<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Praktisk MVA ved sluttoppgjør i entreprise

Mye kan skje i løpet av et byggeprosjekt. Når det kommer til sluttoppgjøret, er det ikke uvanlig at entreprenøren og byggherren har en rekke krav mot hverandre. Her gir vi en oversikt over mva-håndteringen av krav som typisk inngår i sluttoppstillingen.

Publisert 11. juli 2020
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 842 ord
OPPGJØRETS TIME: Når det kommer til sluttoppgjøret, er det ikke uvanlig at entreprenøren og byggherren har en rekke krav mot hverandre (illustrasjonsfoto). Foto: Kaare Martin Granerud

Artikkel av: Advokat Eirik Gåskjønli og advokat Helene Aasland, Bing Hodneland advokatselskap DA.

Sluttoppgjøret i entrepriseforhold vil ofte reise flere mva-spørsmål, og det kan være tidkrevende å vurdere hva som er korrekt håndtering. 

Her gis en kort og overordnet oversikt som kan spare partene for både tid og penger når sluttoppgjøret skal ferdigstilles.

I praksis skal det beregnes mva av entreprenørens krav på vederlag. I denne sammenheng inkluderer vederlaget eventuelle kranselagspenger (påskjønnelse for førtidig ferdigstillelse) som mottas av og bokføres hos entreprenøren. Byggherren vil imidlertid også kunne ha ulike krav mot entreprenøren. Det er særlig disse kravene som i praksis kan skape utfordringer med mva.

MVA: Advokatene Helene Aasland og Eirik Gåskjønli, Bing Hodneland advokatselskap DA, gir vi en oversikt over mva-håndteringen av krav som typisk inngår i sluttoppstillingen. Foto: Selskapet

Bilde av: advokat Eirik Gåskjønli og advokat Helene Aasland, Bing Hodneland advokatselskap DA

Prisavslag ved mangler

Dersom vilkårene for å kreve utbedring ikke er oppfylt, kan byggherren i stedet kreve prisavslag. Når et prisavslag er rettslig begrunnet, for eksempel fordi det foreligger mangel, kan entreprenøren redusere mva-grunnlaget tilsvarende.

For en byggherre som ikke har fradragsrett for mva, vil prisavslag redusere både prisen og mva-kostnaden. Entreprenøren vil på sin side få tilbakeført tidligere innbetalt mva fra staten. Det er en forutsetning for slik korreksjon av beregningsgrunnlaget at entreprenøren har utstedt kreditnota og ny faktura med det nedsatte vederlaget.

Erstatning ved unnlatt utbedring

Entreprenøren har som utgangspunkt rett og plikt til å utføre utbedring av eventuelle mangler ved arbeidet. I enkelte tilfeller ønsker ikke entreprenøren å utføre utbedringen, for eksempel på grunn av manglende kapasitet eller en tilspisset konflikt. Byggherren kan da engasjere en annen leverandør, og byggherren kan på nærmere vilkår kreve kostnadene ved utbedringsarbeidene dekket av den første entreprenøren.

Byggherrens krav mot entreprenøren er et erstatningskrav, og det skal ikke beregnes mva av dette. Erstatningskravet gir heller ikke grunnlag for å redusere mva-grunnlaget knyttet til entreprenørens vederlagskrav.

En byggherre som ikke har fradragsrett for mva må imidlertid sørge for å kreve erstattet bruttokostnaden ved utbedringsarbeidene. Dette innebærer at det i erstatningskravet som fremsettes mot entreprenøren må medtas den mva som er betalt for utbedringen.

Dagmulkt

Dagmulkt er motsatsen til kranselagspenger som nevnt innledningsvis. Dagmulkten påløper daglig fra avtalt ferdigstillelse til faktisk ferdigstillelse, og fungerer slik sett både som tvangsoppfordring og erstatning. Fordi det kan være vanskelig å fastslå den rettslige karakteren av avtalt dagmulkt, har departementet lagt til grunn at påløpt dagmulkt kan trekkes fra i mva-grunnlaget.

For en byggherre uten fradragsrett vil det innebære at både vederlaget og mva-kostnaden reduseres for hver dag det påløper dagmulkt. Entreprenøren vil kunne få tilbakeført mva tilsvarende. Forutsetningen er at entreprenøren har kreditert og utstedt ny faktura i samsvar med vederlagsreduksjonen som følge av påløpt dagmulkt.

Ettergivelse

Ettergivelse betegner situasjonen hvor en kreditor avstår fra å forfølge kravet helt eller delvis. Etter gjeldende regler må entreprenøren likevel innbetale mva-beløpet fullt ut. Unntaket er dersom byggherren mangler betalingsevne og de strenge vilkårene for tapsføring av mva er oppfylt.

Utgangspunktet er altså at ettergivelse ikke gir rett til å redusere mva-grunnlaget.

Når det gjelder betalingsutfordringer som følge av koronakrisen, har Finansdepartementet uttalt at under koronakrisen bør leverandørers vurderinger av hva som er markedsprisen til enhver tid, som hovedregel legges til grunn. Bakgrunnen er Finansdepartementets oppfordring til næringsdrivende om å bidra i dugnaden samt at en ettergivelse under koronakrisen kan være forretningsmessig begrunnet. Finansdepartementet har altså åpnet for at mva-grunnlaget kan reduseres ved hel eller delvis ettergivelse som direkte skyldes koronakrisen.

Nedsatt vederlag etter forlik eller dom

Hvorvidt det er anledning til å korrigere mva-grunnlaget ved nedsatt vederlag som følge av forlik eller dom, beror på det konkrete grunnlaget for nedsettelsen. Dersom grunnlaget er mangel, har entreprenøren rett til å redusere mva-grunnlaget som ved prisavslag. Nedsettelse som har grunnlag i påløpt dagmulkt gir også rett til reduksjon av mva-grunnlaget. Dette vil være en fordel for en byggherre som ikke har fradragsrett for mva. Entreprenøren vil på sin side få tilbakeført tidligere innbetalt mva. Det er en forutsetning at entreprenøren har utstedt kreditnota og ny faktura i henhold til forliket/dommen.

Dersom nedsettelsen av vederlaget ikke begrunnes i en mangelsinnsigelse eller dagmulkt, så er det ikke anledning til å korrigere mva-grunnlaget.

Hva som er grunnlaget for nedsettingen av vederlaget vil som regel fremgå klart av en dom. Forliksavtaler kan derimot være vage i formuleringen slik at det er vanskelig å klassifisere nedsettelsen mva-messig. For å avgjøre om nedsettelsen gir rett til korrigering av mva, må partene i slike tilfeller gjøre en vurdering etter beste forretningsmessige skjønn.

Særlig om motregning i sluttoppgjør

I sluttoppstillingen må partene innta alle krav de har mot hverandre på overtakelsestidspunktet. I praksis vil partene ofte foreta motregning av kravene, slik at det er differansen som kreves opp i sluttfakturaen fra entreprenør. Partene står fritt til å motregne kravene seg imellom som en oppgjørsform. Men selve motregningen gir ikke grunnlag for å redusere mva-grunnlaget.

Artikkelen er skrevet av advokat Eirik Gåskjønli og advokat Helene Aasland, Bing Hodneland advokatselskap DA