Wikborg Reins jakt på gassmilliardene

I mer enn fem år har Wikborg Rein-partnerne Dag Mjaaland og Aadne M. Haga brukt det meste av tiden på én klient. Etter å ha vunnet en rettstvist over mektige Gazprom, måtte de jakte verden rundt for å inndrive milliarderstatningen.

STEMT FREM TIL TOPPS: Etter over fem års kamp mot Gazprom, kunne Wikborg Rein-partnerne Aadne M. Haga (t.v.) og Dag Mjaaland motta prisen «Årets juridiske prestasjon» fra Finansavisen Jus denne uken. Foto: Iván Kverme

27. desember i fjor, på et hotell i Wien, sitter Wikborg Rein-partner Dag Mjaaland sammen med noen andre advokater og ledere fra to internasjonale energiselskap.

Dag stirrer på en mobilskjerm en av de andre i rommet holder mellom hendene. Det hele er litt surrealistisk, nesten sånn man bare ser i spionfilmer.

– Det var vel en form for en nettbank, sier Mjaaland.

Han har ikke helt riktig forstått det, og innrømmer glatt at han ikke er den mest tekniske anlagte hos Wikborg Rein. Men han kan masse om lover og paragrafer, og veldig mye om kjøp og salg av gass. Det er takket være disse kunnskapene, at de som er samlet på hotellet i Wien, stirrer på skjermen.

Millioner av dollar tikker inn. Det tar sin tid. Kontoen er kontrollert av det statseide ukrainske gasselskapet Naftogaz. Etter mer enn fem års kamp mot sin russiske storebror Gazprom, har oppgjørets time endelig kommet.

Overføringen stanser ikke før man har nådd summen 2.917 millioner dollar. Rund det gjerne opp til tre milliarder. Det er 25,8 milliarder norske kroner, om man legger romjulskursen fra i fjor til grunn.

– Vi lurte en stund på om kontoen kunne ta imot så mye penger, sier Mjaaland.

Det gjorde den.

50 millioner euro i sakskostnader

Dermed kunne Wikborg Rein erklære at en årelang rettsfeide var over.

Kampen mot Gazprom har vært slitsom, til tider frustrerende, den har resultert i noen søvnløse netter og avlyste ferier og høytider med familie og venner.

Et ukjent antall advokater i en rekke land er hyret inn for å ta arrest i Gazproms’ eiendeler og Naftogaz har brukt anslagsvis 50 millioner dollar på juridisk rådgivning og saksomkostninger, ifølge ukrainske medier og offentlige anskaffelsesdokumenter.

Mye av dette har vært sluset gjennom Wikborg Rein og videre til tredjeparter de har hyret inn. Men mye har også blitt igjen ved hovedkontoret i Oslo.

Hvor mye vil ingen si, men ledende partner Finn Bjørnstad legger ikke skjul på at Naftogaz-saken har gitt et betydelig bidrag til omsetningen i advokatfirmaet.

Feit forsinkelsesrente

Naftogaz vant og Gazprom tapte. Russernes utallige forsøk på omkamper, lyktes ikke. Ei heller deres forsøk å på å stanse arrester av selskapets eiendeler.

– For hver dag som gikk fra de i 2018 ble dømt til å betale Naftogaz 2,56 milliarder dollar, påløp det 500.000 dollar i forsinkelsesrente, sier partner Aadne M. Haga i Wikborg Rein.

LITT UVANLIG AUDITION: Dag Mjaaland (t.v.) og Aadne M. Haga hos Wikborg Rein hadde møte med statsministeren og flere statsråder i Ukraina, før de fikk oppdraget med å representere Naftogaz i kampen mot Gazprom. Foto: Iván Kverme

Et påslag på en halv million dollar daglig får man når beløpet man skylder er høyt, og rentesatsen på det meste er syv og en halv prosent.

– Den kunne vært høyere hadde det ikke vært for at Sverige hadde en negativ styringsrente en periode. Forsinkelsesrentene beregnes ut fra den, med et påslag, sier Haga.

Enorm fallhøyde

Så hvordan havnet duoen Mjaaland og Haga opp som advokater for Naftogaz, et ukrainsk statseid selskap som risikerte å tape 125 milliarder dollar om de ikke ble hørt av den svenske voldgiftsretten som behandlet saken.

