Patentbråk i Høyesterett

En kvinnelig stipendiat var med på en oppfinnelse til et verdensomspennende produkt. Men det ble konflikt om vederlag og rettigheter. Til høsten kommer en avklaring i Høyesterett.

PATENTER: Det kan bety store verdier og føre til langvarige krangler. Illustrasjonsfoto: Diamond Edition: Vol.1
Jus

– Høyesterett har nå bestemt at saken skal opp til behandling  i slutten av september, sier advokat Sverre Lilleng i Lynx Advokatfirma.

Han har saken for kvinnen.

Mange land

Saken gjelder det svenske firmaet Ascendia, som fikk patent på en oppfinnelse i Europa, USA og Japan.

Men de hadde hjelp av en kvinne i Norge. Hun var stipendiat ved Universitetet i Oslo og jobbet med doktorgraden. Hun dyrket blant annet benstamceller ved Det odontologiske fakultetet.

Firmaet brukte teksten fra hennes artikler i beskrivelsen av en oppfinnelse i søknaden om patent.

Dette førte til bråk om vederlaget til stipendiaten og hvilke rettigheter hun hadde som arbeidstager.

Arbeidstagers side

– Spørsmålet er om Universitetet i Oslo har overtatt oppfinnelsen fra arbeidstager Roya Sabetrasekh, eller ikke, sa Lilleng.

HAR SAKEN FOR KVINNEN: Advokat Sverre Lilleng. Foto: Sturlason AS Polyfoto

Han har forklart at det svenske selskapet fikk tilgang til oppfinnelsen gjennom et samarbeid med UiO, der Sabetrasekhs veileder deltok. Selskapet samarbeidet med ham i prosessen med patentet.

Da saken var oppe for lagmannsretten, slo dommen fast at Sabetrasekh var medoppfinner, men at arbeidsgiver ikke har overtatt oppfinnelsen i lovens forstand.

Det er dette spørsmålet Høyesterett nå skal ta stilling til.

– Dersom Høyesterett kommer frem til at arbeidsgiver har «ervervet» oppfinnelsen fra en ansatt medoppfinner, plikter de etter bestemmelsen å betale godtgjørelse til arbeidstageren. 

Vinner Sabetrasekh ankesaken for Høyesterett, vil saken sendes tilbake til lagmannsretten for videre behandling.

Nytt landskap

Ifølge Lilleng er det ikke norske eller internasjonale avgjørelser som avklarer de rettslige spørsmålene saken reiser.

Han anbefaler stipendiater å lese seg opp, så de har en viss kontroll på verdier som kan oppstå i arbeidet de utfører for arbeidsgiveren.

Lilleng understreker at arbeidsgiver har rett til å overta arbeidstageres oppfinnelser, mot å betale godtgjørelse. 

Slike forhold er også detaljert regulert i ansettelsesavtaler eller interne avtaler og rutiner ved lærestedene.

– Rettsområdene er kompliserte. Man bør lese seg opp, slik at man har en viss kontroll på verdier som kan oppstå i arbeidet man utfører for arbeidsgiver. Gå til overordnet og ta saker opp i systemet skriftlig, dersom det oppstår vanskelige problemstillinger. 

Dette er saken

  • Et svensk firma har patent i Europa, USA og Japan på en oppfinnelse som en doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo arbeidet med som ledd i doktorgraden.
  • Lagmannsretten kom til at stipendiaten hadde vært medoppfinner, men at universitetet ikke kunne anses for å ha ervervet oppfinnelsen.
  • Hun hadde derfor ikke rett til godtgjøring.
  • Stipendiatens opphavsrett var krenket gjennom det svenske firmaets bruk av hennes artikkelutkast i patentsøknadene.
  • Veilederens handlemåte i den forbindelse gjorde at universitetet var erstatningsansvarlig for brudd på opphavsretten.
  • Det var ikke ført tilstrekkelig bevis for at stipendiaten hadde hatt et relevant økonomisk tap.
Kilde: Lovdata

Det er Stein-Erik Jahr Dahl hos Regjeringsadvokaten som har saken for Staten ved Universitetet i Oslo.