Kan arvinger stoppe rivningen av Y-blokka?

Arvingene til kunstner Carl Nesjar og arkitekt Einar Viksjø hevder at de har opphavsrett til kunstverkene «Fiskerne» og «Måken». De vil nekte å samtykke til flytting og gjenbruk av verkene, og mener rivningen må stanses.

RIVING: Anleggsarbeidere jobber på baksiden av kunstverket. «Fiskerne» av Pablo Picasso og Carl Nesjar. Statsbygg er i gang med rivingen av Y-blokka. Det er en omfattende og tidkrevende prosess. Første fase, er å rense bygget innvendig, samt tilrettelegge for å fjerne kunstverket som skal bevares i det nye regjeringskvartalet._Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: Heiko Junge
Jus

Av: Advokat Veslemøy Aga, Bing Hodneland advokatselskap DA.

«Fiskerne» og «Måken» er strektegninger i naturbetong, tegnet av Picasso og sandblåst direkte på veggen av Carl Nesjar. Utsmykninger på Y-blokka, av arkitekt Erling Viksjø. 

Måken finnes på innsiden av Y-blokka, mens Fiskerne pryder en av kortveggene, enn så lenge ruvende over Akersgata. Etter planen skal de skjæres løs i løpet av sommeren, og stilles ut i A-blokka til det nye regjeringskvartalet.

Etter runde på runde i Stortinget, byråkratiet og rettssystemet, etter demonstrasjoner og fortvilte opprop fra både inn- og utland, er bygget rivningsklart, og kunstverkene skal skjæres løs. 

Men i forrige uke, eller «i 13. time», som kommunalminister Nikolai Astrup uttrykte det, hevdet arvingene til kunstner Carl Nesjar og arkitekt Erling Viksjø, i brev til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, at de kan nekte flyttingen av kunstverkene, og mener dette kan stanse rivningen. De varsler også søksmål mot staten. 

Advokat Veslemøy Aga i Bing Hodneland advokatselskap DA. Foto: Selskapet

Hva betyr dette? Kan arvingene klare det ingen andre har klart? Hvilket juridisk ess mener de å ha i ermet?

Har arvingene opphavsrett?

Svaret er opphavsrett. Arvingene etter Nesjar og Viksjø hevder nemlig at Kulturdepartementet og opphavsrettsorganisasjonen BONO gjorde en feilvurdering da de i 2014 vurderte det slik at det bare var arvingene etter Picasso som hadde opphavsrett til verkene. 

De hevder at kunstverket, byggverket og håndverket hører uløselig sammen og at Nesjars og Viksjøs arvinger derfor også må samtykke for at kunstverkene skal kunne gjenbrukes.

Er det bare Picassos arvinger som har opphavsrett til verkene, slik Kulturdepartementet og BONO la til grunn, eller har også Nesjars og Viksjøs arvinger opphavsrett til «Fiskerne» og «Måken»?

Det fremgår av åndsverkloven § 2 første ledd, at «den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket.» 

For at noe etter loven skal anses som et åndsverk, må det være et litterært eller kunstnerisk verk som er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats. Spørsmålet er derfor hvem som har skapt verkene. 

I vurderingen må det avgrenses mot medhjelpere som bidrar uten å «skape». Var Picasso skaperen og Nesjar og Viksjø medhjelpere, som bidro uten skapende åndsinnsats, eller representerte Nesjars og Viksjøs bidrag en selvstendig skapende åndsinnsats som kommer til uttrykk i verkene?

Uten å ha sett vurderingen BONO og Kulturdepartementet gjorde 2014, antar vi at deres vurdering var at Carl Nesjars sandblåsinger ikke ble ansett for å være en selvstendig skapende åndsinnsats, at opphavsretten til utsmykningene ble vurdert uavhengig av bygningen. Nesjars og Viksjøs bidrag gav dem dermed ikke opphavsrett.

Arvingene mener derimot at verkene er fellesverk, og at også arvingene etter Nesjar og Viksjø har opphavsrett.

Reglene om fellesverk fremgår av åndsverkloven § 8. Bestemmelsen angir at kunstverkene er skapt ved «felles skapende åndsinnsats fra flere opphavere uten at den enkeltes bidrag kan skilles ut som selvstendige verk». For at et verk skal anses som et fellesverk, må opphaverne ha arbeidet i fellesskap etter en felles idé.

Kan arvingene nekte at verkene flyttes og stilles ut på nytt?

Hvis det er slik at arvingene til Nesjar og Viksjø har opphavsrett i et fellesverk, så er det riktig at det kreves samtykke fra alle opphaverne hvis verket skal offentliggjøres på en annen måte eller i en annen form enn tidligere.

Det synes ganske klart at det å skjære ut verkene fra Y-blokka og stille dem ut i det nye regjeringskvartalet innebærer offentliggjøring på en annen måte eller i en annen form enn tidligere.

Picassos arvinger har samtykket til flytting og gjenbruk, men loven krever samtykke fra alle opphaverne. Dersom Nesjars og Viksjøs arvinger anses for å ha opphavsrett til verkene, vil de derfor kunne hindre at verkene flyttes eller gjenbrukes.

Kan arvingene nekte ødeleggelse?

Selv om arvingene kan nekte at verkene flyttes, vil det være verre å hindre at verkene ødelegges. 

Eieren har i utgangspunktet rett til å ødelegge verkseksemplaret sitt. Det eneste åndsverkloven sier om opphaverens rettigheter dersom et originaleksemplar skal ødelegges, finnes i åndsverkloven § 109, som sier at nålevende opphavere skal gis varsel i rimelig tid når det kan skje uten særlig ulempe.

Opphaveren kan imidlertid ha et kontraktsrettslig vern mot ødeleggelse, og det har vært antatt i juridisk teori at det ved kunstneriske utsmykningsoppdrag kan anses for å være en stilltiende forutsetning for oppdraget at kunstneren har krav på at arbeidet forblir på det sted det er utformet for.

Tiden vil vise om arvingene blir hørt med at også de har opphavsrett til verkene, og om de som varslet vil bruke denne retten til å nekte flytting av utsmykkingen. Dersom arvingene ikke godtar flytting av utsmykkingen, virker det som myndighetene får et valg mellom å rive bygget og ødelegge utsmykkingen, eller å la Y-blokka stå.

Artikkelen er skrevet av advokat Veslemøy Aga, Bing Hodneland advokatselskap DA.

y-blokka
pablo picasso
carl nesjar
Nyheter
Jus