Dømt i sivilsak, frikjent i straffesak

Christian Selmer ble frikjent i Høyesterett for grovt skattesvik, men i en sivilsak ble han dømt til å betale 30 millioner kroner for det samme forholdene. 

LANG KAMP: Christian Selmer (t. h.) og forsvarsadvokat Morten Bjortveit Tidemann under straffesaksbehandlingen i Oslo tingrett i 2018. Selv om Selmer nå er frikjent for grov skatteunndragelse, pågår tvister fortstatt.  Foto: Iván Kverme
Jus

– Jeg skjønner ikke hvordan en sivil dom som fører til personlig konkurs kan bli stående når den er en direkte konsekvens av en urettmessig straffeforfølgning.

Den tidligere sjefen Christian Selmer i det lille oljeselskapet Skeie Energy (senere E&P Holding) har i mange år kjempet mot Økokrims anklager om grovt skattesvik på nær 300 millioner kroner.

Etter å ha blitt dømt til fem års fengsel i Oslo tingrett i 2018, ble han frikjent året etter i Borgarting lagmannsrett.

En viktig årsak til frifinnelsen, ifølge Selmer, var at Økokrim ble tvunget til å utlevere en rekke bevis som ikke ble fremlagt under behandlingen i tingretten. Bevisene talte til Selmers fordel. I høst forkastet Høyesterett Økokrims anke, og et endelig punktum ble satt i saken.

Likevel er han i samme sakskompleks dømt til å betale erstatning  på 20 millioner kroner og 10 millioner i omkostninger til sin tidligere arbeidsgiver Bjarne Skeie.

Bakgrunn 

  • I forbindelse med ny lisenstildelingsrunde på norsk sokkel i 2009, investerte Skeie Energy flere hundre millioner kroner i seismikk der TGS var hovedleverandør.
  • Skeie Energy var ikke i nærheten av å ha midler til å gjøre opp kontant, og finansierte investeringen delvis gjennom å utstede et konvertibelt lån til TGS. Gjelden ble aldri gjort opp.
  • For oljeselskaper utenfor skatteposisjon, refunderer norske myndigheter 78 prosent av alle letekostnader.
  • Økokrim mener vilkårene for dette ikke ble oppfylt, og at skattefordelen på 291 millioner kroner var urettmessig.
  • Christian A. Selmer, eks-sjef i Skeie Energy, Arne Helland, tidligere finansdirektør i TGS, og selskapet TGS ble i Oslo tingrett dømt for grovt skattesvik i 2018, men alle ble frikjent i lagmannsretten i fjor.
  • Økokrim anket frifinnelsen av Selmer til Høyesterett, men anken ble forkastet. 

Tapte sivilsak 

Saken går tilbake da 2009-2010 da Skeie Energy kjøpte seismikk av seismikkselskapet TGS for nær 400 millioner kroner, og fikk et skattefradrag på 291 millioner kroner gjennom leterefusjonsordningen (se fakta). Økokrim mente selskapet misbrukte denne ordningen og aldri skulle hatt tilgang til skattefordelen.

– Skeie Energy fulgte opp Økokrims retorikk i erstatningssaken, og Gulating lagmannsrett ga de medhold i dette, sier Selmer.

Høyesterett forkastet Selmers anke før straffesaken var nådd lagmannsretten.

Konkurs

Selmer har ikke klart å betale kravet, og er nå personlig konkurs. Han fortviler over situasjonen han befinner seg i.   

– Selv om dommen fra Gulating lagmannsrett er feil, har det ikke fått noen konsekvenser for min private konkurs, sier han. 

Han forteller at bostyreren har solgt alle hans eiendeler, blant annet hus og hytte, og han har gått til søksmål mot hans barn med krav om at de skal tilbakebetale lønn fra familieselskapet, som ligger på 120.000 kroner pr. år.

– Til tross for at bostyrer er klar over at dommen som konkursen bygger på mest sannsynlig er feil, og at jeg forsøker å gjenåpne saken, så synes han å være mer opptatt av å ødelegge livet til meg og mine barn fremfor å hjelpe meg å få rettferdighet, mener han. 

Etter at frifinnelsen forelå i april 2020 har Selmer forsøkt å få domstolene til å akseptere en gjenåpning av erstatningssaken. 

– Nå mer enn seks måneder senere har domstolen fortsatt ikke konkludert, sier han.  

Forholder seg til rettskraftige dommer

Bostyrer Andreas S. Christensen forstår at Christian Selmer opplever bobehandlingen belastende, men viser til at boets oppgave er å realisere alle aktiva.

– Som bostyrer oppnevnt av tingretten til å gjennomføre bobehandlingen i Selmers personlige bo, og i hans investeringsselskap, har jeg generell forståelse for at han opplever konkursbehandlingene som belastende, sier bostyrer Andreas S. Christensen i Kco Advokater til Finansavisen.

