Fikk sparken etter å ha tiet om tidligere jobb

Kan man miste jobben, fordi man ved ansettelsen har unnlatt å fortelle om en tidligere «betent» jobb man har hatt? Det spørsmålet må Høyesterett avgjøre nå.

TIL TOPPS: Hvor mye kan man utelate fra CV-en før man kan miste jobben i prøvetiden? Det spørsmålet må Høyesterett avgjøre. Illustrasjonsfoto: Iván Kverme
Jus

Ikke alle jobber er like vellykkede. Men kan man bli oppsagt i en ny jobb, fordi man har latt være å fortelle om en tidligere jobb i CV-en eller under ansettelsesintervjuet?

Høyesterett har sluppet inn en sak til behandling som tar for seg akkurat dette spørsmålet.

For hvor langt går egentlig opplysningsplikten?

Restaurant

En mann jobbet ved flere kjente restauranter i Oslo som servitør. Til slutt endte han opp på en av de mindre, men fortsatt dyre og fine, restaurantene i Oslo.

Da han ble ansatt der, leverte han en CV og var på intervju, men unnlot å fortelle om en av de tidligere restaurantene han hadde jobbet for.

Det var først da en som kjente han fra før, begynte det samme nye stedet, at ledelsen ved restauranten fikk vite hele historien.

Konflikter

Det viste seg at mannen hadde jobbet en kort periode ved en kjent Oslo-restaurant, men fikk sparken der. Årsaken var at han angivelig skulle ha plaget gjestene og truet ansatte.

Det var så ille at det ble rettssak av det.

Men Oslo tingrett fant at denne restauranten ikke hadde saklig grunn til å avslutte arbeidsforholdet, og dommen er rettskraftig. Mannen ble tvert imot tilkjent 95.000 kroner for økonomisk tap og 125.000 kroner i oppreisningserstatning.

Retten kom i den saken til at det ikke var sannsynliggjort at han hadde truet ansatte og eiere ved det tidligere arbeidsstedet.

I dommen heter det at: «påstander om at mannen skal ha forfulgt kvinnelige ansatte, nærmest terrorisert ansatte og ledelse, påstander om at han skal ha fabrikkert en attest fra tidligere – og påstanden om at han driver en "industri" ved å gå til søksmål mot arbeidsgivere, er ikke sannsynliggjort». 

Men bråket rundt mannen var mer omfattende enn som så:

Det viste seg at han også hadde hatt en konflikt med et av de større restaurantkonsernene i Oslo, men det ble inngått forlik i den saken, der han fikk 100.000 kroner. 

Saken dreide seg om han var fast eller midlertidig ansatt. I forliket het det blant annet at «ingen skal omtale hverandre i negative ordelag» og at «servitørens faglige kvalifikasjoner er det som skal fremheves. Alle spørsmål om referanser skal besvares av en og samme person i konsernet».

– Redd for falske rykter

Mannen har fremhevet at han, da han søkte den aller seneste jobben, «la frem en ellers komplett CV med både relevante og tidsnære referanser, personlig intervju og informasjon om at han var redd for at det kunne komme falske rykter fra tidligere arbeidsforhold».

Men i denne seneste rettssaken har mannen tapt mot sin arbeidsgiver både i tingretten og i lagmannsretten, og nå skal saken opp i Høyesterett.

Lagmannsretten slår fast at det hverken i intervjuet eller senere ble opplyst om at mannen hadde arbeidet som servitør på det omstridte stedet, der det endte med rettssak.

Først da ledelsen på det nye stedet begynte å undersøke, fikk de høre fra det tidligere arbeidsstedet at: «Vi fikk flere klager fra gjester om dårlig og arrogant service. Han truet to av oss på livet, og han møtte ikke opp til jobb ved flere anledninger. Han kom til restauranten og begynte å skrike og true foran gjester og ansatte».

Flertallet

Flertallet i lagmannsretten mener at det ikke kan være slik at en arbeidssøker på helt generell basis må oppgi all arbeidserfaring han har hatt gjennom arbeidslivet for å anses pålitelig. 

Han kan for eksempel «utelate informasjon som ikke er relevant for stillingen han søker eller som ligger svært langt tilbake i tid.»

Flertallet mener likevel at en arbeidsgiver som utgangspunkt, må kunne forvente å få opplysninger om den potensielle arbeidstageren nylig har vært i et ansettelsesforhold i en tilsvarende virksomhet. 


«Dette følger av den lojalitetsplikten en kontraktspart har ved inngåelsen av en arbeidskontrakt. Ved å utelate slik informasjon i forbindelse med ansettelsesprosessen, blir arbeidsgiver fratatt et av sine viktigste virkemidler i ansettelsesarbeidet; referanser».

De mener også at en arbeidsgiver må kunne forvente å få opplysninger om arbeidssøkeren nylig har vært involvert i arbeidskonflikter ved tidligere arbeidssted. 

Mannen tapte saken og fikk dermed ikke noen erstatning, hverken i ting- eller lagmannsretten.

Til topps

Nå skal Høyesterett se på spørsmålet. For hvor mye kan man utelate å opplyse om ved ansettelsen før man kan sparkes i prøvetiden? 

Hvis oppsigelsen av mannen anses som ugyldig av Høyesterett, går saken tilbake til lagmannsretten. Da skal de se på erstatningen han kan ha krav på.

Kravet har ligget på rundt 700.000 kroner.

Det er advokat Eivind Arntzen i Brækhus advokatfirma som har saken for restauranten, mens advokat Øyvind Hasli-Nielsen har saken for mannen.