– Hadde de tapt, ville selskapet vært fallitt, og det ville satt nasjonen Ukraina i en svært vanskelig situasjon, sier Mjaaland.

Han forsøkte å ikke tenke på det når han jobbet med saken. Han konsentrerte seg om det han kan. Jus og prisrevisjoner i gassmarkedet, ispedd litt konkurranserettslige problemstillinger.

Historisk bakteppe

Historien om hvordan Naftogaz ble Wikborg Reins klient startet formelt i påsken 2014, men egentlig begynte det så langt tilbake som i 2009.

Russland og Ukraina krangler om gassleveranser og prising av råvaren. Russerne truer med å stenge kranene, noe som vil ramme ukrainerne hardt. Men det vil også ramme Europa, siden russisk gass går i transitt gjennom Ukraina til europeiske husstander, institusjoner og bedrifter.

Gass har vært et stridstema mellom de to landene i flere årtier, og nå var de ikke enige.

– Da de endelig ble enige, ble avtalene svært overraskende offentliggjort, sier Haga.

De visste hvordan gassprisene ble satt, og det kjente gassduoen i Wikborg Rein igjen. Men siden endret bildet seg.

– Gass har vært brukt som et politisk instrument for lederne i Russland og Ukraina. Gassen er en del av hestehandler med det tidligere korrupte regimet i Ukraina, sier Mjaaland.

Kall det gjerne ammunisjon i en politisk maktkrig, der russerne har overtaket og kan forandre spillereglene ganske raskt om de finner det formålstjenlig.

– Russerne hadde en takst for gassen de solgte, men ukrainerne fikk rabatt som igjen dekket leieavtaler for marinebaser på Krim, sier Mjaaland.

De viktige dokumentene

Haga og Mjaaland, som begge er russisktalende, lager to notater basert på gassavtalene de leste seg opp på. Noen slikt hadde de ikke sett før.

– Vi lagde notatene først og fremst for oss selv, men også som en form for markedsføring. Vi ga notatene til en del potensielle kunder for å vise hva vi kunne, og hvordan vi tolket avtalene, sier Haga.

Helt siden Haga kom inn i Wikborg Rein som trainee i 2004, har han jobbet i tospann med 20 år eldre Mjaaland.

RUSSISKTALENDE: Det at både Dag Mjaaland (bildet) og hans partner Aadne M. Haga har lært seg russisk, var medvirkende til at de landet millionavtalen for Wikborg Rein. Mjaaland mener advokater bør kunne engelsk godt, både skriftlig og muntlig, og gjerne et språk til. Med tysk eller fransk kommer man langt, anbefaler han. Foto: Iván Kverme

De har begge studert russisk i forsvaret, og senere jus. Mjaaland hadde først en 14 år lang karriere i Utenriksdepartementet, var stasjonert i Tanzania og New York, og til sist avdelingsdirektør og nestleder ved rettsavdelingen i UD .

Ekspressfart til partnerskap

Så gikk han til Wikborg Rein for å bli forretningsadvokat. Han gikk inn dørene som fullmektig i 1997.

– Jeg gikk fra å være høvding i Utenriksdepartementet til å bli indianer i advokatfirmaet. Men jeg tjente bedre som fullmektig, sier Mjaaland og ler.

18 måneder senere ble han partner, og ganske raskt begynte han å jobbe med gass på fulltid.

Revolusjonen

Så spoler vi frem til 2014. Det murrer i befolkningen. Ukrainas opposisjon vil vende seg mot Vesten og EU. Russlands Putin vil at landet skal se mot øst og den euroasiatiske unionen.

I februar det året inntar 20.000 demonstranter byens største plass. Landets korrupte president Viktor Janukovytsj skjønner at det går mot slutten, og han rømmer til Russland.

Nå tar Putin frem gassvåpenet sitt. Som så mange ganger før vil en russisk leder tvinge gjennom sine krav ved å endre på inngåtte avtaler.

– Rabatter som var gitt, ble trukket tilbake. Gassavtalene var utformet slik at russerne med enkle grep, for eksempel ved å endre tollreglene, kunne påføre Ukraina store økonomiske utgifter, sier Mjaaland.

Klar for litt fri

Mens det er urolig i Kiev, er det rolig i Oslo. Veldig rolig.

13. april 2014, på palmesøndag, tar Haga en tur innom kontoret.

– Jeg var nok den eneste på huset og skulle ordne noen ting før jeg skulle nordover på hyttetur til broren min på Meråker.

