Snart kan Disney-skattene bli allemannseie

1. januar 2020 vil en ny samling med tidligere opphavsrettslig beskyttede åndsverk «falle i det fri». Men hvor fri er egentlig adgangen til å bruke slike verk?

OPPHAVSRETT: Den 1. januar 2020 vil verk fra kunstnere som gikk bort i 1949 falle i det fri – og slik vil det fortsette hvert år. For Star Wars er det ikke noe tema på lenge enda. Foto: Amy Sussman
Jus

Av: Advokatfullmektig Christoffer Johnsen og advokat Christian With i Bing Hodneland advokatselskap

Reglene om opphavsrett tar sikte på å ivareta en rimelig balanse mellom rettighetshavernes interesser på den ene siden, og allmenhetens interesser på den andre siden. Dette er bl.a. gjennomført ved at opphavere får en tidsbegrenset, økonomisk enerett til å utnytte sine åndsverk, men at allmenheten fritt kan benytte åndsverket så snart vernetiden er utløpt.

OPPHAVSRETT: Advokatfullmektig Christoffer Johnsen og advokat Christian With i Bing Hodneland advokatselskap DA skriver her om hvor fri adgang man har til å benytte seg av åndsverk som ikke lenger beskyttes av opphavsretten. Foto: Selskapet

Vernetiden i Norge

I Norge, som i de fleste andre europeiske land, er vernetiden for åndsverk 70 år etter utløpet av opphaverens dødsår. Etter utløpet av vernetiden sies det gjerne at verkene har «falt i det fri», eller på engelsk; blitt en del av «the public domain».

Åndsverk av flere av Norges største kunstnere er blitt en del av det åndelige felleseie de siste årene. Dette gjelder for eksempel Emmanuel Vigeland (fra 1. januar 2014) og Edvard Munch (fra 1. januar 2015). Den 1. januar 2020 vil verk fra kunstnere som gikk bort i 1949 falle i det fri – og slik vil det fortsette hvert år.

Innebærer dette at slike verk fritt kan utnyttes på enhver tenkelig måte?

Pride and Prejudice and Zombies

Så lenge vernetiden løper, vil åndsverk også være beskyttet av det som kalles «ideelle rettigheter». Dette innebærer bl.a. at en opphaver kan motsette seg endringer i verkene og bruk som er krenkende for verket eller opphaverens anseelse. De ideelle rettighetene utløper imidlertid på samme tidspunkt som vernetiden.

Internasjonalt ser vi at klassiske litterære karakterer, slik som Dracula, Zorro eller Robin Hood, brukes i store tv- og filmproduksjoner. Lojal bruk mot verkets og opphaverens anseelse er uproblematisk, men er det like greit med en film som Pride & Prejudice & Zombies?

Klassikervernet

Med begrunnelsen om å «bevare menneskehetens åndskapital uforfalsket og beskyttet mot vandalisering», har norske lovgivere gitt et såkalt «klassikervern» i åndsverksloven. Dette innebærer en slags evigvarende ideell rett, men som skal ivaretas av det offentlige og ikke opphaverens arvinger.

Frem til 2015 var det et særskilt organ som hadde i oppgave å gi rådgivende uttalelser i slike saker. I dag er det Kulturdepartementet som kan nedlegge forbud om slik bruk. Vi er imidlertid ikke kjent med at departementet har stoppet noen utnyttelse etter denne lovendringen. Kanskje har lovbestemmelsen heller hatt en oppdragende virkning?

Once upon a time in Hollywood

I USA gjaldt det tidligere en annen løsning for opphavsrettens vernetid. For åndsverk som ble utgitt før 1977, var vernetiden i utgangspunktet satt til 56 år fra publisering. Dette innebærer at vernetiden var knyttet til det enkelte verk, og ikke opphaverens dødsår.

Etter intens lobbyvirksomhet fra Hollywood, valgte den amerikanske kongressen i 1976 å forlenge vernetiden til beskyttede verk fra 56 til 75 år, for så igjen å forlenge den til 95 år i 1998. Disse tilbakevirkende lovene medførte at ingen åndsverk beskyttet etter amerikansk opphavsrett falt i det fri i en lang periode.

1. januar 2019 var første gang på nesten 40 år at verk beskyttet av amerikansk opphavsrett falt i det fri (da altså utgivelser fra 1923). Fra 1. januar 2020 vil de verkene publisert i 1924 bli public domain etter amerikansk opphavsrett.

Dette får betydning også for norske brukere – vern etter den norske åndsverksloven varer nemlig ikke utover den vernetid som gjelder for verkets hjemland. Bruk av slike verk hvor vernetiden er knyttet til utgivelsesåret, og ikke opphaverens dødsår, reiser derfor egne problemstillinger.

«Bare ikke Watsons andre kone»

I 2013 gikk det en sak for amerikanske domstoler om opphavsretten til figurene Sherlock Holmes og hans følgesvenn Dr. Watson. Saksøkeren hevdet at boet etter Conan Doyle tok feil når de krevde lisensavgift for enhver ny utnyttelse av karakterene, siden hele femti historier om Holmes og Watson var publisert før 1923.

Boet hevdet derimot at karakterene var kontinuerlig utviklet opp til og med de ti bøkene som ble publisert etter 1923, og dermed fortsatt var underlagt opphavsrett. Inntil denne «modige» skaperen tok saken til domstolene, hadde alle som benyttet Sherlock Holmes betalt lisensavgift til boet.

Domstolen kom til at karakterene slik de fremstår i bøkene fra før 1923 fritt kunne benyttes, men advarte mot å bruke nye originale elementer fra de senere bøkene, slik som Watsons andre kone og Watsons bakgrunn som idrettsutøver. Disse elementene var fortsatt underlagt opphavsrett.

Big business slår tilbake?

I de neste tiårene vil mange karakterer fra amerikansk underholdningsindustri falle i det fri, og det er knyttet stor spenning til hvordan f. eks. Disney vil håndtere at Mikke Mus faller i det fri i 2023. Andre verk som, i det minste delvis, vil falle i det fri inkluderer Ole Brumm (2022), Supermann (2033), Snurre Sprett (2035) og Batman (2038).

Antakelig vil innehaverne av opphavsrettighetene forsøke å håndheve varemerkebeskyttelse av karakterer som har falt i det fri. Mikke Mus er f.eks. registrert som varemerke i de fleste land i verden, inkludert i Norge. Varemerker kan fornyes hvert 10 år, og vil derfor kunne være vernet i all tid.

Hvordan en domstol vil vurdere varemerkebeskyttelsen av åndsverk som har falt i det fri, vil bli spennende å følge.

Her i Norge, har Klagenemnda for Industrielle Rettigheter nektet Oslo Kommune å registrere gjengivelse av Vigelands verker som varemerker, under henvisning til at registreringen vil stride mot «offentlig orden». Amerikansk Høyesterett har også advart mot “misuse or over extension of trademark law and related protections into areas traditionally occupied by…copyright”.

Men rettighetshavere til de store internasjonale kommersielle karakterene vil nok forsøke å stanse andre fra å benytte slike karakterer. Skapere som ønsker å benytte disse karakterene når de inngår i public domain må derfor være forberedt på å måtte forsvare sin rett til å bruke disse – kanskje helt til domstolene.

Artikkelen er skrevet av advokatfullmektig Christoffer Johnsen og Christian With, Bing Hodneland advokatselskap DA.

opphavsrett
disney
Nyheter
Jus