Ekspertenes råd til firmaer i krise

– Krisen kan øke risikoen for lovbrudd og korrupsjon, advarer Jan Fougner. Her er ekspertens råd.

TOPPER LAGET: Advokatene Jan Fougner, Helene Bogen og Georg A. Engebretsen i Wiersholm er eksperter på hvordan man kan styre gjennom kriser.  Foto: Benjamin Stokke Johnsen
Jus

Selv om samfunnet nå gradvis åpnes igjen, er det bransjer som sliter. Noen firmaer er på vei mot stupet.

– På toppen av det hele flyter det med offentlige penger, samtidig som det er dårligere kontrollordninger, advarer Jan Fougner i Wiersholm.

Han regnes som en av Norges aller beste på granskning og compliance. 

Det eneste som er sikkert, er at anmeldelser og krav om tilbakebetaling vil komme
Jan Fougner, Wiersholm

De fleste har hørt ordene virksomhetsstyring og compliance, men av og til blir det diffust. Enkelt sagt er det: å etterleve «rettslige krav og samfunnsgitte forventninger».

– Det kan for eksempel være fristende å be om penger man ikke har krav på. Det eneste som er sikkert, er at anmeldelser og krav om tilbakebetaling vil komme.

Tett samarbeid

Fougner jobber blant annet tett med Georg A. Engebretsen, også han i Wiersholm.

– Vi vet av erfaring at det er lettere å fire på kravene til egen virksomhetsstyring i krisetider, sier Engebretsen.

Han mener at coronakrisen kan sette bedrifter og ledere under et stort press. 

Airbus

  • Selv gode compliance-programmer er ikke alltid nok.
  •  I den mye omtalte Airbus-skandalen (https://finansavisen.no/ nyheter/luftfart/2020/01/31/ 7493725/airbus-skal-betale-36- milliarder-i-korrupsjonsforlik ) hadde selskapet robuste compliance-programmer. 
  • Men det er helt avgjørende at styret og ledelsen arbeider med å formidle nulltoleranse for korrupsjon og klart kommuniserer selskapets etiske prinsipper. 
  • Slik kommunikasjon bli ikke mindre viktig i en krise.

– Vær rakrygget

– Mange bedrifter vil for ettertiden bli vurdert etter hvordan de håndterte denne coronakrisen. De som opprettholder god praksis for virksomhetsstyring, og ikke godtar regelbrudd eller snarveier, kan stå rakrygget når krisen er over, sier Engebretsen.

Undersøkelse

Advokatfirmaet Wiersholm fikk gjennomført den såkalte Norstat-undersøkelse like før Covid-19. Her intervjues 500 ledere.

Den viste at én av tre bedriftsledere mener at deres egen bransje er ganske - eller svært - utsatt for regelbrudd og korrupsjon. 

– Coronakrisen kan ha økt denne risikoen ytterligere, sier Engebretsen.

Råd til bedrifter

Han og Fougner advarer nå bedriftene mot å gå for langt:

– Det kan være mer fristende å strekke seg langt, gjerne i form av løfter om personlige fordeler, for å få kontrakter i et krevende marked. I tillegg er tilskuddsordninger velegnet å misbruke. Dette har myndighetene allerede satt på dagsordenen.

Når risikoområdene er identifisert, som økonomisk kriminalitet og nettsikkerhet, bør ledelsen og styret møte de ansvarlige for å få informasjon. De må stille forventninger og krav. Det understreker alle de tre advokatene.

– Ytelser fra myndighetene knyttes direkte opp mot etterlevelse av reglene. De som har brutt spillereglene vil ganske enkelt bli møtt med krav om tilbakebetaling og risikerer sanksjoner, sier Fougner.

– Foreta målrettede stikkprøver og kjør stresstester. At brudd avdekkes og sanksjoneres er som alltid en forutsetning for å få til de endringer styre og ledelse ser for seg.

500 ledere

– Norstat-undersøkelsen viser at tre av fire ledere mener god virksomhetsstyring er en forutsetning for lønnsomheten. Jeg mener det også er en forutsetning for å takle den typen krise vi ser nå, sier Engebretsen.

Han legger til:

– Nå har bedriftene en god mulighet til gjøre forbedringer og nødvendig omlegging av compliance-arbeidet. 

Status i dag

– Siden mars har unntakstilstanden hersket. I et slikt klima vil andre regler oppleves som mindre viktig. Vi ser at for eksempel at arbeidstidsregler brytes over en lav sko. Samtidig som denne type brudd er i myndighetenes søkelys som aldri før, advarer Fougner.

