KjøpLogg inn

Satser 150 millioner i Ukraina

Mens krigen truer i Ukraina, satser industriinvestor Roar Paulsrud 150 millioner kroner i landet. – Vi er i sterkt vekst i Øst-Europa, sier han.

Publisert 3. jan. 2022 kl. 18.57
Oppdatert 5. jan. 2022 klokken 11.24
Lesetid: 6 minutter
Artikkellengde er 1311 ord
SATSER TUNGT I ØST: – Vi er i sluttfasen med å overta 250.000 mål skog i Russland, og vi er i ferd med å investere 150 millioner kroner i nye siloer og korntørker i Ukraina, sier industriinvestor Roar Paulsrud. Foto: Anders Horntvedt

HOKKSUND: – Vi er i sterk vekst i Øst-Europa. Vi er i sluttfasen med å overta 250.000 mål skog i Russland, og vi er i ferd med å investere 150 millioner kroner i nye siloer og korntørker i Ukraina. Vi er på topp fem av de største distribusjonsselskapene for innsatsfaktorer for landbruk i Ukraina, sier Roar Paulsrud (61), gründer og hovedeier av et industri- og landbrukskonsern han rett og slett kaller Roar Paulsrud-gruppen.

Av utdannelse kan Paulsrud kun skilte med tre dager på videregående skole, men østfoldingen eier i dag virksomheter med 500 ansatte og en samlet omsetning på rundt 1,2 milliarder kroner i 2021.

Finansavisen møter ham ved daggry på bokpapirfabrikken Hellefoss Paper. Han har startet dagen i Råde i Østfold, omtrent halvannen times kjøring unna.

Paulsrud var del av en eiergruppering som kjøpte Hellefoss Paper første gang fra Borregaard   i 2004.

Etter en konkurs i 2013 kjøpte han innmaten i boet sammen med investeringsselskapet Brinkbygg, og de seneste årene har bokpapirmarkedet vært god business.

100 prosent av produksjonen går til eksport. De viktigste kundene befinner seg i dag i Europa, men selskapet har også salg til land i Asia, Afrika og Latin-Amerika.

– Det må gjøres betydelige miljøinvesteringer i både Hellefoss og Vafos, som totalt beløper seg til 120 millioner kroner. En betydelig del av dem ble tatt i 2021, men i beste fall er miljøeffektene minimale, sier Paulsrud.

DRIVER I FIRE LAND: Roar Paulsrud forvalter flere hundre tusen mål skogeiendom i Russland og Baltikum, samt en jordbrukseiendom i Ukraina på hele 150.000 mål. Foto: Anders Horntvedt

Roar Paulsrud AS

(Mill. kr) 2021 (prognose) 2020
Driftsinntekter 1200 579,7
Driftsresultat - 101,4
Resultat før skatt 70 44,1
Årsresultat - 39,8
Eier: Roar Paulsrud.

– Vanvittige muligheter

Solen gryr imidlertid i øst, og det er også i den himmelretningen ser Paulsrud de største økonomiske mulighetene.

Paulsrud forvalter flere hundre tusen mål skogeiendom i Russland og Baltikum, samt en jordbrukseiendom i Ukraina på hele 150.000 mål.

– Ukraina er et fantastisk land med vanvittige muligheter. Det blir holdt tilbake av korrupsjon, som er den største kreftsvulsten et land kan få. Skal du holde på i Russland og Ukraina må du holde deg unna den slags. Vi tror på å gi folk tillit, og ikke å betale en krone i korrupsjon. Det tar tid, men hvis du er tålmodig så funker det, sier Paulsrud.

Nå bygger konsernet tørke og lager for tørking og oppbevaring av kornprodukter, både for internt bruk og for salg av tjenester til eksterne.

Anlegget bygges i Zhytomyr-regionen, omtrent 120 kilometer vest for Kiev. Anlegget skal tas i bruk i slutten av 2022.

Paulsrud har ikke selv møtt Russlands president Vladimir Putin, men indirekte har han fått drahjelp fra Kreml.

– I forbindelse med et stort prosjekt vi hadde gående i Russland for noen år tilbake, møtte prosjektgruppen Putin ved to anledninger. For å få fremdrift i prosjektet ga Putin en resolusjon som ga prosjektet prioritet. Det medførte at stort sett alle dører sto åpne, sier han.

– Tror du Putin kommer til å invadere Ukraina?

– Når man arbeider i disse landene, er man helt avhengig av å være politisk uavhengig, så det er umulig for meg å mene noe om det, svarer Paulsrud.

– Men et land som Russland trenger en sterk leder, legger han til.

BOKPAPIRFABRIKK: Hellefoss Paper produserer papir til eksportmarkeder i Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika. Foto: Anders Horntvedt

– Utenfor bankenes komfortsone

Omsetningen i Roar Paulsrud-konsernet ble omtrent doblet fra 2020 til 2021. Det skyldes dels økte priser og økt volum i Hellefoss og søsterfabrikken Vafos utenfor Kragerø, og dels skyldes det integrasjon av konsernet LLC Nor-Est Agro.

