Ingen må føle skam om de går konkurs

Mange får en psykisk knekk etter en konkurs. Den beste medisinen er åpenhet og man kan ta lærdom av situasjonen i stedet for å slite med vonde tanker.

UNNGÅ KONKURS-DEPRESJON: Lars Mehlum, professor i psykiatri ved Universitet i Oslo og leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, understreker viktigheten av å snakke med noen etter en konkurs. Foto: Universitet i Oslo
Jus

Hvert år går tusenvis av bedrifter i Norge konkurs. Noen av dem er store selskaper med mange aksjonærer, men et flertall er mindre bedrifter som ofte bare har én enkelt eier og kanskje noen få ansatte.

Det er ikke ulovlig å gå konkurs, men noen kjenner likevel på en enorm skamfølelse og sliter med å snakke med familie, venner, ansatte som står uten jobb, kunder, leverandører og andre man har samarbeidet med mens man drev sin lille forretning.

Mangler forskning og tall

Flere bostyrere forteller Finansavisen Jus at mange næringsdrivende de møter, som har slitt med svak likviditet og et økonomisk press, opplever at en stor bør fjernes fra skuldrene deres den dagen konkursen er et faktum.

Men for noen er en konkurs synonymt med et stort personlig nederlag. Det til tross for at de kanskje ikke taper mer penger enn de skjøt inn som aksjekapital, og de ikke mistenkes for straffbare forhold.

Påkjenningene kan bli så vanskelige å håndtere at enkelte tar sitt eget liv, forteller bostyrere til Finansavisen.

– Hvor vanlig det er, vet vi egentlig lite om, sier Lars Mehlum.

Han er professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo og leder Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging.

PREGET NYHETSBILDET: Entreprenøren i 50-årene tok konkursen mot selskapet sitt så tungt, at han sprengte et hus og en varebil han satt i. En politimann ble også drept i hendelsen. FAKSIMILE: DRAMMENS TIDENDE BUSKERUD BLAD 26. mars 1991

Entreprenør sprengte hus

En av de mest alvorlige hendelsene knyttet til en konkurs i Norge, skjedde på 90-tallet på Lierskogen i Buskerud. En konkursrammet entreprenør sprengte et hus som var under oppføring på en tomt han tidligere eide, men som var blitt solgt tvangsauksjon. Boet etter konkursen var avsluttet bare noen dager før sprengningen. 

Da politiet rykket ut for å pågripe mannen i 50-årene, sprengte varebilen han satt i. Både entreprenøren og en lensmannsbetjent mistet livet i eksplosjonen.

I ettertid fortalte venner til avisene at entreprenøren fikk økonomiske problemer etter konkursen og ble dypt deprimert. Men ingen av dem forutså handlingene hans.

Konkurs er skambelagt

Heldigvis er det sjelden en konkurs fører til så dramatiske omstendigheter, men Mehlum forteller at konkurs og personlige økonomiske forhold er svært sensitive temaer for mange å snakke om.

– Det er både tabubelagt og forbundet med skam. Noen opplever da en dobbel dose av dette, og det er en klassisk situasjon som kan føre til selvmord, sier han.

I motsetning til tidligere tider, er det mange flere som snakker åpent om psykiske utfordringer i våre dager. Men for enkelte er dette fortsatt veldig vanskelig.

– Mennesker med stor sosial anseelse, som setter sin ære i å gjøre ting på riktig måte og som ser på seg selv som høyt fungerende og mestrende personer, vil som regel ikke være veldig åpne med selvmordstanker og selvmordhandlinger, sier Mehlum.

Noen ser på en konkurs som et nederlag, en tapt kamp for å skape et overskudd og holde en bedrift og arbeidsplasser i live.

– Personer som føler de ikke har innfridd forventningene til seg selv, eller som andre måtte ha til dem, kan ofte oppleve et stort fall i selvfølelsen sin, sier Mehlum.

Ikke gjem deg, ikke skjul deg. Gjør heller det motsatte. Søk kontakt med noen du har tillit til
Lars Mehlum, professor i psykiatri

Viktigst å snakke med andre

Når mennesker skammer seg, har de en tendens til å gjemme seg, samtidig som de forsøker å holde opp en fasade og late som om alt er i orden. Men det er ingen god strategi. Mehlums klare råd til de som går konkurs, enten man kjenner på vonde tanker eller ikke, er å snakke med noen om det man går gjennom.

– Ikke unngå mennesker som kan hjelpe deg. Ikke gjem deg, ikke skjul deg. Gjør heller det motsatte. Søk kontakt med noen du har tillit til. Det er selvsagt lett å si at man skal være åpen, men vanskelig i praksis. Allikevel viser all erfaring at det er viktig å betro seg til noen om slike forhold, sier Mehlum.

Å snakke med andre om sine problemer kan føles ubehagelig. Men får man satt ord på situasjonen og luftet tankene sine, kan det være en stor avlastning. Samtidig får man lettere sosial støtte og forsikring fra andre om at ting vil bli bedre.

– En annen person kan fortelle at de forstår at du har det tøft, og at de selv sannsynligvis hadde følt seg stresset av en slik situasjon. Men de kan si at de setter deg høyt og tror du vil komme gjennom det. For en konkurs er ikke hele livet, det er bare en del av livet, selv om det i øyeblikket ikke akkurat føles slik, sier Mehlum.

Se etter rød flagg

Oppdager man noen som helt klart har mistet kontroll over følelsene sine og adferden endrer seg raskt, må man rett og slett gripe inn og sørge for at vedkommende får profesjonell hjelp.

