Reglene om varsling kom inn i arbeidsmiljøloven i 2006, og har vært gjennom flere endringer siden. I juni i år ble flere viktige lovendringer vedtatt – og disse trer i kraft fra 1. januar 2020.
Varsling er en lovfestet rett for ansatte og tredjemenn til å si fra om kritikkverdige forhold ved en virksomhet.
– Klare, positive sider
Arbeidsmiljøloven fastslår allerede sterke rettigheter for varslere av uregelmessigheter, i den grad varslingen er gjort på en lojal måte innenfor de reglene som er fastslått.
Varslingen kan gjelde diskriminering og arbeidsrettslige forhold, men også økonomiske uregelmessigheter som korrupsjon, underslag og sosial dumping.
– Varsling har klare positive sider ved at lovstridige forhold i næringslivet avdekkes, og vil virke disiplinerende på næringslivet fordi man vet at det kan komme klager om man opererer på siden av loven, sier leder av EY Law, advokat Joakim Marstrander, til Finansavisen.
– Ingenting å frykte
Han ønsker reglene velkommen.
– Næringslivet har ingenting å frykte. Tvert imot er det også i næringslivets interesse at ureglementerte forhold i virksomheten avdekkes, så lenge dette skjer gjennom formelle kanaler og ikke som lekkasjer til media eller i kommentarfelt på sosiale medier, fortsetter advokaten.
Det nye i loven er at det skal defineres hva som skal regnes som kritikkverdige forhold det kan varsles om. Dette er bestemt som forhold der det er fare for liv, helse, klima, miljø, økonomisk kriminalitet, myndighetsmisbruk, arbeidsmiljø og persondata.
– Dette er kritikkverdige forhold som også den enkelte bedrift ønsker å avdekke, understreker Marstrander.
Plikt til å følge opp
Virksomheten vil med de nye reglene være pliktig til å følge opp et varsel innen rimelig tid og sørge for at tilstrekkelige undersøkelser blir gjort. Alle bedrifter med over ti ansatte plikter å etablere en formell varslingskanal.
- Det bør etableres en digital og kryptert varslingskanal. Dette vil sikre at opplysninger blir behandlet på en sikker og riktig måte, slik at beskyldningene for eksempel ikke kommer på avveie, sier EY-advokaten.
Han mener det er svært viktig at slike saker ikke flyter tilfeldig i systemet og at slike saker ikke bør behandles manuelt.
– Ved digitalisering og automatisk kanalisering dit informasjonen skal undersøkes, unngår man sladder, forsnakkelser, og tap av omdømme for virksomheten, varsleren – og ikke minst den det blir varslet om, fortsetter Marstrander.
Øker erstatning
Videre vil virksomheten ha plikt til å verne varsleren, og erstatning for gjengjeldelse skal økes ved at man fra nyttår også skal kunne få erstatning for tort og svie ved slike gjengjeldelser.
Utvidede rettigheter til erstatning ble også trukket frem av Nordeas forbrukerøkonom Derya Incedursun etter hennes gjennomgang av de nye reglene.
Flere får rett til å varsle
Tidligere var det bare ansatte i virksomheten som var vernet av varslingsreglene. Nå utvides kretsen av dem som er beskyttet også til å omfatte innleide konsulenter, traineer og studenter som har leseplass.
For å understreke betydningen av varslingsvernet, har regjeringen ifølge Marstrander foreslått å innta i formålsbestemmelsen at det skal legges til rette for et godt ytringsklima.
– Også dette taler for at alle virksomheter snarest bør innføre en digital løsning der de ansatte kan ytre seg anonymt og kryptert om det de har på hjertet, avslutter Marstrander.
