Nel på vei ut av Norge

Hvis ikke myndighetene får ut fingeren og begynner å satse på grønn hydrogen, vil Nel vurdere å bygge sine neste fabrikker i utlandet.

PRESSER PÅ: – Når vi skal gjøre copy-paste av den linjen vi bygger på Herøya for å utvide produksjonen, må vi vurderer å gjøre det nærmere våre kunder, hvis det ikke eksisterer et hjemmemarked, sier Nel-sjef Jon André Løkke. IR-direktør Bjørn Simonsen (t.h.). Foto: Iván Kverme
Industri

Nels andre kvartal var preget av litt lavere omsetning enn ventet og en rekordsterk ordreinngang. Konsernsjef Jon André Løkke kunne onsdag også fortelle om betydelige fremskritt for den kommende fabrikken på Herøya.

Den første, nye produksjonslinjen av elektrolysører, som brukes til å splitte ut hydrogen fra vann ved hjelp av strøm, ventes å komme i testproduksjon om ett års tid. Nå viser det seg at produksjonskapasiteten der blir langt høyere enn de 360 megawattene (MW) selskapet tidligere har kommunisert.

– Våre medarbeidere har jobbet godt med å få til forbedringer. Enkelte prosesser er gjort bedre, mens andre er slått sammen. Gjennomløpstiden er blitt høyere slik at vi i dag er komfortable med å si at linjen vil ha en produksjonskapasitet på cirka 500 MW, sier Løkke.

Det er plass til fire produksjonslinjer på Herøya, slik at den totale produksjonskapasiteten der kan bli på hele 2 gigawatt. 

Men på presentasjonen kom det også frem at Løkke er både oppgitt og skuffet over manglende hydrogensatsing i Norge. Dermed kan den videre ekspansjonen, utover den første linjen, skje alle andre steder enn i Norge.

99 prosent eksport

– Regjeringens nye hydrogenstrategi fra juni var rett og slett skuffende. Den hadde ingen konkrete planer, og den støtter heller ikke en utrulling av infrastruktur for grønn hydrogenproduksjon, sa Løkke under presentasjonen.

– Hvis dette fortsetter, må Nel vurdere om vi skal flytte våre fabrikker eller gjennomføre ekspansjoner nærmere våre kunder. Det er konsekvensen, la han til.

Ifølge konsernsjefen eksporteres i dag 99 prosent av produksjon. Likevel mener han det var riktig å bygge den første nye produksjonslinjen i nettopp Norge.

– Det gjorde at vi fikk bedre kontroll på forbedringsarbeidet og teknologiutviklingen, sier han.

– Men det er mange som har argumentert for at vår første linje burde vært i USA, siden vår største kunde, Nikola, er der. Med tanke på fremtidige ekspansjoner er det naturlig å tenke seg at det skjer nærmere sluttkundene, enten i Sentral-Europa eller USA, eller begge steder.

 – Er det så stor forskjell på å ha produksjonen i Norge, Sverige eller Tyskland, hvis kundene ligger i Sentral-Europa?

– Myndigheter setter pris på at produksjonen ligger i nærheten av der installasjonen skal skje, ikke minst hvis midler skal bevilges for å utvikle et sluttmarked, sier Løkke.

– Jeg vil derfor snu det rundt. Det er masse incentiver for å bygge fabrikker rundt omkring i Europa siden det skaper arbeidsplasser. Hvis vi da i tillegg ender nærmere sluttkunden, vil det være naturlig å tenke seg at vi ekspandere andre steder.

Tung kjøttvekt

– Så etableringsstøtte er vel så viktig som hvor sluttmarkedet er?

– I det lengre bildet er sluttmarkedet viktigst, men her kan man lett se for seg «Ja takk, begge deler,» sier Løkke.

Løkke frykter at Norge vil bli akterutseilt innen hydrogen hvis ikke myndighetene innser at Norges kompetanse på området, samt tilgang på billig og fornybar energi, kan gi oss et stort konkurransefortrinn.

Kjøttvekta til norsk olje- og gassindustri er såpass betydelig at det er vanskelig for myndighetene å se i en annen retning
Jon André Løkke, Nel

Han mener derfor regjeringen snarest bør komme opp med konkrete målsetninger for hydrogendrevne ferger, hurtigbåter og lastebiler, og tidfeste en overgang til bruk av grønn hydrogen i produksjonen av ammoniakk, titaniumoksid, stål og sement.

– Er det gitt at det er hydrogen som er løsningen på alle disse områdene?

– Det finnes ikke én løsning, men i dag er det ingen andre måter å produsere for eksempel fornybar ammoniakk på enn å bruke grønn hydrogen. Det samme gjelder for titaniumoksid, stål og sement.

– Vi vet også at batterier fungerer bra på mange områder, som å kjøre lette biler over korte distanser. Men med en gang kjøretøyene blir tunge og distansen lengre, trenger man mer energi, og det betyr i dag hydrogen.

Han sier at resten av verden har skjønt dette, og at det i en rekke land derfor er satt igang enorme hydrogenprosjekter.

– Kjøttvekten til norsk olje- og gassindustri er såpass betydelig at det er vanskelig for myndighetene å se i en annen retning, sier Nel-sjefen.

Snakk om småpenger

Løkke kan fortelle om en enorm lokal interesse for å starte opp produksjon av grønn hydrogen rundt omkring i landet. Han etterlyser derfor at mandatet til Enova endres. 

– Enova kan foreløpig ikke støtte utrulling av infrastruktur og produksjonsanlegg for produksjon av grønn hydrogen. Det må til for at de mange entusiastene skal få litt drahjelp.

 – Og med drahjelp mener du økonomisk støtte?

– Ja, akkurat slik man har på installasjon av for eksempel hurtigladere. Enhver som installerer disse, kan søke om støtte.

– Vi hadde håpet at myndighetene hadde skjønt dette for lenge siden, fordi det er ikke snakk om store penger i disse coronatider. Dette er smuler sammenlignet med alle de midlene som er pøst ut på coronatiltak. Derfor må vi bli enda tydeligere på hvordan vi kommuniserer dette, sier Løkke.

Nel

(Mill. kr)2. kv./202. kv./19
Driftsinntekter149123
Driftsresultat−72−91
Resultat før skatt594−95
Resultat etter skatt596−93

 

nel
jon andré løkke
det grønne skiftet
Nyheter
Industri
Børs