<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

90 naboer i Holmenkollen kranglet om «en vegg av trær» som hindret utsikt. Ny dom lar trærne stå

90 naboer i Holmenkollen klaget over en grønn vegg av trær som hindret utsikt til byen og fjorden. Men eieren av tomten nektet å felle dem. Borgarting lagmannsrett lar trærne stå i fred.

Publisert 9. des. 2019
Oppdatert 10. des. 2019
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 486 ord
lead
NEDRE HOLMENKOLLEN: Problemområdet ligger ved foten av Holmenkollen, ved Gressbanen, som man ser i forgrunnen på bildet. Foto: Iván Kverme
NEDRE HOLMENKOLLEN: Problemområdet ligger ved foten av Holmenkollen, ved Gressbanen, som man ser i forgrunnen på bildet. Foto: Iván Kverme

Det er nesten ikke grenser for hva naboer kan krangle om, og mange saker om trær ender i retten.

En av de mest kjente sakene gjaldt en mann som hugget ned 14 trær på naboens eiendom, og så skrøt av flott utsikt i salgsannonsen. Han fikk en bot på mange hundre tusen kroner.

Uenig med sameiet

I konflikten i Holmenkollen i Oslo, som nylig var oppe for lagmannsretten, er det foreløpig ikke felt noen trær.

Men det har vært langvarig bråk mellom 90 deltagere i et sameie og eieren av nabotomten, som ikke vil felle trærne som står på hennes område.

Fra eiendomsgrensen og ned til bolighuset hennes har hun mange løvtrær av ulike slag, med varierende høyde og alder. De fleste står bak huset, og det er disse det krangles om.

Hvis alle skal ha utsikt, så blir det ikke mange trær igjen

Sameiet mener at trærne fratar dem utsikt til byen og fjorden. De mener at det fremstår som «en grønn vegg» om sommeren.

De tilbød seg derfor å betale for hugst, felling og bortkjøring, men fikk nei.

Nå har Borgarting lagmannsrett slått fast at trærne ikke skal røres.

Det skjedde etter at Oslo tingrett mente at trærne måtte beskjæres slik at ingen av dem var høyere enn tre meter over husmønet. Den gangen ble eieren også dømt til å dekke sameiets saksomkostninger.

Men i lagmannsretten snudde det.

Foto: NTB Scanpix

– Fornøyd

– Eieren at tomten med trærne er glad for resultatet i Borgarting lagmannsrett, sier advokat Morten Stang, som hadde saken for kvinnen som nå vant.

Foreløpig er det uklart om dommen vil bli anket til Høyesterett.

Det er to regelverk som styrer mye i slike saker: Småhusplanen, som verner trær av en viss størrelse og omkrets, og naboloven, som gjelder de øvrige trærne.

Det er mange som glemmer småhusplanen og hvordan den kan få stor betydning.

Man kan få dispensasjon, men det fikk de ikke her.

Sameiet klaget til fylkesmannen, men fikk ikke gjennomslag.

– Ikke felle

Lagmannsretten mener at de ti trærne, som er vernet etter småhusplanen, ikke kan kreves felt eller toppet. Det dreier seg om osp, bjerk og selje, der det høyeste treet er rundt 24 meter.

Naboloven sier at heller ikke de trærne med stammeomkrets under 90 centimeter skal fjernes. Alle må stå. Det dreier seg om 40 trær i alt.

En som kjenner denne typen saker godt, sier det slik:

Mange vil ha utsikt. Men i Oslo kommer det stadig flere boliger, og hvis alle skal ha utsikt, så blir det ikke mange trær igjen. Dessuten er det et annet moment: Nemlig at trærne «alltid» har vært der.

I denne saken er trærne også med på å sikre dreneringen i grunnen.

– Dessverre er det etter hvert for mye vann flere steder i Oslo.

Finansavisen lyktes dessverre ikke med å innhente en kommentar fra sameiet eller deres advokat.