Samtidig mener han det er viktig å understreke at tingrettens konkursåpning ble opprettholdt både av lagmannsretten og Høyesterett.

– Dommen fra Gulating lagmannsrett er rettskraftig og konkursboene forholder seg til det. Jeg antar at Selmers motpart i den dommen har et helt annet syn på saken enn ham. Konkursboene er ikke part i gjenåpningssaken, sier han og forsetter:

– Boenes oppgave er å realisere alle aktiva og fremme de krav som det er grunnlag for. Jeg prosederer ikke konkursboenes krav i media, men boene har fremmet betydelige objektive og subjektive omstøtelseskrav – og erstatningskrav mot Selmers nærstående.

Til tross for at bostyrer er klar over at dommen som konkursen bygger på mest sannsynlig er feil, og at jeg forsøker å gjenåpne saken, så synes han å være mer opptatt av å ødelegge livet til meg og mine barn fremfor å hjelpe meg å få rettferdighet
Christian Selmer
- VANLIG MED FRIFINNELSE OG ERSTATNING: Lagdommer Rune Bård Hansen. Foto: NTB

– Logisk

– Det kan virke underlig at man er rettskraftig dømt i en sivil erstatningssak, for deretter å bli frifunnet i en straffesak om samme forhold, men det grunnleggende er at beviskravet er forskjellig, sier Rune Bård Hansen, som er medlem i dommernes mediegruppe og til daglig er lagdommer i Agder lagmannsrett. 

Han understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag og ikke kjenner til Christian Selmers sak.  

Han viser til at om man skal bli dømt i en straffesak i dag, kreves det at det er bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte har gjort det som står beskrevet i tiltalen og at han har handlet med nødvendig subjektiv skyld. I sivile saker derimot er beviskravet at noe er mer sannsynlig enn noe annet. 

Hvis det er tale om bevis for alvorlige straffbare forhold som erstatningsgrunnlag i en sivil sak, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt, men bevisterskelen er fremdeles vesentlig lavere enn i en straffesak, forklarer han. 

Hansen mener det er logisk at det er slik. 

– Det er viktigere at beviskravet er strengt når uskyldige risikerer å bli dømt til fengselsstraff enn til å betale ett pengebeløp, sier han.

–I straffesaker om forsikringsbedragerisaker har hotelleiere blitt frikjent for å ha tent på hotellet sitt, utbetalt erstatning fordi retten mener det er klar sannsynlighetsovervekt for at han selv har tent på. Det er heller ikke uvanlig at en straffesak, gjerne om vold eller seksuallovbrudd , ender med at tiltalte blir frifunnet, men at han eller hun likevel dømmes til å betale oppreisningserstatning til fornærmede.

Mest kjente eksempel på sistnevnte er kanskje Birgitte Tengs-saken, hvor fetteren ble frifunnet for drapet, men dømt til å betale oppreisningserstatning til foreldrene. 

MOTPART: Tidligere arbeidsgiver Bjarne Skeie (t.h) ble tilkjent erstatning og sakomkostninger på over 30 millioner kroner. Her fra straffesaken i Oslo tingrett  da han var innkalt som vitne for aktoratet. Til venstre er tidligere TGS-topp Arne Helland, som også ble frifunnet for grov skatteunndragelse, Foto: Iván Kverme

I en dom fra 2018 bekreftet Høyesterett at dette fremdeles er gjeldende rett. Saken handlet om en far som tiltalt for seksuelle overgrep mot sin datter. Han ble frifunnet, men måtte likevel ut med oppreisningserstatning. 

Feil jus og faktum 

Advokat Morten Tidemann, som har representert Selmer fra start til slutt, mener likevel Selmers sak ikke kan sammenlignes med noen av de nevnte sakene. 

Ifølge ham kom vendepunktet i saken da forsvaret avdekket flere hundre nye dokumentbevis som viste at Selmer ikke var ansvarlig for tapene han ble dømt for i Gulating lagmannsrett.  

– Dette var bevis som ble holdt tilbake av motparten i den sivilsaken, og som Økokrim ble tvunget til å utlevere i forkant av straffesaken i lagmannsretten. Det er årsaken til at vi krever gjenåpning. Gulating lagmannsrett la grunn feil jus, sier han. 

Gjenåpningen ble begjært 3. mars og tatt opp til avgjørelse den 23. september, men noe mer har ikke Tidemann hørt. 

– Det er en tung affære å gå gjennom dette, sier han. 

Tidemann forteller at de også prøver seg på et nytt spor - prøve hele saken på nytt. 

– Mens vi venter på svar på gjenåpningsbegjæringen vil vi ta ut ny stevning for tingretten. Begrunnelsen for å kunne gjøre det er dommen fra Høyesterett som viser at Gulating lagmannsrett har anvendt skattejusen feil. Både jus og faktum er feil i denne saken. Det er trist. 

Nyheter
Krim
Jus