– Jeg er veldig forsiktig med ikke å få voksesmerter, siden vi finansierer alt med egenkapital. Det er vanskelig å få banklån til det jeg driver med. Så langt har det vært utenfor bankenes komfortsone, sier han.

Ved utgangen av 2020 hadde konsernet rundt 300 millioner kroner i gjeld. 280 av dem er leverandørgjeld og kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner.

Han anslår at rundt 60 prosent av virksomheten i konsernet nå foregår i Øst-Europa.

I høst var han flere turer i Ukraina og Baltikum.

Da pandemien var på sitt verste våren 2020, var han helt avhengig av å stole på lokalt ansatte.

– Det nytter ikke å drive fjernstyring. Du er nødt til å stole på folk. Prøver du å ta snarveier i forhold til myndigheter har du lagt grunnlaget for din egen undergang, sier han.

STOR I ØST: Roar Paulsrud forvalter en jordbrukseiendom i Ukraina på hele 150.000 mål. Foto: Roar Paulsrud AS

– Eneste som var gal nok

Opprinnelsen til den norske delen av konsernet var Larvik Cell, som han i 1999 kjøpte fra Treschow-Fritzøe sammen med Terje Haglund, Paulsruds venn og kompanjong i rundt 20 år.

Haglund eide store andeler i svensk og tysk papirindustri, men døde i juli 2021, 64 år gammel.

– Jeg kjente ikke Terje fra før, men fikk høre at han var den eneste i verden som var gal nok og risikovillig nok til å kjøpe gammel, norsk treforedlingsindustri sammen med meg. Vi fikk prospektet på en torsdag og overtok fabrikken mandagen etter, sier Paulsrud.

De kommende årene viste Larvik Cell seg å være en gullgruve.

– Vi tjente over 10 millioner kroner i måneden en periode, sier Paulsrud.

– Det har ballet på seg

Allerede åtte år tidligere hadde Paulsrud begynt med investeringer i Estland.

Via et industrioppkjøp i Danmark økte eksponeringen litt etter litt mot treforedlingsindustri, skogbruk og landbruk i øst.

Paulsruds interesse for det tidligere Sovjetunionen ble vekket under den kalde krigen.

– På 1970- og 1980-tallet ble vi fortalt at Østblokken var den store, stygge ulven. Folkene ble satt opp mot hverandre, men etter hvert fikk jeg kontakt østover, og jeg så hvor utrolig mye bra mennesker det var der. Etter hvert har det bare ballet på seg, sier Paulsrud.

I dag har konsernet forretningsadresse ipå Råde. Paulsrud er samboer med Janne, og har døtrene Marita og Susanne på 36 og 37 år, begge sysselsatt utenfor konsernet.

Når han er på veien i Norge kjører han en 24 år gammel Volvo V70 med bensinmotor og bikkjene baki. Det er to Kaiser og Kompis, to engelske settere.

– Veien er blitt litt til etter hvert som den er blitt gått, uten noe klart mål eller mening. Det starter med at du treffer folk. Man begynner å snakke sammen, og så plukker du opp ett og annet på veien, og dermed er knoppskytingen i gang, sier han.

– Men det er to ting jeg ikke investerer i. Aksjemarkedet og eiendom utenom det som trengs for å drive virksomheten. Jeg er helt uinteressert i børsen, sier han.

– STERK VEKST: Rundt 60 prosent av virksomheten foregår i Øst-Europa. Foto: Roar Paulsrud AS

– Det er helt galskap

– Hvordan påvirkes konsernet av høye strøm- og råvarepriser?

– Stort sett positivt, men det er helt galskap, den situasjonen markedene er kommet i. I Ukraina får vi tre ganger så høye priser som ellers på hvete, soya og solsikker.

– Innenfor bokpapir er det budkrig på produktene våre, og fabrikken kjører det remmer og tøy kan holde. Strømprisene er sikret på fornuftige nivåer, så vi er heldige sånn.

– Men jeg er bekymret for at tiden med rimelig energi i Norge er forbi, i hvert fall de kommende ti årene. Når man kommer i en situasjon der vanlige barnefamilier og eldre nesten ikke har råd til å bruke strøm, rører man ved sterke krefter. Man kan i hvert fall miste motivasjonen for å gjennomføre det grønne skiftet, sier han.

– I den takten vi nå tapper magasinene og eksporterer energi, er det stor sannsynlighet for at vi går tom for vann, og dermed energi, i begynnelsen av april. Det gjør oss svært betenkt. Energimarkedet er den største trusselen for norsk industri fremover, legger han til.

BEKYMRET: – Når man kommer i en situasjon der vanlige barnefamilier og eldre nesten ikke har råd til å bruke strøm, rører man ved sterke krefter, sier Roar Paulsrud. Foto: Anders Horntvedt