Professor Bjarne Jensen var ikke klar til å gå over i pensjonisttilværelsen ved fylte 67 år, og ga seg først i arbeidslivet året han fylte 72 – i 2016.
Da hadde han mottatt alderspensjon etter folketrygdloven siden 2011, og nå søkte han om alderspensjon fra den offentlige tjenestepensjonen i Statens pensjonskasse.
Jensen trodde den samlede pensjonen ville tilsvare 66 prosent av sluttlønnen, men da vedtaket fra Statens pensjonskasse kom viste det seg at han bare ville få 52 prosent.
– Stikk motsatt effekt
Reduksjonen skyldes at det i forbindelse med den nye pensjonsreformen i 2011 ble innført nye regler om levealdersjustering og samordning for personer født mellom 1944 og 1953.
Målet er å sikre et bærekraftig pensjonssystem, ettersom levealdersjusteringen gjør at folk må stå lengre i arbeid enn tidligere for å få full pensjon.
Men for Jensens tilfelle, og alle andre født mellom 1944 og 1953, har regelen stikk motsatt effekt, ifølge hans advokat Christopher Hansteen i Hjort. De taper sin tjenestepensjon ved å stå lenger i arbeid.
– Tjenestepensjonen deles på et forholdstall som er begrenset nedad til 1. En tilsvarende nedre begrensning av forholdstallet gjelder ikke for samordningsfradraget. Denne asymmetrien i reglene fører til at samordningsfradraget i motsetning til tjenestepensjonen øker hvis man står i arbeid utover tidspunktet levealdersjusteringen er innvunnet, som for Jensen vil si etter fylte 67 år og én måned, sier han.
– Resultatet er at dersom du ønsker vente med å gå av til du er over 67 medfører den nye reformen at pensjonen spises opp dersom du står lengre i jobb. For mange er tjenestepensjonen blitt helt samordnet bort. Bjarne Jensen tapte 95 prosent av sin tjenestepensjon ved å stå i jobb som professor til han fylte 72 år, sier Hansteen.
Asymmetrisk
Jensen valgte i 2018 å ta ut søksmål mot Statens pensjonskasse. Saken gikk først i Trygderetten, men her tapte han.
Like før jul gikk han på nytt nederlag i Borgarting lagmannsrett, men Hansteen forteller at dommen vil bli anket til Høyesterett.
– Saken er prinsipiell. Den reiser spørsmål om forholdet til Grunnloven og EMK, og utfallet har stor betydning utenfor den foreliggende sak. Vi forventer derfor at Høyesterett vil gi sitt samtykke til full behandling av saken, sier han.
Også to andre statspensjonister har gått til søksmål mot staten i lignende saker, men rettssakene er stanset i påvente av en endelig avgjørelse i Jensens sak.
– Vi mener de nye samordningsreglene griper inn i Bjarne Jensens opptjente pensjonsrettigheter på en måte som er i strid med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven, og vernet om eiendomsretten i EMK, og har godt håp om at Høyesterett vil se annerledes på saken enn lagmannsretten fortsetter han.
Han mener staten for noen alderskull har ofret rettighetene til dem som vil jobbe lenge til fordel for dem som går av tidlig, og viser til at reglene om bruk av asymmetriske forholdstall kom som en slags straffereaksjon fordi offentlig ansattes organisasjoner ved tariffoppgjørene i 2009 ikke ville gå med på skrote bruttogarantien i offentlig tjenestepensjon.
Bakgrunn
Bruttogarantien er en ordning som garanterer at den samlede pensjonen minst skal utgjøre 66 prosent av sluttlønnen ved full opptjening i tjenestepensjonsordningen.
– Det er et stort paradoks at disse nye og utilgjengelige samordningsreglene fører til et resultat som er stikk i strid med den arbeidslinjen pensjonsreformen ellers er tuftet på. For mange har reglene vært en ren samordningsfelle, mener Hansteen..
– Ikke omfattende inngrep
Borgarting lagmannsrett kom imidlertid til samme konklusjon som staten – reglene medførte ikke et omfattende inngrep i Jensens pensjonsrettigheter.
Selv om lagmannsretten sier seg enig i at lavere pensjon isolert sett er et betydelig inngrep i Jensens rettigheter, slår retten fast dette kunne vært mulig å unngå ved at Jensen hadde tatt ut både alderspensjon og tjenestepensjon samtidig fra fylte 67 år eller senere.
«Dersom begge pensjonene hadde blitt tatt ut ved 72 år, som var Jensens faktiske alder ved fratreden, ville den samlede, årlige pensjonen vært en del større enn den årlige pensjonen etter de tidligere reglene», heter det i dommen.
To ganger i Stortinget
Problemstillingen har allerede vært oppe to ganger i Stortinget. Første lovforslag ble fremsatt av tre representanter fra Senterpartiet i 2018. De krevde opphevelse av reglene for asymmetriske forholdstall, men flertallet i arbeids- og sosialkomiteen motsatte seg forslaget.
Like før jul, den 11. desember, ble saken behandlet nytt i Stortinget etter forslag fra fire Senterparti-representanter, men heller ikke denne gangen ble det flertall. Senterpartiet fikk kun støtte fra SV, Rødt og én uavhengig representant.