Mjaaland hadde tyvstartet ferien og befant seg i Cap d’Antibes med sin søster, familien og noen venner.

Så kommer det en e-post til dem begge.

Meldingen endret alt

– En kollega i firmaet fikk den først, fra en ukrainsk advokat han en gang hadde møtt på en konferanse. Det dreide seg om gass, og han videresendte den til Dag og meg, sier Haga.

Meldingen var kort, og avslørte ikke stort hva det handlet om, bortsett fra at det hadde noe med Naftogaz å gjøre.

– Jeg husker det ikke ordrett, men meldingen fra den ukrainske advokaten gikk ut på at han hadde hørt at noen i Wikborg Rein jobbet med internasjonale gasstvister, og ba oss ta kontakt, sier Haga.

PÅSKEIDYLLEN BLE BRUTT: Advokat Dag Mjaaland slappet av med familien i Cap d'Antibes i Sør-Frankike i april 2014. før han brått måtte kaste seg på første fly til Ukraina og ordne en gigantavtale med Naftogaz. Foto: NTB SCANPIX

Mjaaland fikk den samme meldingen der han oppholdt seg i Sør-Frankrike.

– Jeg hadde akkurat kommet tilbake til huset etter å ha spist lunsj ute. Det var palmesøndag og jeg tenkte at dette kan jeg svare på neste dag, sier han.

Men så kom det flere meldinger, og i en av dem spurte den ukrainske advokaten om de ikke kunne komme til Kiev allerede neste dag.

– Så fikk vi enda en e-post, og i den var tonen mer utålmodig, minnes Dag.

I den siste meldingen var budskapet ganske klar.

«Vil dere ha en avtale med oss, må dere komme nå»

– Vi ble enige om å dra, og fikk vite at vi skulle delta i et to timer langt møte på advokatfirmaet i Kiev på langfredag, sier Haga.

– Vi visste ikke så mye om hva det dreide seg om, men vi forsto såpass at russerne hadde begynt å endre prisene på gassen de leverte, sier Mjaaland.

Avbryter påskeferien

Da skulle det vise seg at de to notatene advokatene hadde skrevet i 2009, var gull verdt.

– Jeg fikk sendt dem ned til Frankrike og med litt hjelp av min svoger klarte vi skrive dem ut fra -mobilen min. Jeg hadde ikke med meg PC. Jeg var jo på påskeferie, sier Mjaaland.

Haga ringte sin bror og sa han ikke kom, og Mjaaland dro til Nice for å fly videre til Wien og deretter til Kiev.

– Jeg hadde ikke med meg noen dress, bare en fin bukse og jakke. Men på flyplassen i Nice er det en Hermès-butikk, så jeg fikk kjøpt meg et tørkle og et slips. Jeg måtte ha et slips, sier Mjaaland.

Haga hadde ikke med seg noe skift.

– Møtet skulle jo bare vare i to timer, sier han i dag.

Han kom frem til Kiev like før møtet begynte.

– Vi fikk snakket sammen litt i drosjen på vei dit, og fikk samkjørt hva vi skulle si, sier Mjaaland.

Alt skjer fort nå

Først møtte de advokaten som hadde sendt dem e-posten. Så kom den juridiske direktøren i Naftogaz inn i møtet. Han lyttet og sa han ville ta de to nordmennene med for å møte toppsjefen selv.

Andriy Kobolyev er en 41 år gammel ukrainer som har studert og arbeidet i utlandet, men som har vendt tilbake til hjemlandet for å delta i reformarbeidet store deler av folket ønsker.

DEN SOM LER SIST....: Naftogaz-sjef Andriy Kobolyev (t.v.) har vært en rekke ganger i Norge for å ha møte med advokat Dag Mjaaland. Her er de sammen på et gasskonferanse i lokalene til Wikborg Rein i Oslo. Foto: Kilian Munch

Som sjef for Naftogaz er han en av landets mektigste personer.

– Han sa at russerne hadde skrudd gassprisene i været nærmest over natten. Før betalte de 268 dollar, men nå måtte de ut med over 500 dollar per tusen kubikkmeter, sier Haga

– Vi fortalte dem hva vi visste om avtalene, hvordan vi mente man burde gå frem mot Gazprom, hvordan regelverket var og hvordan man kunne angripe saken, sier Mjaaland.

