<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Vil beholde alle rettsstedene i Norge

Regjeringens forslag til domstolstruktur blir godt mottatt, selv om det man velger å beholde dagens antall rettssteder. 

Publisert 2. mars 2020
Oppdatert 2. mars 2020
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 277 ord
VIL HA STØRRE KRETSER: Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H). Foto: Anders Horntvedt

Regjeringen presenterte mandag sitt forslag til antall domstoler. Det skapte mye ståhei i høst da Domstolkommisjonen la frem sitt forslag om å kutte i antall førsteinstansdomstoler fra 60 til 22. Noen tingretter har kontorer flere steder innen en rettskrets, derfor er det totalt 69 rettssteder i Norge i dag, skriver rett24.no.

I regjeringens forslag legges det opp til å kutte antall rettskretser til 22, men at antall rettssteder beholdes som idag. 

– Vi skal ha domstoler som er tilgjengelige for alle som trenger dem, og som kan prøve saker effektivt og fatte riktige beslutninger, uansett hvor man bor, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland. 

Større rettskretser

Med regjeringens forslag vil domstolene få et mye større geografisk området å forholde seg til, med flere rettssteder innenfor en krets. Sogn og Fjordane tingrett jobber i dag etter denne modellen, og erfaringene derifra er gode, ifølge Mæland. 

– Vi anbefaler å videreføre samtlige rettssteder slik at folk fortsatt skal ha nærhet til domstolen, som tross alt bidrar med viktige kompetansearbeidsplasser rundt omkring i hele landet. For å sikre raskere og mer fleksibel behandling av folks saker i domstolene, foreslås det derimot å redusere antallet rettskretser. Det vil ikke ha betydning for folks nærhet til domstolen, sier Mæland i en pressemelding. 

POSITIV:  Sven Marius Urke, direktør i Domstoladministrasjonen. Foto: NTB Scanpix

Positiv domstolsdirektør

Domstolsdirektør Sven Marius Urke, som selv satt i Domstolsutvalget, er positiv til regjeringens forslag, selv om det koster langt mer enn Domstolsutvalget opprinnelige forslag. 

– Større rettskretser vil gjøre det mulig å ta ut det effektiviseringspotensialet på 8 prosent, som Riksrevisjonen har påvist. Dessuten vil det kunne etableres bredere og dypere fagmiljøer, med mulighet for moderat spesialisering blant dommere, for eksempel innenfor barne- og familierett, sier Urke til Rett24.no.