der, og lurte på hva vi holdt på med. Vi forklarte henne det, og spurte om vi skulle fjerne kjettingen eller hvor mye hun eventuelt skulle ha betalt.
«Den kan bare ligge. Jeg støtter dere,» var svaret hun ifølge Vindenes ga.
Størst av alt er ærligheten
At Vindenes jobber i farens konsern er til en viss grad tilfeldig.
Da han var ferdig i militæret, jobbet han som selger i et annet firma i halvannet år. Da en av de ansatte i farens firma sluttet, fikk han i 1992 tilbud om å begynne som juniorselger.
– Den første oppgaven jeg fikk av min far var å vaske vinduene. Skal jeg ikke selge, spurte jeg. Da han kom tilbake og så at jeg hadde vasket ferdig, sa han: Det er regel nummer én; når du får en oppgave så er det du som skal gjøre den. Var det meningen at andre skulle gjøre den hadde jeg sagt det.
– Dette bruker også jeg i dag når jeg ansetter folk. Det er en grunn til at du får oppgaven.
– Den andre leksjonen jeg fikk var at dersom du blir tatt i løgn, så er du ferdig. Man kan alltids gjøre feil, gjøre det dårlig, gå konkurs. Det er alltid mulig å komme tilbake. Men man må kunne stole på deg.
Sotra Anchor & Chain
