Skattesak kan få milliardeffekt

Energiselskapet Lyse krangler med staten om en regning på 43 millioner kroner. Men saken i Høyesterett kan få en effekt på flere milliarder kroner for bransjen. 

SIKKERHET: Det har kostet å sikre damanleggene, men hvordan skal utgiftene føres? Her fra Vik i Sogn og Fjordane.  Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix

Saken som nå har sluppet inn til behandling i Høyesterett dreier seg om rehabilitering av et damanlegg.

Spørsmålet er om kostnadene som Lyse Produksjon hadde da de skulle sikre dammen kan utgiftsføres direkte – eller må avskrives over 67 år? 

Høyesterett må avgjøre saken og dommen kan få en effekt på flere milliarder kroner:

– Hele den fornybare bransjen er opptatt av dette nå. Resultatet fra Høyesterett vil trolig bli avgjørende for mange andre saker, sier en som kjenner sakene godt.

Måtte forsterkes

Det var i 2010 at det kom en sikkerhetsforskrift for dammer. Det medførte store ombygginger fordi dammene måtte forsterkes.

Saken som skal opp for Høyesterett, gjelder utgifter til sikringen av dam Svartevann ved Sirdal. 

Til sammen dreide det seg om kostnader på 43,1 millioner kroner.

BLIR MED TIL TOPPS: Finn Backer-Grøndahl er advokat i Thommessen og har saken for Lyse Produksjon. Foto: Eivind Yggeseth

Enten kan kostnadene trekkes fra direkte. Hvis ikke kommer kostnadene til fradrag gjennom avskrivninger på 1,5 prosent over 67 år. 

Lagmannsretten skriver: «Differansen mellom nåverdiene ved direkte fradrag og fradrag gjennom avskrivninger er betydelig».

Mange interesserte

Energi Norge er partshjelper i saken som skal opp i Høyesterett. Det signaliserer at bransjen er svært interessert i utfallet av saken.

Det er advokat Finn Backer-Grøndahl i advokatfirmaet Thommessen som har saken for Lyse Produksjon AS.

BRANSJEN BERØRES: Advokat Bendik Christoffersen i advokatfirmaet Thommessen har saken for Energi Norge Foto: Eivind Yggeseth

Bendik Christoffersen i samme firma fronter saken for Energi Norge, mens det er regjeringsadvokat Nils Sture Nilsson som har saken for Staten ved Skatteetaten.

Det er allerede andre saker på vei oppover i systemet. Men de kommer trolig til å rette seg etter dommen i Høyesterett når den foreligger.

En kilde sier det slik:

– Det store spørsmålet er hvor grensene skal gå her. For når skal man utgiftsføre, og når skal man aktivere? Skattereglene er de samme som de har vært før, men det kom en forskrift om damsikkerhet. Det kommer til å bli krangel om akkurat hvor grensen skal gå for kostnadsføring og aktivering. 

Tap i to runder

Damselskapet tapte både i ting- og lagmannsretten.

I dommen fra lagmannsretten het det blant annet:

«Slik lagmannsretten ser det, foreligger det ikke direkte fradragsrett for de aktuelle kostnadene. Dette fordi det ikke forelå et vedlikeholdsbehov og fordi arbeidene innebærer forbedringer ut over opprinnelig stand»

De utdyper:

«Lagmannsretten kan heller ikke se at det kan legges til grunn at arbeidene på dam Svartevann ikke har skapt varig verdi for Lyse, slik dette uttrykket skal forstås. Det at dammen ikke fikk nye funksjoner er ikke avgjørende».

Forskriften om damsikkerhet fra 2010 førte til at mange dameiere fikk store krav til ombygginger i form av å måtte forsterke dammene. 

Flere milliarder

På nettsidene skriver Energi Norge om verdiene som er involvert:

«Kostnadene til damrehabilitering (...) er svært omfattende. Det er anslått at kostnadene samlet for kraftnæringen vil beløpe seg til ti til tolv milliarder kroner. For dameiere utgjør derfor forskjellen mellom direkte utgiftsføring og aktivering med 67 års avskrivning, flere milliarder kroner».