Den tidligere toppsjefen i Yara risikerte flere års fengsel om han ble dømt for grov korrupsjon i India og Libya. Og det ble han først i tingretten. Dommen var på tre år.

Men han anket og ble frifunnet i lagmannsretten i desember 2016.

Siden den gang har han kjempet for erstatning og oppreisning for den urettmessige straffeforfølgningen mot seg.

Har seg selv å takke

Først fremmet han et krav på 19,5 millioner til Statens sivilrettsforvaltning, men de avslo hans søknad i 2018. I korte trekk mente de at Enger hadde seg selv å takke for at han havnet i politiets søkelys, og senere i retten.

Myndighetene mener nemlig han forklarte seg uriktig og skiftende i politiavhør, og slik sett motvirket sakens opplysning.

Saksforholdet Enger var tiltalt for, gjaldt korrupsjon, noe også en av de fire på tiltalebenken ble dømt for.

Dermed må kravet om erstatning bortfalle helt, ettersom straffeforfølgningen ikke har vært mer inngripende enn det man må regne med, argumenterer regjeringsadvokaten for.

Redusert krav

Den tidligere industrilederen godtar ikke det premisset og har nå saksøkt staten med krav om erstatning og oppreisning.

Totalt krever han 15,9 millioner kroner pluss forsinkelsesrenter. Det er 3,6 millioner kroner mindre enn han ba om i første omgang.

Av beløpet Enger krever, relaterer 13,8 millioner seg til erstatning for fire styreverv han måtte fratre som følge av saken. Selskapene har avgitt erklæringer om at Enger måtte fratre fordi han var under straffeforfølgning.

Vil gi maks 200.000

Enger krever også oppreisning, blant annet fordi han satt i varetekt på glattcelle i to dager etter å ha blitt pågrepet. Standardsats for to døgn på celle er 6.000 kroner totalt.

Den tidligere Yara-sjefen krever én million kroner. Det mener regjeringsadvokaten er en altfor høy sum.

I et sluttinnlegg til Oslo tingrett, hvor saken starter mandag, mener myndighetene at en oppreisning ikke bør være høyere enn 200.000 kroner, om retten i det hele tatt vil tilkjenne Enger det.