Av: Advokat/partner Rune Andersen, Bing Hodneland advokatselskap DA
Skatteklagenemnda er klageinstans for vedtak i skattesaker. Saksbehandlingstiden er svært lang, og spørsmålet er om den lange saksbehandlingstiden har rettslig betydning. Hvor lenge kan for eksempel en klage i en skattesak ligge uvirksom uten rettslige konsekvenser?
Skatteklagenemda
Den 1. juli 2016 ble det etablert en ny klagenemnd for skatt og merverdiavgift – Skatteklagenemnda. Det ble også etablert et eget sekretariat for nemnda som skal forberede sakene for nemndas behandling.
Saksbehandlingstiden er blitt svært lang, noe som blant annet er påpekt av Sivilombudsmannen i en uttalelse fra oktober 2019.
«Rimelig tid»
I skattesaker hvor det er ilagt tilleggsskatt kan lang saksbehandlingstid i seg selv ha rettslig betydning. Høyesterett har lagt til grunn at ileggelse av tilleggsskatt er å anse som straff etter den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
Dette innebærer at skattyter har krav på å få avgjort saken innen rimelig tid. Fristen beregnes etter rettspraksis fra det tidspunktet skattemyndighetene varsler skattyter om at det vil bli aktuelt å ilegge tilleggsskatt. Fra dette tidspunktet har altså skattyter krav på å få behandlet saken innen rimelig tid.
Hva betyr rimelig tid? Hvis skattyter mottar varsel om tilleggsskatt i 2015 og saken avgjøres i skatteklagenemnda 5 år senere, har han da fått avgjort saken innen rimelig tid? Har det noe å si hva årsaken til den lange saksbehandlingstiden er?
En skattyter som ikke gjør det som kan forventes eller bevisst trenerer saken, vil normalt ha en dårlig sak med å påberope seg konvensjonsbrudd. I mange tilfeller skyldes imidlertid lang saksbehandlingstid forhold hos skattemyndighetene. Hva skjer for eksempel dersom en sak blir liggende ubehandlet i sekretariatet i 2 år? Har dette noen betydning for tilleggsskatten?
Skatteklagenemndas praksis
I et nylig publisert vedtak fra skatteklagenemnda var et av spørsmålene om lang saksbehandlingstid var et konvensjonsbrudd.
Skattekontoret varslet skattyter om mulig tilleggsskatt i brev datert 4. oktober 2012. Endelig vedtak ble fattet 12. desember 2019, dvs den samlede saksbehandlingstiden var på ca. 7 år.
Spørsmålet var om dette var konvensjonsstridig fordi skattyter ikke hadde fått avklart saken innen rimelig tid. Et annet spørsmål var om inaktivitet i seg selv var konvensjonsstridig.
Det fremgår av vedtaket at saken av ulike grunner hadde blitt liggende urørt i sekretariatet i ca. 2 år og 5 måneder. Er dette i seg selv i strid med EMK?
Er inaktivitet konvensjonsstridig?
Høyesterett har i ordinære straffesaker vurdert hvorvidt inaktivitet kan anses konvensjonsstridig. I en skattesak har lagmannsretten konkludert med at en inaktiv periode på 20 måneder i saksbehandlingen var en krenkelse av EMK, og retten la til grunn at tilleggsskatten skulle reduseres til 20 % som følge av konvensjonsbruddet.
Skatteklagenemnda viste i vedtaket til denne rettspraksisen og konkluderte med at liggetiden i saken på 2 år og 5 måneder var et brudd på EMK artikkel 6. Skattyter hadde ikke fått avgjort tilleggsskattesaken innen rimelig tid.
Er lang saksbehandlingstid konvensjonsstridig?
Nemnda vurderte også om den samlede saksbehandlingstiden på ca. 7 år var i strid med EMK artikkel 6. Nemda uttaler at denne vurderingen måtte ta utgangspunkt i sakens kompleksitet og karakter, skattyters forhold og ligningsmyndighetenes forhold.
Nemnda la til grunn at det ville være særlig tungtveiende om myndighetene hadde latt saken ligge uten behandling over en lengre periode. Dette var tilfellet og nemnda konkluderte med at også den lange saksbehandlingstiden var i strid med EMK artikkel 6.
Rimelig kompensasjon
Det forelå altså to konvensjonsbrudd i saken, både inaktiv saksbehandling og lang saksbehandlingstid. Det følger da av EMK artikkel 13 at skattyter har krav på en rimelig kompensasjon.
Nemda la til grunn at den lange liggetiden tilsa en reduksjon i tilleggsskatten på 10 prosent. I tillegg ble det gitt ytterligere 5 prosent reduksjon som følge av den lange saksbehandlingstiden.
Totalt ble følgelig 15 prosent reduksjon i tilleggsskatten ansett for å være en rimelig kompensasjon for konvensjonsbruddet, og skattyter fikk i vedtaket 5 prosent tilleggsskatt.
Hva med andre klagesaker uten tilleggsskatt?
Nemndas avgjørelse gjaldt betydningen av inaktivitet og lang saksbehandlingstid i forhold til tilleggsskatt. Den lange saksbehandlingstiden i klagesaker er selvfølgelig et reelt problem også i skatte- og avgiftssaker der det ikke er aktuelt å ilegge tilleggsskatt. I saker uten tilleggsskatt kommer kravet om at saken skal avgjøres innen rimelig tid etter EMK ikke til anvendelse.
Når saksbehandlingstiden går over flere år, kan bevissituasjonen bli vesentlig forverret. I praksis ser vi at sekretariatet i sin saksforberedelse kan ha behov for ytterligere opplysninger eller dokumenter fra skattyter.
Når henvendelser om ytterligere dokumentasjon kommer flere år etter utgangen av det aktuelle inntektsåret, kan det være vanskelig å fremskaffe opplysningene eller dokumentasjonen. Folk glemmer, nøkkelpersoner slutter i selskapet eller dokumenter lar seg ikke fremskaffe. Dette gjør at beslutningsgrunnlaget for nemnda kan bli uriktig, hvilket kan utgjøre et rettssikkerhetsproblem for skattyter.
Det er også et reelt problem at lang saksbehandlingstid forverrer skattyters mulighet til domstolsprøving. I saken omtalt ovenfor var saksbehandlingstiden 7 år. Du skal ha stort pågangsmot for å ta en ny runde i domstolene etter 7 års klagebehandling. Mange skattytere orker ikke mer, og med en forverret bevissituasjon kan uriktige vedtak reelt sett bli stående uten domstolsprøving.
Den lange saksbehandlingstiden er et høyst reelt rettssikkerhetsproblem. Som påpekt av Sivilombudsmannen kan for lang saksbehandlingstid føre til at klageadgangen i realiteten blir illusorisk. I de tilfellene skattyter har mulighet og ressurser til det, kan det være et bedre alternativ til klage å ta ut direkte søksmål.
Artikkelen er skrevet av advokat/partner Rune Andersen i Bing Hodneland advokatselskap DA.
