Utbyttekranen stenges

Kraftig resultatfall og store, grønne investeringer fremover gjør at Norske Skog ikke vil betale utbytter de neste tre–fire årene, ifølge konsernsjef Sven Ombudstvedt.

KREVENDE TIDER: Norske Skog-sjef Sven Ombudstvedt opplevde et EBITDA-fall på 1,2 milliarder kroner i 2020. Foto: Eivind Yggeseth
Industri

Da Norske Skog  kom tilbake på Oslo Børs høsten 2019, sa konsernsjef Sven Ombudstvedt at målet var å bli en utbyttemaskin.

«Nå er vi i en situasjon hvor vi genererer mye kontanter, og vi kommer til å betale ut et godt utbytte,» sa han Finansavisen.

Heller ikke da Ombudstvedt i fjor sommer presenterte planene om å gå over til produksjon av emballasjepapp i Østerrike og Frankrike, noe som krever investeringer på 3,7 milliarder kroner, ble utbyttekranen stengt.

«Vår utbyttepolitikk endres ikke,» sa han, og la til:

«Vi vil fortsette å dele ut utbytter, men det er også viktig for oss å vokse. Vår papirproduksjon i dag opplever fallende etterspørsel. Det er derfor viktig at vi investerer i et nytt marked med vekst.»

Tre–fire år

Men da Norske Skog i midten av januar hentet 400 millioner kroner i en emisjon, lå det i kortene at årets utbytte ville forsvinne. Det ble også bekreftet da papirprodusenten la frem fjerdekvartalstall torsdag.

«På grunn av selskapets pågående strategiske utvikling, har styret besluttet å ikke foreslå overfor generalforsamlingen utbytte for 2020,» skriver Norske Skog i en børsmelding.

– Det er et klart skifte i selskapets strategi fra utbytte til vekst, noe alle trolig skjønner at vi må gjøre. Coronakrisen satte fortgang på denne endringen, sier Ombudstvedt.

Han viser til at pandemien førte til et brått fall i papiretterspørselen, og dermed også inntjeningen.

– Litt forenklet akselererte coronakrisen nedgangen i våre tradisjonelle markeder. I fjor falt salget med cirka 20 prosent, mens vi hadde beregnet en nedgang på 5 prosent. Fire års volumnedgang forsvant med andre ord på på ett år, sier Ombudstedt.

Denne salgssvikten bidro til at driftsresultatet før av- og nedskrivninger (EBITDA) stupte fra 1,9 milliarder kroner i 2019 til 736 millioner i fjor.

– Våre aksjonærer kan ikke regne med at det kommer utbytter før emballasjeprosjektet er gjennomført. Produksjonen av emballasje skal bygges opp i 2023 og 2024, så det blir antageligvis tre til fire år uten utbytter.

Prisoppgang

Til tross for et elendig papirmarked, ser Norske Skog-sjefen noen lyspunkter.

I fjerde kvartal var salgsvolumene litt høyere enn i tredje kvartal, og det førte til at EBITDA doblet seg til 146 millioner kroner sammenlignet med tredje kvartal.

I det asiatiske markedet har dessuten papirprisene kommet betydelig opp fra bunnen i fjor.

– Vi ser den samme utviklingen i Nord-Amerika, og forventer at det også vil skje i Europa, sier han.

– Første halvår blir uansett krevende, men vi håper at det bare blir fem coronakvartaler, tre i fjor og to i år. Da bør vi se en bedring i andre halvår. Vi legger opp til at volumene i 2021 vil bli omtrent de samme som i 2020, men vi kan fort få en svak positiv utvikling.

Store nedskrivninger

I fjerde kvartal ble bunnlinjen betydelig påvirket av store nedskrivninger, der mesteparten stammer fra de lave kraftprisene som reduserer verdien av Norske Skogs lange kraftkontrakter.

Kraftnedskrivningene var på hele 1,1 milliarder kroner. 

I tillegg ble fabrikkene ved Boyer, Saugbrugs og Skogn skrevet ned med 258 millioner kroner. Disse nedskrivningene har imidlertid ingen kontanteffekt.

Ved utgangen av fjoråret hadde Norske Skog en netto rentebærende gjeld på 725 millioner kroner, som er nesten 200 millioner kroner mindre enn for ett år siden. I tillegg hentet selskapet nylig 400 millioner kroner.

Torsdag ettermiddag var Norske Skog-aksjen opp 2,9 prosent til 31,80 kroner.

Norske Skog

(Mill. kr)4. kv./204. kv./19
Driftsinntekter2 4763 344
Driftsresultat−1 276−117
Resultat før skatt−1 221−175
Resultat etter skatt−1 363−158