Et åpenbart problem med referanser er at de vanligvis er foreslått av søkeren selv, skriver professor ved Institutt for ledelse og organisasjon Linda Lai ved Handelshøyskolen BI i BI Business Review.Hun forteller at de som sier ja til å være referanse, vanligvis vil oppleve det som en implisitt, psykologisk kontrakt om å gi en fordelaktig vurdering. Et annet problem er at mange referanser ikke kjenner vedkommende særlig godt. Mange ledere ser bare en liten del av det en medarbeider gjør. Og medarbeidere oppfører seg ofte annerledes når lederen er til stede enn ellers. En nyere studie viser ifølge Lai at ledere har en tendens til å vurdere en medarbeiders personlighet mer positivt når de er referanse enn når de vurderer medarbeideren helt ærlig og uavhengig av et jobbønske.For at referanser skal ha noen reell tilleggsverdi, mener professoren at de bør kunne hentes inn fra hvem som helst som kandidaten har jobbet med tidligere. Utvalget som gjøres bør være mest mulig bredt, råder Lai. Jobbsøkere bør derfor kunne bes om å oppgi navn på sine tidligere ledere, nære kolleger og samarbeidspartnere, som det kan velges fra.