Én av endringene ved innføring av nye varslingsregler er at kravet til forsvarlig fremgangsmåte ved varsling fjernes, og erstattes av mer konkrete krav.
Den nye bestemmelsen fastslår at arbeidstaker alltid kan varsle internt og eksternt, men gir noen alternative kjøreregler til hvordan arbeidstaker skal gå frem for å varsle. Særlig gjelder dette ved ekstern varsling til media eller offentligheten. Ved slik varsling må vilkår om arbeidstakers tiltro til innholdet i varselet, varselets allmenne interesse og om arbeidstaker først har varslet internt være oppfylt.
Strengere krav til saksbehandlingen
Arbeidsmiljøloven pålegger virksomheter som har mer enn fem ansatte å opprette rutiner for intern varsling. Også virksomheter med færre enn fem ansatte må ha varslingsrutiner dersom forholdene i virksomheten tilsier at slike rutiner bør etableres.
I forbindelse med de nye varslingsreglene skal arbeidsgivers varslingsrutiner nå også omfatte krav til arbeidsgivers saksbehandling ved mottak av et varsel. Varslingsrutinene skal ivareta sikkerheten til alle parter i en varslingssak. Rutinene bør derfor inneholde konkrete krav om saksbehandlingsfrister, frister for iverksettelse av tiltak og tilbakemelding til varsleren.
Videre må varslingsrutinene være skriftlige. Rutinene må inneholde en oppfordring til de ansatte om å varsle og informasjon om hvilken fremgangsmåte de ansatte skal følge når det varsles.
Arbeidsgivers aktivitetsplikt
Kravet om at arbeidsgivers varslingsrutiner skal omfatte retningslinjer for arbeidsgivers saksbehandling, må sees i sammenheng med arbeidsgivers nye lovfestede aktivitetsplikt.
Før 1. januar 2020 har ikke arbeidsmiljøloven hatt uttrykkelige regler om hvordan arbeidsgiver skal håndtere et varsel. Nå følger det av loven at arbeidsgiver ikke kan forholde seg passiv når det varsles om kritikkverdige forhold i virksomheten.
Den nye bestemmelsen lovfester at arbeidsgiver innen rimelig tid må sørge for at et mottatt varsel faktisk blir undersøkt. At arbeidsgiver må reagere raskt kan både resultere i at kritikkverdige forhold blir tatt hånd om hurtig, eventuelt at varsler uten substans kan avkreftes raskt.
Arbeidsgivers omsorgsplikt
Den andre delen av den nye bestemmelsen innebærer en plikt for arbeidsgiver til å ta hånd om den som varsler, og sikre varsleren et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Omsorgsplikten gir arbeidsgiver en særlig plikt til å påse at varsleren har det bra på jobb, på bakgrunn av den sårbare situasjonen han eller hun befinner seg i under en varslingsprosess.
Utvidet personkrets
En annen sentral endring i varslingsreglene er at varslingsadgangen nå omfatter flere enn bare arbeidstakere. Også elever, verne- og tjenestepliktige, pasienter, personer under opplæring mv. skal omfattes av varslingsreglene når de utfører arbeid i virksomhet som omfattes av loven. Disse personene er ikke arbeidstakere i lovens forstand, men arbeidsmiljølovens regler om varsling, helse, miljø og sikkerhet gjelder likevel for disse gruppene når de utfører arbeid for andre.
Bedre føre var
I det lange løp er arbeidsgiver tjent med et arbeidsmiljø som stimulerer til varsling. Første steg på veien er å etablere gode rutiner i tråd med arbeidsmiljølovens krav. Ved tilgjengelige og tydelige varslingsrutiner kan arbeidsgiver på en effektiv og forsvarlig måte sikre en hensiktsmessig håndtering av varsler som måtte oppstå på arbeidsplassen.
Artikkelen er skrevet av Advokatfullmektig Jenny Marie Solgaard, Bing Hodneland advokatselskap DA.
