– Konflikten har kostet i størrelsesorden 10–12 millioner, sier Øystein Hansen, styremedlem i Thorbjørn Hansens stiftelse i Sandefjord.
Da eiendomsmogul Thorbjørn Hansen døde, fikk stiftelsen som bærer hans navn, store deler av arven, og den forvalter nå 458 millioner kroner, der avkastningen skal gå til breddeidretten i byen.
Enken, Laila Kval, havnet raskt i uenighet med Hansens betrodde medarbeidere, Øystein Hansen og Jørn Magne Johannessen, og initierte politirazzia mot medarbeiderne.
Det koker ned til at en person har fått dekket kiropraktorbehandling for 3.000 kronerFredrik Ottesen, advokat
«Ufundert», slår lagmannsretten nå fast, og «det koker ned til noen beskjedne utgiftsposter». En mengde runder i rettsapparat samt klage til rettsapparatet har kostet stiftelsen store deler av avkastningen.
– Vanvittige kostnader
– Det er dratt på vanvittige kostnader for det som koker ned til at en person har fått dekket kiropraktorbehandling for 3.000 kroner. Så setter man i gang dette sirkuset, som har kostet stiftelsen over 10 millioner kroner, sier advokat Fredrik Ottesen i Ræder på vegne av Hansen og Johannessen.
– Vi har lest dommen og vurderer videre fremdrift. Det er ikke riktig å si mer, sier Wiersholm-advokat Jan Fougner, som har ført saken på vegne av enken, Laila Kval.
– Forsvarer denne saken kostnadene som har påløpt?
– Jeg har ikke lyst til å si noe om det nå. Det må vi få komme tilbake til, sier Fougner.
Stiftelsens revisor uttrykte bekymring for kostnadsgaloppen i saken allerede i fjor høst, da kostnadene hadde passert 6 millioner kroner.
Nå snakker vi om nær det dobbelte, hvorav stiftelsen ifølge dommen i lagmannsretten må dekke kostnadene til Hansen og Johannessen på nær 2 millioner kroner i tillegg til sine egne.
Det her er kokt suppe på en spiker, eller ikke engang en spikerFredrik Ottesen, advokat
Ubegrunnet razzia
– Laila Kval og namsmannen endevendte kontorer og private hjem med påstander om grove brudd på Stiftelsesloven, som de dessverre fikk med Sandefjord tingrett på å gjøre. Det har vært en lang prosess å få saken på rett spor, sier Ottesen.
Kval fikk også laget en 70-siders klage til Stiftelsestilsynet.
– Tilsynet har gjennom en grundig rapport gått gjennom punkt for punkt påstander om personlig berikelse. De konkluderte at alt var i orden, sier Ottesen.
– Det her er kokt suppe på en spiker, eller ikke engang en spiker. Razziaen skulle aldri vært gjort. Det som ligger i bunnen her, er at det var forsøk på å kuppe makten i stiftelsen, hevder Ottesen.
Flere rettsrunder
Saken startet med at Laila Kval, som styreleder i stiftelsen, fikk tingrettens kjennelse for bevissikring mot de to andre styremedlemmene, Hansen og Johannessen, uten at de visste om det.
Etter razziaen fikk Hansen og Johannessen 10. juli opphevet kjennelsen om bevissikring gjennom advokater for stiftelsen og selskapet. Kval fikk imidlertid oppnevnt Fougner som riktig advokat for stiftelsen av tingretten 12. august, hvilket ble anket til lagmannsretten samme dag. Anken førte ikke frem i lagmannsretten, og Høyesterett avviste saken.
Dyrt for idretten
Så satte Fougner inn støtet mot hevingskjennelsen av bevissikringen ved å anke til lagmannsretten.
Saken var todelt idet retten måtte ta stilling til om tingretten hadde gjort saksbehandlingsfeil da den tok styreleder Kvals begjæring om bevissikring uten å sjekke med resten av styret i stiftelsen. Det mente Hansen og Johannessen.
Lagmannsretten var ikke enig, men når det gjaldt å vurdere realiteten i saken, lente retten seg i stor grad på rapporten fra Stiftelsestilsynet, som slaktet grunnlaget for politirazziaen. Dermed ble de to styremedlemmene likevel vinnere i saken, og ble tilkjent fulle saksomkostninger.
For breddeidretten i Sandefjord har imidlertid saken kostet over 10 millioner.