Klarer man ikke å oppnå et slikt resultat i avstemningen, faller beskyttelsen bort og konkurs er neste holdeplass.
– Det er mange dyktige bostyrere i Norge, men det viser seg at norsk regelverk er altfor komplisert. Det er ikke tilpasset den dynamikken som samfunnet krever sier Bie.
Han sikter til tiden det tar å gjennomføre en tvangsakkordprosess, svak finansiering av prosessen og kravet om en minimumdividende på 25 prosent til alle.
– I sum gir det lite handlingsrom til å finne en løsning, sier Bie.
Et siste, og veldig viktig moment for at tvangsakkorder er lite brukt her i landet, er fordi en liten tue iblant de stemmeberettigede kreditorene lett kan velte et stort lass når man skal stemme.
MANNEN BAK DE NYE REGLENE: Dommer Leif Villars-Dahl i Oslo byfogdembete. Foto: Eivind Yggeseth
Nye regler etter coronakrise
I fire år har regjeringen hatt et forslag til bedre og mer fleksible tvangsakkordregler liggende i en skuff. Advokatbransjen og domstolene har ønsket forslaget velkommen, men lite har skjedd - inntil nå.
– Ofte snubler et selskap på grunn av forhold som ligger utenfor selskapets egen kontroll, sier Bie.
Det er da konkursbeskyttelsen kan fungere godt, og nå er hele landet, ja hele verden, i en slik situasjon.
Coronakrisens konsekvenser så ingen komme, og mange vanligvis profitable bedrifter har måtte stenge fordi myndighetene har krevd det. Nå balanserer mange av disse firmaene ved konkursstupet.
Regjeringen har børstet støv av det fire år gamle lovforslaget fra dommer Leif Villars-Dahl i Oslo byfogdembete.
Enklere og bedre regelverk
Han foreslo i sin tid både en styrking og forenkling av gjeldende regler, så flere kunne benytte seg av tvangsakkord som et verktøy for å komme gjennom en krise
Bie er fornøyd med at reglene nå endres, i hvert fall at man nå har en midlertidig lov om rekonstruksjon mens landets bedrifter rammes av coronavirusets herjinger.
– Borte er regelen om at det skal være en minimumsdividende ved tvangsakkord på 25 prosent. Det gir tingrettsdommeren en helt annen posisjon enn før, men med til dels krevende spørsmål å ta stilling til, sier Bie.
Stemmerettsreglene er også dramatisk endret. Tidligere måtte svært mange måtte stemme ja til foreslåtte løsninger fra gjeldsnemnden.
– Nå blir det ordinære flertallskrav i stedet for en form for mindretallsdiktatur.
Og det er etablert regler om «superpant» for å styrke finansieringen av rekonstruksjoner.
– Det vil si at panthaverne må godta at det avsettes midler til å gjennomføre bobehandlingen på en forsvarlig, god måte og at det kan lånes opp midler for å finansiere drift og en akkordløsning, sier Bie.
Han erkjenner at det også er utfordringer med de nye reglene som ble lansert i hui og hast.
– Samtidig tror jeg denne midlertidige loven vil være et vesentlig forbedret verktøy, og jeg regner med at erfaringene det neste halvannet året vil kunne brukes til å gjøre loven bedre og permanent, sier Bie.