Mehlum gir blant annet et råd til bostyrere og advokater, som er mye i kontakt med folk som har gått konkurs eller som er i ferd med å gjøre det.

– Se etter endringer. Om en person som vanligvis ikke virker deprimert, men nå ser trist, passiv og slått ut, kan det være et tegn på at noe er galt, sier Mehlum.

Valg av ord kan også være et tegn.

– Noen kan snakke om å foreta ulike disposisjoner, slik som å skrive et testament, tegne en forsikring eller si at de ønsker å gjøre livet enklere for de andre i familien sin. Det er røde flagg som man må ta på alvor, sier Mehlum.

Tankespinn og håpløshet

De fleste opplever ikke en akutt og høydramatisk endring, men mange kan likevel utvikle en depresjon fordi man tenker mye over det som har skjedd.

– Kontrafaktiske grublerier kaller jeg det. Det handler om hva man forteller seg selv, om igjen og om igjen. Tankene vandrer i sirkel, sier Mehlum.

– Hva tenker man da?

– Man sier til seg selv hva man ikke skulle gjort, hva man heller burde gjort og hva man skulle skjønt og ikke skjønte.

– Er det ikke bra å reflektere over det som har skjedd?

- Jo, men om det bare er tankespinn og anger, så er det ikke produktivt. Om man ikke kommer seg fremover, men blir fanget i en tankesløyfe og låst til et tankemønster, kan det ende opp i håpløshet. Det er ikke bra, og da må man søke profesjonell hjelp, sier Mehlum.

FRA FIASKO TIL SUKSESS: Walt Disneys første tegnefilmstudio gikk konkurs på begynnelsen av 1920-tallet. Konkursen lærte ham mye om forretningsdrift, og den kompetansen brukte han for å lykkes da han forsøkte seg igjen. Her sammen med sin kone Lillian Disney og Mikke Mus i London i 1935. Foto: NTB SCANPIX

Fra konkurs til suksess

Samfunnets reaksjoner mot de som går konkurs, er kulturelt betinget. I Japan og Sør-Korea økte antall selvmord blant forretningsfolk etter finanskrisen på 90-tallet. Men i andre land, som også har gått gjennom økonomiske kriser, ser man ikke det samme mønsteret.

I USA og til dels Storbritannia, er det få som ser ned på deg om du har gått gjennom en konkurs. Synet er at det er lov å feile, så lenge du ikke påfører andre tap som følge av lovbrudd du har begått.

Listen er lang over mennesker som floppet i forretningslivet, men reist seg igjen. 

Walt Disney tapte alt første gang han ville lage tegnefilm. Men med lånte penger fra foreldrene prøvde han seg igjen. Han gikk nesten konkurs en gang til, men en bank som trodde på Disney, kom ham til unnsetning.

Det er bedre å få en dyrekjøpt erfaring, enn noe som bare er dyrekjøpt.
Lars Mehlum, professor i psykiatri

I 1972 fikk Bill Gates ideen til firmaet Traf-O-Data. Selskapet utviklet et system for automatiske trafikktellinger, men selv om teknologien virket, ble det ingen suksess. Etter å ha tapt en del penger, innså Gates at selv med den beste ideen i verden, hjelper det lite om man ikke undersøker om det er et marked for produktet, før man setter i gang. Lærdommen tok han med seg videre da han utviklet Microsoft.

Mye å lære av en konkurs

– En konkurs kan med andre ord snus til noe positivt. En måte å endre et negativt tankemønster til noe positivt, er hva vi kaller for radikal akseptering, sier Mehlum.

Han illustrerer det med mennesker som er eller blir blinde, og som lærer seg å leve med blindhet.

– Når de innser at de ikke kan få synet tilbake, velger de å aktivt akseptere at det som er tapt, er tapt. Det kan gjøre det lettere å fokusere på alt som ikke er tapt, og som de kan ha glede av, sier Mehlum.

Med andre ord, når man har tapt mye verdier etter en konkurs, har man også vunnet noe.

– Det er bedre å få en dyrekjøpt erfaring, enn noe som bare er dyrekjøpt. Man opparbeider mye kompetanse etter å ha vært gjennom en konkurs. Da vet man blant annet en del om hvordan man kan unngå det neste gang, sier Mehlum.

Flere er i samme båt

Det er ventet mange konkurser i Norge fremover på grunn av coronavirusets herjinger med næringslivet. Historien viser at de stigmatiserende aspektene ved arbeidsledighet blir mindre i en situasjon når samfunnet går gjennom en økonomisk krise.

– Nå som mange bedrifter rammes av coronakrisen, vil nok skammen og det personlige nederlaget en konkurs kan medføre, være enklere å bære.

– Hvorfor?

– Coronakrisen fungerer som en ramme, og det vil være enklere å forklare hvorfor det gikk galt, sier Mehlum.

Han mener alle vil ha forståelse for at krisen med viruset var uforutsigbar, at myndighetene påla noen bedrifter å stenge ned for en periode og at en konkurs da skyldes en ekstern årsak.

– Konkursene som vil komme blir ikke så direkte knyttet til din personlige integritet, selv om man kanskje har drevet en bedrift dårlig. Det gjør det dermed mindre problematisk å snakke om og kanskje enklere å håndtere, sier Mehlum.

lars mehlum
selvmord
konkurs
psykisk helse
alt om konkurser
finansavisen jus
Nyheter
Jus