Gruppesøksmål mot DNB er årets juridiske prestasjon

Nesten seks år gikk fra Finanstilsynet kritiserte DNB til 180.000 fondskunder ble tilkjent 350 millioner i tidenes største gruppesøksmål. Advokatfirmaet Mageli tildeles Årets juridiske prestasjon.

VANT OVER DNB: Partnerne Steinar Mageli (t.v.) og Jens-Henrik Lien i Advokatfirmaet Mageli snudde tap i tingretten til seier i lagmannsrett og Høyesterett, da 180.903 fondskunder ble tilkjent 348,8 millioner kroner i et gruppesøksmål anlagt av Forbrukerrådet. De er vinnerne av Årets juridiske prestasjon i Finansavisen Jus. Foto: OLIVER ORSKAUG
Jus

HAMAR: Ved inngangen til vinteren 2014 sendte Finanstilsynet et varslet til Norges største bank. DNB ble opplyst om at tilsynet var kritisk til hvordan et av bankens fond var blitt forvaltet.

Enten måtte markedsføringen og prisingen av fondet DNB Norge endres eller så måtte forvaltningen av fondet innrettes slik at det var mer i samsvar med det som kjennetegner aktivt forvaltede fond.

DNB var ikke enig og parerte i stedet med hvor bra fondet var. Men tilsynet sto på sitt. Da besluttet DNB Norge å øke avviket fra referanseindeksen betydelig og kutte årsgebyret med 0,4 prosentpoeng.

Her kunne historien sluttet, men den hadde så vidt begynt. 

Avfeid av DNB

Kort tid etter at tilsynsrapporten ble kjent, besluttet Forbrukerrådets styre seg for å utrede muligheten for å saksøke banken for funnene tilsynet hadde gjort. 

Det ble påstått at fondet DNB Norge nærmest var et indeksfond, men som ble solgt inn som et mer aktivt forvaltet fond enn det som sant var.

Begrepet skapindeksfond så dagens lys. Et slikt fond ga seg ut for å være noe annet enn det var.

Godt bortgjemt i ugjennomtrengelige vilkår, ulike gebyrer og en jungel av markedsmateriell, fantes det bare et indeksfond som ikke jaktet vinneraksjer. Kunden har dermed ikke fått levert den tjenesten man har betalt for, var Forbrukerrådets påstand, men DNB avfeide det hele. 

Dermed startet arbeidet med gruppesøksmålet.

Mange med DNB-bindinger

Selv om akademikere ved både Norges Handelshøgskolen og juridisk fakultet i Bergen var blitt rådført, og støttet Forbrukerrådets syn, var det ikke lett å finne et advokatkontor i Oslo som kunne gå dypere inn i materien. DNB bruker nemlig mange advokater fra ulike advokatfirmaer, i tillegg sin egen lille hær av jurister.

Når ikke Forbrukerrådet fant advokater på Tjuvholmen i Oslo som var fri for bindinger til DNB, vendte man blikket ut av storbyen, mot Innlandet og Hamar. 

Der ligger advokatfirmaet Mageli, som har hovedkontor bare meter unna Mjøsas bredder på et sted som kalles Tjuvholmen.

Her arbeider Steinar Mageli, en tidligere regjeringsadvokat og Jens-Henrik Lien med fartstid fra Hjort, Høyesterett, som internadvokat i Nordea og dommerfullmektig.

– Vi sa ja til å ta på oss oppdraget og i januar 2016 sendte vi et prosessvarsel til DNB, sier Mageli.


Kjempet mot gruppesøksmål

Banken sto fortsatt på sitt og stevning ble levert juni den sommeren.

Lien, Mageli og andre medarbeidere, godt hjulpet av ansatte i Forbrukerrådet, gikk i gang med å lese seg opp på tusenvis av sider med dokumenter om DNBs fond, lover og regler, lignende saker fra andre og alt som kunne være relevant for å vinne over storbanken.

Hos DNB gjorde de hva som helst for å unngå gruppesøksmål.

– De mente det riktige ville være å ta ut individuelle søksmål og prøve dem som pilotsaker, uten at banken forpliktet seg til å følge utfallet av de sakene. Men vi fikk rettens medhold i at saken kunne gå som et gruppesøksmål, sier Lien.

Først i tingretten, så i lagmannsretten og til slutt i Høyesterett. Det var en lærerik prosess, sier Mageli.

DNB ønsket også at de fondskundene som ville delta i gruppesøksmålet måtte frivillig melde seg på, men Mageli fikk retten med på at man skulle snu prosessen, og at de som ikke ville delta måtte aktivt melde seg ut.

– Noen ytterst få gjorde det, og flere av dem var ansatte i DNB som eide andeler i fondet som søksmålet dreide seg om, sier Lien.

En sak for politikerne

Første rettsrunde fant sted i november 2017. Kravet var da på 690 millioner kroner, noe som i snitt var 4.000 kroner for hver person som hadde vært medlem i fondet i en bestemt tidsperiode.

