Lars Aashammer i Biosirk har levert pene overskudd, men subsidierte konkurrenter truer

Biosirk er ett av de mest lønnsomme selskapene i Nortura-konsernet. Nå frykter Biosirk-sjefen at råstoffet kuppes av konkurrenter i en helt annen bransje.

KAN BLI PRISET UT: – Det spennende er hva som skjer på råvaresiden, sier Lars Aashammer, adm. direktør i Biosirk. Foto: Anders Horntvedt
Industri

HAMAR: Et fabrikkbygg syv kilometer nord for Hamar sentrum er siste reis for Dagros.

Biosirk er en bedrift som tar imot avskjær fra slakterier og skjærebedrifter, i tillegg til kassater, altså døde dyr fra bondegårder.

Dette biologiske materialet skal ikke brukes til menneskemat eller brukes direkte til dyrefôr: Det blir videreforedlet til proteinholdig kjøttbenmel og animalsk fett ved ett av selskapets tre anlegg, i tillegg til Hamar: Balsfjord i Troms, Grødaland på Jæren samt Mosvik, 12 mil nord for Trondheim.

– Alt kommer til nytte. De eneste overskuddsproduktene vi har, er vanndamp og varmeenergi som vi selger til Eidsiva Energi, sier Lars Aashammer (59), adm. direktør i Biosirk.

Proteinråstoffet brukes til annet husdyrfôr, mens risikoråstoff inngår i andre produkter som fyringsolje og sement.

33 millioner kroner i utbytte

Den virksomheten har selskapet de seneste årene tjent gode penger på. I flere år har Biosirk hatt høyere marginer enn Nortura, som er største eier i Biosirk.

I 2018 og 2019 betalte selskapet også ut til sammen 33 millioner kroner i utbytte.

– Veksten vi har hatt, skyldes dels volumvekst og dels en verdivekst på ferdigproduktene. Vi lagerfører ingenting. Alt blir solgt til den prisen vi blir enige med kjøperen om, sier Aashammer.

Vi har blant annet en biogassindustri med subsidier til langt opp i halsen
Lars Aashammer, adm. direktør i Biosirk

Kraftfôrprodusentene Felleskjøpet, Norgesfôr og Fiskaa Mølle er de største kjøperne av fett fra Biosirk.

Frykter råstoffmangel

Den største trusselen mot Biosirk, slik Aashammer ser det, er ikke manglende etterspørsel etter produktene, men manglende tilgang på råstoff.

– Det spennende er hva som skjer på råvaresiden. Vi har en høy andel faste kostnader, og da er du sårbar for svingninger. Spørsmålet er om det vil komme inn andre aktører som gir bedre betalt. Vi har blant annet en biogassindustri med subsidier til langt opp i halsen, sier Aashammer.

For planer om å bruke slakteriavfall som energikilde er det flere som har.

SISTE REIS FOR DAGROS: Biosirks fabrikkbygg ligger syv kilometer nord for Hamar sentrum. Foto: Anders Horntvedt

I Vindafjord, øst for Haugesund, jobber for eksempel selskapet Biovind med å etablere biogassfabrikk. Et fabrikkanlegg til mellom 100 og 180 millioner kroner skal gjøre slakteavfall og gjødsel fra lokale bønder om til drivstoff for lastebiler og trekkvogner i form av flytende gass.

– Vi hører stadig om ambisjoner at biodrivstoffproduksjonen skal økes, og at råstoffet skal være slakteriavfall. Men rundt 70 prosent av slakteriavfall og kassater i Norge blir allerede behandlet av Biosirk. Det finnes ikke store mengder slakteriavfall som destrueres til ingen nytte, sier Aashammer.

– Det innebærer at vi må fortelle om hva vi gjør. Vi er en del av den sirkulære økonomien, men problemet er at det er mer stas for en statsråd å kjøre søppelbil som drives av biogass enn å se at vi kverner opp døde kuer, sier Aashammer.

Ifølge Aashammer var det flere aktører i det norske markedet på 1990-tallet som behandlet råvarene på omtrent samme måte som Biosirk gjør i dag. 

Som følge av utbruddet av kugalskap i Europa, ønsket imidlertid norsk kjøttbransje å få kontroll over industrien. Det var i sin tid årsaken til opprettelsen av Biosirk, som tidligere het Norsk Protein.

Verdsatt til rundt 200 millioner kroner

I motsetning til hva som er vanlig i samvirkeeide selskaper, er et utenlandsk industrikonsern inne på eiersiden i Biosirk.

Daka Denmark, som driver med mye av det samme i Danmark og Sverige som Biosirk driver med i Norge, kom inn i 2016. 

Da kjøpte danskene 10 prosent av aksjene for rundt 20 millioner kroner, altså med en implisitt verdsettelse av Biosirk på rundt 200 millioner kroner.

Nortura

(Mill. kr)20192018
Driftsinntekter2372823449
Driftsresultat19788
Resultat før skatt11026
Årsresultat991

– Det har vært en stor fordel for Biosirk fordi det gir oss større innsikt og tilgang til det internasjonale eksportmarkedet for sluttproduktene våre. Daka har overtatt vår salgsfunksjon på eksport, sier Aashammer.

Biosirk

(Mill. kr)20192018
Driftsinntekter408,9383,1
Driftsresultat41,224,7
Resultat før skatt39,524,4
Årsresultat30,918,1
Eiere: Nortura (67 %), Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund (23 %), Daka Denmark (10 %).

Daka Denmark er en del av det internasjonale Saria-konsernet, og produserer ingredienser til dyrefôr, akvakultur, industrielle formål, energisektoren og landbrukssektoren.

– Kan det bli aktuelt å selge mer til Daka eller å ekspandere internasjonalt?

– Det tviler jeg på. Det har ikke Nortura tradisjon for, svarer Aashammer.

biosirk
nortura
lars aashammer
Nyheter
Industri