Christer Selmer, den tidligere adm. direktøren i Skeie Energy, nå E&P Holding, ble i april i fjor frikjent for grovt skattesvik i Borgarting lagmannsrett, sammen med seismikkselskapet TGS og deres finansdirektør Arne Helland.
Mens denne dommen nå er rettskraftig for TGS og Hellands del, valgte Økokrim å anke frifinnelsen av Selmer.
Tirsdag starter starten i Høyesterett. Selmer håper nå på et punktum i straffesaken, som han mener har tatt altfor lang tid.
– Det forferdelige i dette er at jeg er blitt trakassert av staten i snart ti år. Fra å starte som en skattesvikssak på flere hundre millioner kroner har den nå smuldret vekk til diskutere finurligheter, sier Selmer.
Leterefusjonsordningen
Helt sentralt i tiltalen står den såkalte leterefusjonsordningen. Den går ut på at oljeselskaper som går med underskudd kan få utbetalt skatteverdien av sine letekostnader umiddelbart, i stedet for å måtte vente til de får inntekter å trekke kostnadene av mot.
Skattesatsen for oljeutvinning er 78 prosent. Et selskap som bruker 100 kroner på seismiske tjenester kan dermed få en refusjon på 78 kroner av staten.
Skeie Energy kjøpte seismikk av TGS for nær 400 millioner kroner i 2009-2010, og fikk et skattefradrag på 291 millioner kroner.
Seismikken ble delvis betalt kontant av Skeie Energy, delvis ytet som selgerkreditt fra TGS. Selgerkreditten ble sikret ved en konvertibel låneavtale, som ga TGS en rett til å konvertere gjelden til aksjer ved forfall.
Økokrim mener selskapet aldri skulle hatt tilgang til skattefordelen og har henvist til skattelovens vilkår for å få leterefusjon: Hovedformålet med kjøpet må ha vært leting etter olje – «tilknytningsvilkåret», og Skeie Energy var forpliktet til å betale for seismikken – «oppofrelsesvilkåret»
Frykter for misbruk
I lagmannsretten tapte Økokrim på alle punkt, og de har nå kun anket den delen som gjelder tilknytningsvilkåret.
Statsadvokat Marianne Bender skriver i sluttinnlegget som hun leverte inn til Høyesterett i forkant av saken at lagmannsretten brukte feil anvendelse av loven. Hun viser til at dommerne konkluderte med at vilkåret var oppfylt selv om hovedmotivasjonen med seismikkjøpet ikke var å sikre inntekter, men få utbetalt leterefusjon slik at pengene kunne brukes til allerede pådratte kostnader og daglig drift.
«Lagmannsrettens rettsanvendelse dersom den blir stående, vil føre til at i lignende situasjoner kan skattyter få fradrag for en kostnad selv om hovedformålet ikke er å skape inntekt, men kun at det eksisterer også et slikt formål. En slik tolkning kan føre til at leterefusjonsordningen i større grad blir utsatt for misbruk», skriver hun.
Høyesterett skal også se på om Skeie Energy burde opplys i selvangivelsen for 2009 at hovedformålet med seismikkjøpet ikke var knyttet til å oppnå inntekter. Bender skriver i sluttinnlegget at denne opplysningen ville vært avgjørende for å vurdere om selskapet hadde rett til skattefradrag.
– Krever for mye
Bakgrunn
Selmers advokater, Ann Johnsen og Morten B. Tidemann, viser imidlertid til Borgarting lagmannsretts konklusjon om at en skattepliktig ikke har plikt til å opplyse om subjektive formål i skattemeldingen, og at Skeie Energy ga tilstrekkelig med opplysninger.
Selmer mener at skattekontoret fikk opplysninger i bøtter og spann fra Skeie Energy, og at Økokrim krever for mye informasjon.
Han sammenligner det med at hytteselgere må opplyse i skattemeldingen at de ventet noen måneder lenger enn planlagt med salget for å oppnå skattefri gevinst.
– Man kan ikke forlange at alt som foregår i hodet på en skal skrives ned i skattemeldingen, sier han og mener det vil få store konsekvenser for mange dersom Økokrim vinner frem i Høyesterett.
Kan bli sendt tilbake
Selmers advokater poengterer videre at Økokrim har frafalt flere anførsler siden tiltalen kom og mener saken er blitt endret betraktelig.
«Fra å være en sak om et skattesvik hvor man verken skulle betale for TGS-produktene eller bruke disse i inntektsskapende virksomhet, skal nå straffespørsmålet løses basert på avklaring av usikker skattejuss – 11 år etter at TGS-produktene ble kjøpt», skriver advokatene i sluttinnlegget.
«Christian Selmer mener det ikke lenger en grunnlag for en tiltale for skattesvik mot ham», heter det videre.
Høyesterett skal kun vurdere om lagmannsrettens lovanvendelse var riktig. Vinner Økokrim frem med anførslene sine, kan straffesaken ende opp med å bli sendt tilbake til lagmannsretten for en ny vurdering.
