Kommunen risikerer milliardsmell

Denne uken faller dom i den gigantiske Hafslundsaken. Tingretten ga småaksjonærene over en milliard kroner ekstra. Nå kan de vinne på nytt i lagmannsretten. Jan Petter Sissener omtaler saken som «grisete».

TUNGVEKTERE: Fem dommere avgjør saken i Borgarting lagmannsrett. Foto: Eivind Yggeseth
Jus

Sentral: Advokat Sigurd Knudtzon har hatt saken for flere av småaksjonærene. Foto: Advokatfirmaet Strandenæs AS
– RÅKJØR: Aksjemegler Jan Petter Sissener.

Dom i Hafslundsaken er rett rundt hjørnet, ifølge Borgarting lagmannsrett.  De har skissert at dommen vil falle i begynnelsen av denne uken.

Revansje?

Etter at småaksjonærene vant i tingretten, er det flere som mener at Oslo kommune kan komme enda dårligere ut i ankerunden enn i førsteinstans, men det gjenstår å se hva lagmannsretten kommer frem til.

Sakens store økonomiske spørsmål er dette:

Vil lagmannsretten endre på verdien på Hafslund aksjer? 

Tingretten mente at det skal være 147 kroner, i stedet for 96,75 kroner, som var innløsningssummen. 

Førsteinstans økte dermed prisen med rundt 50 prosent, det tilsa en merkostnad på rundt 1 milliard kroner. Sånt kan det bli bråk av, også politisk.

Krevende spørsmål

I kjølvannet av dommen er det reist en rekke spørsmål:

* Hvordan kan Oslo kommune bomme så mye på innløsningsverdien?

* Hadde kommunen rådgivere som så for seg at verdien kunne øke så mye?

* Kan det være at Oslo kommune i for stor grad har overlatt hele prosessen til rådgivere i Pareto og BAHR, og at dette først og fremst ivaretok kommunens interesser og ikke minoritetsaksjonærenes interesser?

Dette er et interessant tema, også politisk, ifølge kilder som kjenner saken. Ikke minst nå som tidligere finansråd, og nå helsebyråd Robert Steen, går ut og kritiserer statens bruk av rådgivere fra PWC innen e-helse, mens kommunen selv nærmest har latt to rådgivere kjøre et sololøp. 

100 kroner

Et sentralt tema i Hafslundsaken har vært hvordan kommunen kom frem til 100 kroner i innløsningssum, fratrukket kr 3,25 for utbetalt utbytte i 2017.

Hensikten skal ha vært at hele transaksjonen skulle være kostnadsnøytral for kommunene. 

Kritikerne hevder at det var lagt opp til at det var minoritetsaksjonærene som måtte betale prisen for at saken skulle komme gjennom i bystyret. 

Hafslundsaken

  • Det var i april 2017 at Oslo kommune og finske Fortum ønsket å dele Hafslund mellom seg. De eide rundt 90 prosent og kunne dermed tvangsinnløse de siste aksjonærene.
  •  Aksjonærene fikk tilbud om 96,76 kroner pr. aksje, men ble anbefalt av styret i Hafslund å si nei. Aksjonærene ba i stedet om et rettslig skjønn. 
  • Det endte med at tingretten økte prisen med mer enn 50 prosent i forhold til det de hadde fått tilbud om. Svaret ble 147,13 kroner. 
  • Nå gjenstår det å se hva lagmannsretten mener.
Kilde

– Grisete

Det kan virke som det arbeiderpartistyrte byrådet etter kritikernes syn har opptrådt som en «rå kapitalist». 

– «Grisete», kalte Jan Petter Sissener dette i sin vitneforklaring. Han mente det var på linje med de verste «gutta» på 1980-tallet.

En annen side ved saken er rollen EY har spilt.

Kritikerne vil ha det til at EY har hatt en trippelrolle, og at det var langtfra elegant håndtert. Den ene var som rådgiver for Oslo kommune i de økonomiske spørsmål knyttet til restrukturering.

Verdsettelse?

Økonomisk er det knyttet spenning til hvilke prinsipper som vil bli brukt for verdsettelse, altså det som overskjønnsretten vil komme frem til. 

Borgarting lagmannsrett har hatt det som mange oppfatter som en dyktig administrator: 

Hugo Abelseth har arbeidet i mange år som forretningsadvokat med transaksjoner. I tillegg er det fire fagkyndige meddommere, som anses som meget kompetente. 

Det gjenstår å se hvordan de blant annet vil vurdere de forskjellige forretningsområdene til tidligere Hafslund ASA.

– Ved en nåverdiberegning, som de fleste mener at er det riktige vurderingsgrunnlag for verdsettelse, vil rentefoten være viktig. Det knytter seg spenning til hva overskjønnsretten vil komme frem til her i forbindelse med de fire forretningsområder, sier en kilde.

– Også renten som minoritesaksjonærene skal få, fordi utbetalingen skjer så lenge etter innløsningen, såkalt avsavnsrente,  reiser prinsipielle spørsmål. Det er knyttet spenning til denne også.

borgarting lagmannsrett
rettssak
dom
advokater
hafslund
minoritetsaksjonærer
aksjer
verdivurdering
Nyheter
Jus
Finans
Energi
Børs