Naftogaz-sjefen likte det han hørte.

– Han ba oss om å delta i et nytt møte neste dag, på lørdagen, men da sammen med statsministeren, sier Mjaaland. Den juridiske direktøren bad oss også om å skrive et tosiders dokument om hva slags saker vi har jobbet med, og resultatet av disse, sier Mjaaland.

Shopping på slagmarken

Haga hadde bare skjorten han gikk i.

– Jeg trodde vi bare skulle på et totimers møte på et advokatkontor og så reise hjem igjen, sier han til sitt forsvar i dag.

Mjaaland humrer godt og mumler noe om å være førstereis.

Haga sto opp tidlig den lørdagen og lurte på hvor i alle dager han kunne få kjøpt en hvit skjorte og litt undertøy og sokker i Kiev.

KONTRASTER: Advokat Aadne M. Haga måtte kjøpe litt rene klær før han skulle møte Ukrainas statsminister i april 2014. Han fant en butikk ved den kjente Uavhengighetsplassen i Kiev. Det øverste bildet er tatt i 2009, da gassavtalen de jobbet med ble inngått. Bildet under er tatt noen uker før Haga og Mjaaland ankom byen og sitt første møte med sin nye klient. Foto: NTB SCANPIX

Det viste seg at det var et kjøpesenter på T-banestasjonen under den gigantiske plassen hvor det bare uker før hadde vært en revolusjon.

– Jeg tok meg frem mellom utbrente politibiler, stabler med bildekk og telt som demonstrantene fortsatt holdt stand i. De var redde noen skulle stjele revolusjonen deres, sier Haga.

Han fikk det han var på jakt etter og ikke lenge etter var de to norske advokatene fra Wikborg Rein på vei til regjeringsbygget, hvor statsministeren ventet.

Nesten fullt regjeringsmøte

Da de kom dit var det ikke bare han, men flere regjeringsmedlemmer som ville høre hva Dag og Aadne hadde å si om saken.

– Sammen med statsministeren satt energiministeren, finansministeren og justisministeren. Og ledelsen i Naftogaz som vi traff dagen før og den lokale ukrainske advokaten, sier Mjaaland.

Han har opplevd mye som diplomat i 14 år, men må innrømme at det hele var noe underlig.

– Bare noen dager før ante jeg fred og ingen fare da jeg satt i huset i Cap d’Antibes, sier Mjaaland.

En kollega av ham fra jobb, som også var i Sør-Frankrike, sendte ham en melding denne lørdagen og lurte på om de ikke kunne spise lunsj sammen.

– Jeg skrev tilbake at jeg var i Kiev i Ukraina, og han svarte bare gosj.

Haler i land millionoppdraget

Samtalene med regjeringen gikk på russisk og delvis ukrainsk.

– Så fikk vi beskjed om å gå på gangen, mens de skulle prate. Den lokale advokaten kom ut og sa at det hadde gått bra.

Da begynte de å ane at kanskje de ville få en ny klient. De visste at flere kjempet om oppdraget, blant andre svenske Mannheimer Swartling og det internasjonale advokathuset White & Case.

Gazprom skulle senere komme til å bruke DLA Piper og svenske Vinge som sine advokater i voldgiftforhandlingene.

– Jeg tror vi gjorde et godt førsteinntrykk. Vi var så godt forberedt som vi kunne være, og vi avbrøt påskeferien og dro til Kiev. De valgte oss, sier Mjaaland.

Forbereder rettsfeider

Utover våren 2014 startet Wikborg Rein å forberede en rettsprosess om avtalene. Gazprom ble formelt varslet og stevninger ble sendt fra begge parter.

TRANSITT: Russisk gass strømmer gjennom rørledninger i Ukraina og videre til Europa. Det tjener både Gazprom og Naftogaz penger på, men russerne har i flere år truet med å stanse gasstrømmen vestover, som en del av forhandlingstaktikken sin. Foto: NTB SCANPIX

To saker som skulle vare to uker hver, skulle arrangeres. Den ene saken tok for seg prisingen av gass som Ukraina kjøpte fra Russland og hvilke volumer av gass som var avtalt. Det var blant annet en diskusjon om omfanget av en «take or pay-klausul» i avtalen. Tapte Naftogaz den delen av avtalen, mente russerne at de hadde krav på 43 milliarder dollar fra Naftogaz.

