Veien fra underinvesteringer til superavkastning

2020-tallet kan bli overraskende lukrativt for norsk oljenæring. Det tilkjennegis av strukturelle underinvesteringer, kostnadslederskap for dypvannsolje og økt markedskonsentrasjon, skriver Dovre-forvalter Stig Myrseth. 

MOT BEDRE TIDER: Det er ingen naturlov at det er bedre å investere i soloppgangsnæringer enn dem som rir inn i solnedgangen, hevder Dovre-forvalter Stig Myrseth. Foto: NTB Scanpix
Industri

Det finnes mange eksempler på at sammenhengen mellom vekst og aksjeavkastning er svak. Det er ingen naturlov at det er bedre å investere i soloppgangsnæringer enn dem som rir inn i solnedgangen.

Bare spør aksjonærene i REC Silicon. Tross eksplosiv vekst i etterspørselen etter solpaneler og silisum, har bransjen slitt med vedvarende overkapasitet og pressede marginer grunnet en enda hurtigere økning i tilbudet.

Tilsvarende har tobakksprodusenter gjort det skarpt både lønnsomhets- og aksjekursmessig de seneste tiårene på tross av at kjederøykerne er en utdøende rase.

Kapitaltilgangen

En av de viktigste indikatorene for fremtidig bransjelønnsomhet er kapitaltilgangen. Penger er som gjødsel. Samler du det i en stor haug, så stinker det. Sprer du det utover, kan imidlertid midlene gjøre stor nytte for seg.

Problemet til solpanel- og silisumindustrien er en for stor tilgang på vekstkapital, noe som fører til at produksjonskapasiteten alltid ligger et hestehode foran etterspørselen.

Situasjonen var tilsvarende i Norges viktigste næring, oljeindustrien, fra 2010 til 2014. Alle skulle inn, og få brydde seg om løpende lønnsomhet. Produksjonsvekst og reserver var alt som telte.

Det underinvesteres

Etter 2014 har situasjonen blitt snudd på hodet, en trend som har forsterket seg etter coronautbruddet. Her kan nevnes at det i år vil bli installert 90 prosent færre juletrær offshore enn i toppåret 2013, mens investeringene i amerikansk skiferolje vil falle med over 60 prosent fra 2019 til 2020.

Drevet av økt miljøfokus synes trenden med underinvesteringer i olje og gass strukturell, og dette vil ventelig bane vei for et stramt marked på 2020-tallet, med vesentlig høyere kapitalavkastning. 

Fra 2021 vil non-OPEC-produksjonen, eksklusiv skiferolje, innlede et mangeårig fall som en følge av investeringsbremsen etter 2014.

IEA anslår at det globale oljeforbruket vil stige fra 100 millioner fat pr. dag i 2019 til 106 millioner i 2025. Slår dette til, vil verden være prisgitt OPEC og skiferolje for å møte den fremtidige etterspørselen.

Kostnadskurven

Dette bringer meg inn på kostnadskurven, hvor det har skjedd dramatiske omrokkeringer det seneste tiåret. Den gode nyheten for norsk oljenæring er at dypvannsolje nå er på bunn. Deretter følger konvensjonelle oljeprosjekter og så skiferolje, mens canadisk tjæresand topper listen.

For OPEC-landene er bildet mer komplisert ettersom produksjonskostnadene må justeres for overføringene til statskassen. 

Kartellet startet tiåret på bunnen av kurven, men ti år etterpå er landene på topp. Break-even-prisen for statsfinansene i OPEC under ett er nå på 80 dollar pr. fat.

Dette nivået kan selvsagt senkes om offentlige utgifter kuttes. Det er imidlertid lettere sagt enn gjort i diktaturer med svak legitimitet. Sjeikene i Gulfen har utvilsomt fått med seg hva som skjedde med de tidligere statslederne i Libya og Egypt.

Offshore slår skifer

Takket være ekstreme offshorekostnader var skifer tidligere mer lønnsomt enn dypvannsolje. Siden 2017 har imidlertid disse to segmentene byttet plass. Dette gjenspeiler et fortsatt fall i offshorekostnadene, mens produktiviteten til skifer har stagnert.

De seneste to årene har lengejustert produksjon pr. skiferbrønn tendert svakt nedover på tross av mer intensiv fracking samtidig som initielle fallrater i produksjonen har økt. Produksjonsfallet det første året for en skiferbrønn er typisk på 70 prosent.

Oligopol

Den tredje faktoren som peker mot økt lønnsomhet i norsk oljenæring, er konsolideringsgraden. På starten av 2010-tallet ville alle bli oljesjeiker, og sektoren ble tiltakende fragmentert.

Denne trenden har imidlertid blitt reversert etter 2014, og med unntak av skifer kvalifiserer nå bransjen til et oligopol på Herfindahl-Hirschman-indeksen. 

Ifølge læreboken skal lønnsomheten opp når konkurransen går ned.

Kanskje er det olje og gass vi skal leve av i Norge på 2020-tallet også?

Dovre-porteføljen

SelskapSist ukeAnbefaltTotalutvikling
UkensAnbefaltTotalt
Komplett Bank−2,7%08.05.202024,2%
Gentian Diagnostics−4,6%13.12.20195,1%
Zalaris2,1%14.02.2020−0,3%
NOFI−2,3%14.02.20205,0%
NRC Group−3,6%22.05.2020−4,1%
TietoEvry1,8%05.06.20201,2%
Kursene er satt fredag klokken 12..
Porteføljeavkastning sist uke:−1,5%
Hovedindeksen sist uke:−2,1%
Dovre-porteføljen hittil i år:−21,7%
Hovedindeksen i samme periode:−14,8%
Dovre-porteføljen i 2019:37,7%
Hovedindeksen i samme periode:17,4%
Dovre-porteføljen i 2017:42,3%
Hovedindeksen i samme periode:19,1%
I henhold til markedsmisbruksdirektivet kan mer informasjon om de omtalte selskapene fås ved å kontakte Dovre Forvaltning. Dovre Forvaltning er et forvaltningsselskap og kan ha posisjoner i omtalte selskaper på vegne av våre fond eller kunder.
Tom Hauglunds Hauglund-porteføljen erstattet Dovre-porteføljen i perioden juni til desember 2018.
dovre-porteføljen
stig myrseth
olje
Nyheter
Industri