Rettskraftig dom redder trærne

Hele 90 naboer i Holmenkollen kranglet om en grønn vegg av trær som hindret utsikt til byen og fjorden. Borgarting lagmannsrett lar trærne stå, og nå er dommen rettskraftig.

OSLO FRA HOLMENKOLLEN: Utsyn over Oslo fra Holmenkollen der krangelen har utspilt seg. Sameiets eiendom ligger ved foten av Holmenkollen. Foto: Iván Kverme
Jus

– Min klient er naturligvis veldig fornøyd med sakens endelige resultat, og at alle trærne blir stående, sier advokat Morten Stang.

Han hadde saken for kvinnen som nå slipper å felle trærne på tomten. Sameierne som saksøkte henne, har en eiendom som ligger ved foten av Holmenkollen.

– Volder ikke skade

Dommen fra lagmannsretten slår fast at det ikke er en urimelig ulempe at utsikten begrenses for noen av sameierne:

«Sett hen til at trærne ikke volder noen skade for sameiet, at de bidrar til naturmangfoldet og for øvrig har nytteverdi, finner lagmannsretten at begrensningen av utsikt for noen av sameierne ikke er en urimelig ulempe.»

Retten påpeker at sameiet ble etablert i 1978, og at flere av trærne sto der da:

«Ut fra det arboristene har forklart om alderen på trærne, må flere av ospene ha stått der allerede da. Siden osp trives best i gruppe, må det anses som ventelig at ospeklyngen ville fortsette å bestå.»

Videre understreker retten at: 

«Ospene har en nytteverdi ved dreneringseffekten og at de utgjør en del av det grøntbeltet som kommunen og fylkesmannen har villet bevare.»

Mange krangler

Det er nesten ikke grenser for nabokrangler, og mange saker om trær ender i retten.

En av de mest kjente sakene gjaldt en mann som hugget ned 14 trær på naboens eiendom, og så skrøt av flott utsikt i salgsannonsen. Han fikk en bot på mange hundre tusen kroner.

I konflikten i Holmenkollen i Oslo ble det aldri felt noen trær. Men det har vært langvarig bråk mellom 90 deltagere i et sameie og eieren av nabotomten, som ikke vil felle trærne som står på hennes område.

Fra eiendomsgrensen og ned til bolighuset hennes har hun mange løvtrær av ulike slag, med varierende høyde og alder. 

Sameiet mener at trærne fratar dem utsikt til byen og fjorden. De hevder at det fremstår som en grønn vegg om sommeren. De tilbød seg å betale for hugst, felling og bortkjøring, men fikk nei.

Borgarting lagmannsrett slo fast at trærne ikke skulle røres.

Det skjedde etter at Oslo tingrett mente at trærne måtte beskjæres slik at ingen av dem var høyere enn tre meter over husmønet. Den gangen ble eieren også dømt til å dekke sameiets saksomkostninger.

Men i lagmannsretten snudde det.

Det er to regelverk som styrer mye i slike saker: 

Småhusplanen, som verner trær av en viss størrelse og omkrets, og naboloven som gjelder de øvrige trærne.

Det er visstnok mange som glemmer småhusplanen og hvordan den kan få stor betydning.

Man kan få dispensasjon, men det fikk de ikke her.

Sameiet klaget til fylkesmannen, men fikk ikke gjennomslag.

– Får ikke felle

Lagmannsretten mente at de ti trærne, som er vernet etter småhusplanen, ikke kan kreves felt eller toppet. Det dreier seg om osp, bjerk og selje, der det høyeste treet er rundt 24 meter.

Naboloven sier at heller ikke de trærne med stammeomkrets under 90 centimeter skal fjernes. Alle må stå. Det dreier seg om 40 trær i alt.

FELLE TRÆR? Det er mange hensyn å ta. Naboloven er med på å avgjøre hva man kan tillate seg. Foto: Andreas Klemsdal

En som kjenner denne typen saker godt, sier det slik:

Mange vil ha utsikt. Men i Oslo kommer det stadig flere boliger, og hvis alle skal ha utsikt, så blir det ikke mange trær igjen. Dessuten er det et annet moment: Nemlig at trærne «alltid» har vært der.

I denne saken er trærne også med på å sikre dreneringen i grunnen.

– Dessverre er det etter hvert for mye vann flere steder i Oslo, sier han.

rettsak
borgarting lagmannsrett
trær
Rettskraftig
advokat
nabokrangel