Du kan søke om konkursbeskyttelse

I USA kalles det for «Chapter 11». Lignende regler finnes i Norge, men blir sjelden brukt. Men med coronakrisen har ting endret seg.

ÅPENHET: En tvangsakkord er gjeldsforhandlinger for åpne dører. Nå er det enklere å begjære konkursbeskyttelse, og Fredrik Bie håper han kan være med å redde flere konkurstruede bedrifter. Her med saksmappen fra da Blueday Technology ble reddet i 2018. Foto: PRIVAT
Jus

Et firma som egentlig kanskje er levedyktig, men som er i ferd med å gå konkurs på grunn av uforutsette hendelser eller midlertidig vanskelige markedsforhold, kan søke om konkursbeskyttelse.

Beskyttelsen innvilges av domstolene etter en begjæring fra firmaet som sliter. 

Tanken er å gi selskapet et pusterom fra kreditorer, så ledelsen i ro og mak kan finne en løsning som gjør at kreditorene oppnår vesentlig bedre dekning av sine krav enn om selskapet går konkurs.

Skaper arbeidsro

I beskyttelsesperioden får man drive videre under eget navn, for egen regning, under tilsyn av en gjeldsnemnd. Og gjelden som er tatt før opp begjæringen om tvangsakkord innvilges, er beskyttet. Man er også beskyttet mot konkursbegjæringer og utleggsforretninger fra enkeltstående kreditorer.

Lykkes man med prosessen, vil arbeidsplasser berges og leverandørene vil fortsatt ha en bedrift de kan levere varer til.

Ordningen har eksistert siden 80-tallet, men er svært lite brukt i Norge. Det er vanligere å høre om selskaper i utlandet som søker konkursbeskyttelse enn firmaer her hjemme på berget.

Sandnes-firma unngikk konkurs

Ifølge advokat Fredrik Bie, som er partner i Hammervoll Pind, er det gode grunner til at konkursbeskyttelse er et lite brukt verktøy i Norge.

– Hadde reglene vært enklere, kunne flere bedrifter vært reddet fra konkurs, sier Bie.

Han er en av få advokater som de siste årene har fått en tvangsakkord på sitt bord.

I 2018 ba Sandnes-bedriften Blueday Technology Jæren tingrett om hjelp for å overleve. 

Firmaet hadde 230 kreditorer på nakken, 58 millioner kroner i gjeld og eiendeler verdt bare 20 millioner. Selskapet var teknisk sett konkurs.

Slettet 75 prosent gjeld

Men ledelsen mente at de ville kunne komme over kneiken, bare de fikk litt tid til å finne en løsning på problemene. De hadde kunder og oppdrag i ordreboken, og de ville alle tape på en konkurs. Det ville også leverandører til Blueday Technology, selv om også hadde mange millioner utestående.

Fredrik Bie ble oppnevnt som leder av en gjeldsnemnd, og etter å ha satt seg nøye inn i alle tall, planer og avtaler ledelsen i Blueday Technology la frem, kunne Bie presentere et forslag til løsning.

Kreditorene måtte gå med på å redusere sine krav og godta 25 prosent utestående. De med krav som var lavere enn 30.000 kroner, ble lovet fullt oppgjør.

Mindretallet har styrt

Man skulle tro at konkursbeskyttelsesinstituttet i Norge, som kalles for tvangsakkord, ville vært oftere brukt, når man så hvordan det løste seg til alles beste i Sandnes. Bedriften overlevde, leverandører fikk mer enn ved en konkurs og kunde- og ansettelsesforhold ble opprettholdt.

Men sånn er det ikke. Årsaken er at kreditorer som representerer minst 75 prosent av gjelden og minst 75 prosent av dem som stemmer, må si ja til akkordforslaget fra gjeldsnemnden.

Klarer man ikke å oppnå et slikt resultat i avstemningen, faller beskyttelsen bort og konkurs er neste holdeplass.

– Det er mange dyktige bostyrere i Norge, men det viser seg at norsk regelverk er altfor komplisert. Det er ikke tilpasset den dynamikken som samfunnet krever sier Bie.

Han sikter til tiden det tar å gjennomføre en tvangsakkordprosess, svak finansiering av prosessen og kravet om en minimumdividende på 25 prosent til alle.

– I sum gir det lite handlingsrom til å finne en løsning, sier Bie.

Et siste, og veldig viktig moment for at tvangsakkorder er lite brukt her i landet, er fordi en liten tue iblant de stemmeberettigede kreditorene lett kan velte et stort lass når man skal stemme.

MANNEN BAK DE NYE REGLENE: Dommer Leif Villars-Dahl i Oslo byfogdembete. Foto: Eivind Yggeseth

Nye regler etter coronakrise

I fire år har regjeringen hatt et forslag til bedre og mer fleksible tvangsakkordregler liggende i en skuff. Advokatbransjen og domstolene har ønsket forslaget velkommen, men lite har skjedd - inntil nå.

– Ofte snubler et selskap på grunn av forhold som ligger utenfor selskapets egen kontroll, sier Bie.

Det er da konkursbeskyttelsen kan fungere godt, og nå er hele landet, ja hele verden, i en slik situasjon.

Coronakrisens konsekvenser så ingen komme, og mange vanligvis profitable bedrifter har måtte stenge fordi myndighetene har krevd det. Nå balanserer mange av disse firmaene ved konkursstupet.

Regjeringen har børstet støv av det fire år gamle lovforslaget fra dommer Leif Villars-Dahl i Oslo byfogdembete. 

Enklere og bedre regelverk

Han foreslo i sin tid både en styrking og forenkling av gjeldende regler, så flere kunne benytte seg av tvangsakkord som et verktøy for å komme gjennom en krise

Bie er fornøyd med at reglene nå endres, i hvert fall at man nå har en midlertidig lov om rekonstruksjon mens landets bedrifter rammes av coronavirusets herjinger.

– Borte er regelen om at det skal være en minimumsdividende ved tvangsakkord på 25 prosent. Det gir tingrettsdommeren en helt annen posisjon enn før, men med til dels krevende spørsmål å ta stilling til, sier Bie.

Stemmerettsreglene er også dramatisk endret. Tidligere måtte svært mange måtte stemme ja til foreslåtte løsninger fra gjeldsnemnden.

– Nå blir det ordinære flertallskrav i stedet for en form for mindretallsdiktatur.

Og det er etablert regler om «superpant» for å styrke finansieringen av rekonstruksjoner.

– Det vil si at panthaverne må godta at det avsettes midler til å gjennomføre bobehandlingen på en forsvarlig, god måte og at det kan lånes opp midler for å finansiere drift og en akkordløsning, sier Bie.

Han erkjenner at det også er utfordringer med de nye reglene som ble lansert i hui og hast.

– Samtidig tror jeg denne midlertidige loven vil være et vesentlig forbedret verktøy, og jeg regner med at erfaringene det neste halvannet året vil kunne brukes til å gjøre loven bedre og permanent, sier Bie.

fredrik bie
hammervoll pind
tvangsakkord
konkursbeskyttelse
leif villars-dahl
oslo byfogdembete
alt om konkurser
konkurs
finansavisen jus