– Selskapet ville gått konkurs, om det kravet sto seg, sier Mjaaland.

Den andre saken var knyttet til transport av gass gjennom Ukraina til Europa. Denne avtalen skulle vare til 31. desember 2019. I romjulen var Wikborg Rein med på å utforme en ny avtale med Gazprom for Naftogaz.

Kan Putin vitne?

Vernetinget var Stockholm. Rundt 20 advokater var samlet på hver side av bordet, og helt øverst på Naftogaz’ side, satt Mjaaland og Haga.

Seks vitner ble kalt inn.

– Vurderte dere å kalle inn Putin?

– Det ble vel nevnt, men ville ikke skjedd, sier Haga, før de to advokatene ler hjertelig.

– Vi kan ikke si noe om hva som skjedde i voldgiftsforhandlingene, sier Mjaaland.

Det man vet er at avstanden mellom de to partenes ulike krav var på 125 milliarder dollar.

Så kom dommene

– Vi satt i Oslo på kontoret, sammen med ledelsen i Naftogaz. Dommen skulle komme klokken 15, men det kom ingen e-post, sier Mjaaland.

Etter en god stund bestemte de seg for å ringe Stockholm og etterlyse dommen. Men den var sendt, fikk de vite.

– Vi så på en PC-skjerm, men så hadde de sendt den direkte bare til meg. Jeg hadde skrudd av lyden på mobilen og merket ikke at dommen var kommet, sier Mjaaland.

De vant, slapp å betale 43 milliarder dollar i «take or pay», fikk revidert prisen og satt til side flere konkurransestridige bestemmelser, men ikke noen penger denne gangen. I stedet måtte Naftogaz betale russerne et par milliarder dollar for levert gass, når alle avregninger var hensyntatt.

– Russerne ville vi skulle betale ganske raskt, men vi ba dem vente. Det skulle komme en dom til, sa vi.

Milliarderstatningen

Den kom, og den vant også Naftogaz. Og denne gang ble de tilkjent 4,5 milliarder dollar. Når russernes krav var fratrukket, satt ukrainerne igjen med 2,56 milliarder dollar.

Men å få dem utbetalt skulle vise seg å bli vanskelig.

– Vi hadde vel kanskje ventet det, medgir Mjaaland i dag.

Han kjenner russisk kultur godt etter å ha deltatt i grenseforhandlinger om Barentshavet med russerne før han kom til Wikborg Rein.

Gazprom prøvde alle knep i boken. De mente voldgiftsdommene ikke var gyldige og anla et nytt søksmål, altså en ny voldgiftssak mot Naftogaz.

– Det mener jeg de ikke kan gjøre, sieer Mjaaland.

Så klagde de dommene som allerede var falt inn for svenske domstoler, og argumenterte for saksbehandlingsfeil og annet.

– De kom ingen vei med det, sier Mjaaland.

Tok arrest i eiendeler

Wikborg Reins klient hadde et krav, og bestemte seg for å gå etter verdier Gazprom har utenfor Russland. Det ble en intens klappjakt på dokumenter, og partene møtes i flere rettssaler rundt om i verden.

Sakte, men sikkert fikk Wikborg Rein tatt arrest i verdier.

– På et tidspunkt hadde vi arrest i større nominelle verdier enn det som var kravet, sier Mjaaland.

Jakten på penger har pågått i 2018 og 2019. Etter hvert innså Gazprom at de ikke kom noen vei.

De foreslo at Ukraina og Russland skulle inngå nye gassavtaler for fremtiden, på rene kommersielle vilkår som begge parter ville tjene på, men da måtte Naftogaz gi slipp på sitt krav på 2,56 milliarder dollar.

– Det kunne vi ikke akseptere, sier Mjaaland

Som sagt utløp avtalen som ble inngått i 2009 ved nyttår 2019. Russerne visste det. Den avtalen tjener begge parter på, siden gassen går videre til Europa hvor den selges.

Slutt på pomp og prakt

Før møttes statsledere i Russland og Ukraina når man skulle signere gassavtaler. Sånn er det ikke lenger.

– Vi merker at lederne i Gazprom må få godkjenning oppover i systemet før de kan inngå en avtale, men gasshandelen er ikke så politisert som den var tidligere, sier Mjaaland.