– All erfaring tilsier at påtale- og tilsynsmyndigheter ikke gjør unntak i krisetid. Tvert om har fremveksten av internasjonale kontrollregelverk og organer for håndheving i stor utstrekning sett dagens lys nettopp som et resultat av kriser.

Fransk vri

Helene Bogen, hun også i Wiersholm, skrev master om anti-korrupsjon og var tilknyttet et forskningsprosjekt om virksomheters samfunnsansvar i Paris. 

– Tiden vi er inne i kan også gi rom for å vurdere samarbeidspartnere og underleverandører, og deres krisehåndtering, i tillegg til å sikre en mer robust leverandørkjede for fremtiden, sier Bogen.

– Regler vokser ofte frem som en konsekvens av en krise, nettopp fordi myndighetene ser behov for reguleringer.  Dersom virksomhetene klarer å være i forkant og håndtere krisen, kan det bli mindre behov for strenge og firkantede regler, sier Bogen.

I kriser blir det også gjerne flere reelle muligheter for snarveier og juks.
Jan Fougner, Wiersholm

– Virksomheter i økonomisk krise er mer villige til å jukse for å klare seg, advarer Jan Fougner.

 Regelbryterens handlingsrom blir ganske enkelt større. Dette skyldes ofte at ressurser til compliance- og kontrollfunksjoner kuttes, advarer Engebretsen.

Dessuten kan det være mer fristende å strekke seg langt, gjerne i form av løfter om personlige fordeler, for å få kontrakter i et krevende marked.

 Dette innebærer at både innkjøp-, salg- og administrative funksjoner kan være særlig eksponert i disse tider.

- Snakk med de ansvarlige: Når risikoområdene er identifisert, som økonomisk kriminalitet eller nettsikkerhet, bør ledelse og styrer møte de ansvarlige for disse områdene og få informasjon. 

– Ledelsen må også formidle forventninger og krav. De må inkludere de ansvarlige i leder- og styremøter og vis interesse for de interne beslutningsprosessene. Vi ser at ansatte nå er vant til – og mottakelige for - endringer på en annen måte enn før. Krisen har ført til endringer i måten arbeid og kvalitet måles på, og ytelser fra myndighetene knyttes direkte opp mot etterlevelse av reglene. De som har brutt spillereglene vil ganske enkelt bli møtt med krav om tilbakebetaling og risikere sanksjoner.

- Styre og ledelse bør oftere og tydeligere enn før si ifra hva som er virksomhetens verdier og forventninger til alle ansatte. Dette bør følges opp med forsterkede kontroller. 

Advokatene er ikke i tvil:

– Foreta målrettede stikkprøver og kjør stresstester. Dette er blant annet effektivt for å avdekke sårbarhet for nettangrep og svindel. At brudd avdekkes og sanksjoneres er en forutsetning for å få til de endringer styre og ledelse ser for seg.

Tett på kriminaliteten

Thomas Skjelbred var tidligere nestsjef i Økokrim. I dag jobber han i advokatfirmaet Elden. Han vet svært mye om økonomisk kriminalitet og hva som skjer i krisetider.

Økt økonomisk usikkerhet har skapt et handlingsrom for kriminelle

– Under og etter finanskrisen i 2008 advarte Økokrim og andre myndigheter mot økt kriminalitet som følge av krisen. Og vi så også eksempler på straffesaker som var resultat av denne, blant annet konkurskriminalitet og misbruk av offentlige støtteordninger, sier Skjelbred.

Pandemien

– Økokrim advarer igjen, i sin ferske trusselvurdering av 2020, mot coronapandemien og at økt økonomisk usikkerhet har skapt et handlingsrom for kriminelle, sier han.

– Det advares mot at regjeringens kompensasjonsordning til næringslivet sannsynligvis vil tiltrekke seg kriminelle med ønske om økonomisk profitt, sier Skjelbred.

Samtidig tror han at norsk næringsliv, også i slike krevende situasjoner, er omstillingsdyktig, og i meget stor grad overholder lover og regler. 

I tider med knapphet av goder så skapes det kriminalitet. Det må norsk næringsliv være årvåkne mot.
Thomas Skjelbred, Elden

– Det som kan være en fare, og som vi har sett eksempler på, er at mer tradisjonelt kriminelle utnytter situasjonen og er en trussel mot næringslivet. Blant annet har vi sett omsetting av falsk smittevernutstyr. Det kan være veldig skadelig. I tider med knapphet på goder så skapes det kriminalitet. Det må norsk næringsliv være årvåkne mot. 

– Jeg tror altså at coronapandemien først og fremst utsetter norsk næringsliv for å bli rammet av kriminalitet snarere enn at de nødvendigvis begår den selv.

ledelse
Corona
korrupsjon
lovbrudd
wiersholm
compliance
økokrim