Stipendiat ved Universitetet i Oslo i krangel etter verdensomspennende patent

En stipendiat ved Universitetet i Oslo var med på en oppfinnelse som nådde EU, USA og Japan. Da startet bråket om godtgjørelse, og nå skal Høyesterett avklare rettighetene til arbeidstageren.

VERDIER: Et svensk firma fikk gleden av innsatsen til en doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo. Men da begynte problemene rundt vederlag og arbeidsgivers rolle og ansvar. Foto: NTB scanpix
Jus

Saken som nå har sluppet inn til Høyesterett, er knyttet til det svenske firmaet Ascendia, som fikk patent på en oppfinnelse i Europa, USA og Japan.

Det var en stipendiat ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo som var medoppfinner, som ledd i arbeidet med doktorgraden.

Stamceller

Hun arbeidet blant annet med å dyrke benstamceller i en vannløselig cellulosegel. Teksten fra hennes artikkel ble brukt i beskrivelsen av en oppfinnelse i søknaden om patent, som ble sendt inn av det svenske selskapet.

I ettertid ble det bråk om vederlaget til stipendiaten og hvilke rettigheter hun hadde som arbeidstager (se faktaboks).

Arbeidstagers side

Advokat Sverre Lilleng i Lynx Advokatfirma har saken for stipediaten i Høyesterett.

– Hva er det mest interessante, slik du ser det, som Høyesterett skal vurdere i denne saken?

– Det er arbeidstagers rettigheter i et spørsmål om en oppfinnelse som skal avklares. Spørsmålet er om Universitet i Oslo har overtatt oppfinnelsen fra arbeidstager Roya Sabetrasekh, eller ikke, sier Lilleng.

MINEFELT: – Det er arbeidstagers rettigheter i et spørsmål om en oppfinnelse som skal avklares, sier advokat Sverre Lilleng. Foto: Sturlason ved Sturlason AS Polyfoto

Han forklarer:

– I dette tilfellet ble en oppfinnelse, som Sabetrasekh var medoppfinner av, patentert i EU, USA og Japan av et svensk selskap. Det svenske selskapet fikk tilgang til oppfinnelsen gjennom et samarbeid med UiO, der Sabetrasekhs veileder deltok, og selskapet samarbeidet med ham i patentprosessen.

Han forteller at universitetets ledelse senere behandlet saken etter klage og kom frem til at det ikke var gjort en oppfinnelse ved UiO.

Hvis det blir vanskeligheter, så gå til overordnet og ta saker opp skriftlig
Sverre Lilleng, Lynx Advokatfirma

– Lagmannsretten har imidlertid konkludert med at Sabetrasekh var medoppfinner til oppfinnelsen som ble gjort da hun arbeidet ved UiO, men også med at arbeidsgiver ikke har overtatt oppfinnelsen i lovens forstand, sier Lilleng.

Det er dette siste spørsmålet Høyesterett nå skal ta stilling til. 

– Høyesteretts forståelse av lovens begrep «erverver... på annet grunnlag» vil avgjøre om arbeidsgiver har overtatt oppfinnelsen.

– Hva er det beste resultatet stipendiaten kan oppnå nå?

– Dersom Høyesterett kommer frem til at arbeidsgiver har «ervervet» oppfinnelsen fra en ansatt medoppfinner, plikter arbeidsgiver etter bestemmelsen å betale godtgjørelse til arbeidstageren. Vinner Sabetrasekh ankesaken for Høyesterett, vil saken sendes tilbake til lagmannsretten for videre behandling.

Nytt landskap

– Er det en del andre lignende saker?

– Det aktuelle punktet i lovbestemmelsen som skal prøves av Høyesterett, er ikke tidligere prøvet i norsk rett. Det er heller ikke funnet internasjonale avgjørelser som avklarer de rettslige spørsmål saken reiser sier Lilleng.

Man bør lese seg opp, så man har en viss kontroll på verdier som kan oppstå i arbeidet man utfører for arbeidsgiver
Sverre Lilleng, Lynx Advokatfirma

– Hva er ditt beste råd til stipendiater eller ansatte som har gjort oppfinnelser, for å sikre sine rettigheter?

– Ansattes arbeid ved våre høyskoler og universiteter kan ha økonomisk verdi. Arbeidsgiver har rett til å overta arbeidstageres oppfinnelser, mot å betale arbeidstager godtgjørelse, slik loven om arbeidstageroppfinnelser regulerer. Slike forhold er i dag også detaljert regulert i ansettelsesavtaler eller interne avtaler og rutiner ved lærestedene våre, sier Lilleng, som advarer:

– Rettsområdene er kompliserte. Man bør lese seg opp slik at man har en viss kontroll på verdier som kan oppstå i arbeidet man utfører for arbeidsgiver. Gå til overordnet og ta saker opp i systemet skriftlig, dersom det oppstår vanskelige problemstillinger. Kontakt ekspertise ved behov for hjelp.

Dette er saken

  • Et svensk firma har patent i Europa, USA og Japan på en oppfinnelse som en doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo arbeidet med som ledd i doktorgraden.
  • Lagmannsretten kom til at stipendiaten hadde vært medoppfinner, men at universitetet ikke kunne anses for å ha ervervet oppfinnelsen.
  • Hun hadde derfor ikke rett til godtgjøring.
  • Stipendiatens opphavsrett var krenket gjennom det svenske firmaets bruk av hennes artikkelutkast i patentsøknadene.
  • Veilederens handlemåte i den forbindelse gjorde at universitetet var erstatningsansvarlig for brudd på opphavsretten.
  • Det var ikke ført tilstrekkelig bevis for at stipendiaten hadde hatt et relevant økonomisk tap.
  • Selv om stipendiaten tapte saken, ble hun fritatt for det alt vesentlige av statens sakskostnader.
Kilde: Lovdata

Brennpunkt

Saken om stipendiaten ble første gang omtalt av NRK Brennpunkt, i Patentjegerne, allerede i 2014, det vil si før de rettslige prosessene.

Det er Stein-Erik Jahr Dahl hos Regjeringsadvokaten som har saken for Staten ved Universitetet i Oslo. Det lyktes dessverre ikke Finansavisen å innhente kommentar fra ham.

oppfinnelse
høyesterett
universitetet i oslo
loven
rettssak
patent
oppfinner
lagmannsretten