POLITISK RABATTAVTALE: Ukrainas tidligere president Viktor Janukovytsj signerte 17. desember 2013 en avtale med president Vladimir Putin som gjorde at Naftogaz fikk redusert sine utgifter til gasskjøp. Men avtalen var null verdt noen måneder senere da Janukovytsj rømte landet og Russland annekterte Krim. Foto: NTB SCANPIX

19. desember i fjor, bare noen dager før jul og 12 dager før den gamle gassavtalen om transitt av russiske gass til Europa utløp, skjer det noe.

EU har lagt press på partene. Energikommisæren vil ikke ha en situasjon hvor deler av Europa ikke får gass levert på vinterstid.

Haga skal nordover til Mo i Rana hvor han kommer fra for å feire jul. Han har blitt pappa i løpet av disse årene disputten med Gazprom har pågått, og han vil ha litt kvalitetstid med familien.

En protokoll er underskrevet og noen premisser er lagt. Mjaaland øyner en løsning. Partene skal møtes i Wien i romjulen. De skal bo på hvert sitt hotell, og møtes på nøytral grunn for å diskutere premissene for en ny gassavtale.

Julen som forduftet

Det er julaften og Dag Mjaaland sitter på kontoret i Oslo. Hans kone er blitt vant med dette livet.

– Jeg dro vel fra jobben rundt 16.30. Så møtte jeg de andre som var på veg hjem fra julegudstjeneste, sier Mjaaland.

Han spiser julemiddagen med familien, men de vet at hodet hans er et annet sted. Neste morgen, første juledag, skal han av gårde igjen – til Østerrike.

KALT INN PÅ TEPPET: EU har forsøkt å megle mellom Ukraina og Russland for å løse gasskonflikten mellom landene. Her er Naftogaz' toppsjef Andriy Kobolev (f.v.) og Ukrainas energiminister Oleksiy Orzhel på vei ut fra EUs hovedkvarter i Brussel, hvor de møtte Gazprom ledelse og EUs energikommissær i fjor høst. Foto: NTB SCANPIX

Der blir partene enige. Men i stedet for at presidenter møtes over et bord med flagg og fanfarer for å signere en milliardavtale som i tidligere tider, sender de denne gangen avtalen bare på e-post til Moskva.

– Russerne godtok våre krav, som var å betale de 2,56 milliarder dollarene fra voldgiftssaken, samt renteutgiftene. Totalt 2.917 millioner dollar, sier Mjaaland.

Wikborg Rein hadde anlagt et nytt voldgiftssøksmål mot Gazprom, denne gang på 12 milliarder dollar.

– Vi gikk med på å trekke dette søksmålet, mot at Gazprom inngikk en femårig transittgassavtale med Naftogaz verdt syv milliarder dollar, sier Mjaaland.

Gazprom har gjort det klart at de ikke erkjenner at voldgiftsdommene fra Stockholm er gyldige, selv om de betaler det Naftogaz ble tilkjent i 2017 og 2018.

– Er det nye tider nå?

– Naftogaz er fortsatt hundre prosent statseid og blir brukt som et verktøy av myndighetene, men dagens ledelse består av unge moderne mennesker. De som satt i ledelsen før er skiftet ut. De som styrer selskapet i dag, er veldig opptatt av «Rule of law». De vil gjøre ting riktig, sier Mjaaland.

Vil endre landets kurs

Han er svært optimistisk på Ukrainas vegne, tross mange utfordringer. Landet har fått ny president som har lovet å bekjempe korrupsjon, og dagens ledelse søker seg mot EU, ikke Russland.

– Ledelsen i Naftogaz er opptatt av vestlige verdier. De vil reformere selskapet og energisektoren i landet, og klarer de det, vil det også bidra til reformer i Ukraina. For så viktig er Naftogaz for landets økonomi, sier Mjaaland.

– Har dere fått en klient for livet?

– Vi er i hvert fall enige om at vi skal samarbeide videre, så får vi se. Men denne saken har ført til at mange andre gassaktører har tatt kontakt og ønsker å snakke med oss, sier Mjaaland.

Bare i løpet av intervjuet ringte det to potensielle nye kunder som viste til Naftogaz-saken.

KAN PUSTE UT: Aadne M. Haga og Dag Mjaaland kan endelig slappe av etter noe hektiske år. Men suksessen har ført til at nye klienter har banket på døren hos Wikborg Rein, som ønsker bistand av de to gassadvokatene. Foto: Iván Kverme