Av: Advokat Martin Lie Hauge, Bing Hodneland advokatselskap.
Denne saken viser at profesjonelle foretak har en streng plikt til å sørge for at byggeprosjekter oppfyller reglene i plan- og bygningsloven.
Sakens bakgrunn
I Finansavisen i januar skrev jeg om et katastrofalt boligprosjekt i Trondheim. Boligene var oppført med elementbygg og trefiberplater fra Øst-Europa. Byggevarene oppfylte imidlertid ikke byggtekniske krav, og det oppsto store råteskader som følge av vesentlig svikt i byggenes ventilasjons- og luftesystem.
Selgeren gikk konkurs
Selgeren, et entreprenørfirma, gikk konkurs. Boligkjøperne krevde derfor at arkitektfirmaet dekket kostnadene med å utbedre manglene. Utbedringskostnadene lå opp mot halvparten av kjøpesummen for hver enkelt bolig, samlet nær 12 million kroner.
Arkitekten opplyste aldri om at produksjonen ble flyttet til Latvia
Arkitektfirmaet som bisto selgeren i byggeprosjektet, opplyste aldri kommunen om at entreprenøren hadde flyttet deler av produksjonen til et latvisk firma underveis i prosjektet.
Det latviske firmaet manglet ansvarsrett, som etter norsk lov er et krav for å kunne delta i byggeprosjektet. Arkitektfirmaet var sterkt involvert i prosessen med å flytte produksjonen, og deltok i møter med det latviske selskapet.
Endelig avgjort i Høyesterett
Høyesterett har nå fastslått at arkitektfirmaet er erstatningsansvarlig for feilene. Høyesterett påpeker at arkitektfirmaet hadde som oppdrag å sørge for at prosjekteringen av bygg og installasjoner ble utført av et selskap som var godkjent i kommunens byggetillatelse.
Dette viser at ansvarlige søkere har en svært streng plikt til å påse at selskap som utfører arbeid i et byggeprosjekt faktisk er blitt tildelt ansvarsrett.
Prinsipielt viktig og avklarende dom
Den nye dommen fra Høyesterett er prinsipielt viktig, da den uttrykkelig fastslår at foretaket ikke behøver å ha utvist grov uaktsomhet for å bli erstatningsansvarlig.
På den andre siden slås det fast at skadelidte må påvise at et særskilt behov for å få dekket tapet sitt, en såkalt «erstatningsrettslig vernet interesse». I denne vurderingen la Høyesterett særlig vekt på at:
Boligkjøperne var førstegangskjøpere av nybygg, og dermed har særlig behov for å kunne stole på at ansvarlige foretak gjør jobben sin.
En slik vurdering kan slå ulikt ut i mange saker. Det er dermed all grunn til å vente flere nye tvister knyttet til erstatningsansvar for brudd på plan- og bygningsloven i årene fremover.
Artikkelen er skrevet av advokat Martin Lie Hauge, Bing Hodneland advokatselskap DA.
