Oslo kommune betaler tilbake eiendomsskatten med forskjellige renter

Oslo kommune må tilbakebetale eiendomsskatten som borgerne har innbetalt. Men hvorfor får borgerne så lite renter?

Etter at forsommerens dom fra Høyesterett fastslo at Oslo kommune ikke hadde utskrevet eiendomsskatt for 2016 på riktig måte og derfor måtte tilbakebetale den, har alle som hadde betalt den utskrevne eiendomsskatt for 2016 fått brev fra kemneren i kommunen om tilbakebetaling. Foto: NTB Scanpix

Advokat/partner Per P. Hodneland, Bing Hodneland advokatselskap DA. Her skriver han om hvordan renten på den eiendomsskatten Oslo kommune skal betale tilbake falt fra 6,0 prosent til 0,5 prosent. Foto: Bing Hodneland advokatselskap

Selv en kommune betaler tilbake uriktig krevet beløp.

Staten gir, kommunen beholder og du får (nesten) ingenting. Denne artikkelen handler om hvordan en lovendring kan bli til – at Finansdepartementet får Stortinget til å endre en lov som er gunstig for innbyggerne til det omvendte, uten å fortelle Stortinget hva som er den vesentligste konsekvensen for innbyggerne av endringen. Og – at du som borger likevel neppe kan kreve høyere rente.

Etter at forsommerens dom fra Høyesterett fastslo at Oslo kommune ikke hadde utskrevet eiendomsskatt for 2016 på riktig måte og derfor måtte tilbakebetale den, har alle som hadde betalt den utskrevne eiendomsskatt for 2016 fått brev fra kemneren i kommunen om tilbakebetaling. 

Det fremgår av brevet at rentegodtgjørelsen for det du da var blitt krevet for og hadde betalt i 2016 har gått ned fra 6,0% for 2016 til 0,5% i 2017 og 2018 og så 0,75% i 2019.

Hvordan og hvorfor gikk rentenivået ned med 5,5% fra 2016 til 2017? Velger vi til sammenligning utviklingen i NIBOR 3 mnd renten var den 1,03% i slutten av juni 2016 og 0,84% i juni 2017, med andre ord ikke tilsvarende dramatiske nedgang.

Lovendringen og dens begrunnelse

Renteendringen fra 6,0% i 2016 til 0,5% skjedde etter en lovendring. Rentesatsen – de 6% i 2016 – ble bestemt av Regjeringen («Kongen i statsråd») hvert år regjeringen eventuelt ville endre renten. Hvert enkelt år ville da rentesatsen være politisk bestemt, dersom den skulle endres fra året før.

Finansdepartementet fant det åpenbart upraktisk å plage Regjeringen med politisk behandling av rentesatsen, og skriver dette som begrunnelse for en lov- og forskriftsendring:

«Eigedomsskattelova § 26 fastsetter at det av eiendomsskatt som blir betalt for sent, eller som blir betalt tilbake, skal svares renter i samsvar med regler som Kongen gir. 

I forskrift fastsatt ved kgl.res. 18. desember 1987 nr. 977 § 2 er det fastsatt at det av eiendomsskatt til kommunene som blir betalt tilbake, skal svares rente med seks prosent for hvert år, regnet fra betalingsdagen og til skatten blir betalt tilbake. Rentesatsen på seks prosent har stått uendret i lang tid. 

Slik ble 6,0 til 0,5

Finansdepartementet mener det er naturlig å se rentesatsen i sammenheng med satsene for rentegodtgjørelse for vanlig skatt, og foreslår at rentesatsen endres slik at den tilsvarer den pengepolitiske styringsrenten slik denne er fastsatt av Norges Bank per 1. januar det aktuelle året. Med en slik regel vil bestemmelsen bli mer robust ved at den bedre vil tilpasses den løpende renteutviklingen i samfunnet. 

Departementet foreslår samtidig å endre eigedomsskattelova § 26 slik at myndigheten til å fastsette forskrift om renter flyttes fra Kongen til departementet. Departementet viser til forslag til endringer i eigedomsskattelova § 26 og i forskrift 18. desember 1987 nr. 977 om rentegodtgjersle når eigedomsskatt vert innbetalt for seint eller betalt attende § 2.»

Finansdepartementet fant da åpenbart at det heller ikke var nødvendig å plage lovgiver (= Stortinget) med å gjøre oppmerksom på at lovendringen ville medføre at de 6,0% i tilbakebetalingsrente med ett med endret til da 0,5%. 

Med slike departementer er det en krevende sport å være stortingsrepresentant.

Artikkel av: Advokat/partner Per P. Hodneland, Bing Hodneland advokatselskap i Bing Hodneland advokatselskap DA.