Tingrettsdommer Ingebjørg Tønnessen frifant storbanken, og i det DNB pustet man nok lettet ut.

Banken kom aldri med noen erkjennelser at de hadde gjort noe galt i retten.

– Det har de for så vidt ikke gjort til den dag i dag, sier Mageli.

Dommeren var av den oppfatning at en rettsal er ikke rett instans for å avgjøre minstegrensen for hva som bør regnes som aktiv forvaltning av et fond eller ei.

Retten mente at det er noe Stortinget som lovgiver må ta stilling til, dersom politikerne ønsker det.

Samtidig besluttet hun at siden saken hadde så mange prinsipielle sider og søksmålet sprang ut av et vedtak fra Finanstilsynet som banken hadde fulgt opp, så skulle saksøkerne slippe å betale bankens saksomkostninger. De kan ikke ha vært lave, for saksøkernes kostnader hadde så langt i prosessen vært på nesten ni millioner kroner.

Snudde tap til seier

Igjen kunne historien sluttet der, men Forbrukerrådet anket og dermed forberedte Mageli & Co seg på en ny runde i retten.

– Vi gikk noen runder og snevret inn spørsmålet om hva som skulle prøves i lagmannsretten. Summen vi krevde på vegne av klientene ble redusert til noe over 400 millioner kroner, sier Lien.

I mai 2019 kom lagmannsrettens svar. DNB måtte betale prisavslag og erstatning i tråd med Forbrukerrådets påstand på rundt 350 millioner kroner.

– Vi regnet med at DNB ville anke til Høyesterett, og det gjorde de. Men de kom ingen vei med det, sier Mageli.

Fullt medhold i Høyesterett

Siste etappe av gruppesøksmålet sto i Høyesterett. Gjennom seks dager prosederte partene sine synspunkter. Om formiddagen fredag 28. februar i fjor ble dommen offentliggjort.

Det ble en knusende seier til ankende part og DNB måtte punge ut til 180.000 fondskunder. 

Da børsen stengte den dagen hadde DNB-kursen falt 3,56 prosent fra dagen før, noe som tilsvarte 5,75 kroner per aksje.

Forbrukerrådet ble tilkjent saksomkostninger og morarenter for på rundt 20 millioner kroner.

Retten hadde kommet til at alle som hadde hatt andeler i fondet mellom 2010 og 2014 skulle få redusert sine forvaltningskostnader og gebyrer med 0,8 prosent.

– Det ble rundt 2.000 kroner i snitt per kunde, som DNB det siste året har arbeidet med å tilbakebetale, sier Lien.

Mange skal hedres

At oppdraget de to påtok seg på vegne av Forbrukerrådet nå er kåret til årets juridiske prestasjon i Finansavisen Jus’ årlige advokatundersøkelse, synes de selvsagt er stas og en fin annerkjennelse fra kolleger. Men seieren er ikke bare Magelis advokaters alene.

Også Forbrukerrådet, professorene Bjerksund og Døskeland ved NHH og Halvor Hoddevik i Rann Rådgivning har nedlagt en enorm innsats, som Mageli mener må hedres.

– Forbrukerrådet hadde en periode én ansatt som jobbet med saken nærmest på fulltid, og innspillene fra klienten har vært viktig for oss for å lykkes, sier Mageli.

FIKK RETT: Fagdirektør Jorge Jensen ledet arbeidet med søksmålet. Her er han sammen med direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet (midten) og internadvokat Ingrid Sande Kvålen, som jobbet med saken som førte til seier over DNB. Foto: FORBRUKERRÅDET

Lagarbeid

Fagdirektør Jorge Jensen er ikke advokat, men har ledet troppene og arbeidet med saken og søksmålet. Han kan fortelle at ikke alle som jobbet med saken er i Forbrukerrådet i dag.

Men han lister opp de som bør æres, og det er advokat Ane Køber Opstad som nå er i Posten, juridisk direktør Toril Melander Stene. Hun er nå avdelingsleder i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, juridisk direktør Marianne Uppman, som har blitt avdelingsleder i Finansklagenemnda og advokat Ingebjørg Kiil som også har gått dit.

– Til slutt skal advokat Ingrid Sande Kvålen, som fortsatt er hos oss ha en stor takk, sier Jensen.

Han vil også trekke frem Geir Ormseth. Han er ikke jurist, men siviløkonom og er den Mageli viser til har jobbet nesten på fulltid med saken.

– Han har vært et sentralt medlem i teamet siden 2016, sier Jensen.

Tilbake på Hamar

Steinar Mageli har lang fartstid fra jusen og går mye i retten. Advokatfirmaet har flere nasjonale klienter og advokater som gjør det bra i ulike kategorier i advokatundersøkelsen.

Steinar Mageli, som har vokst opp på Hedmarken er ikke typen til å hovere, men han mener at saken mot DNB viser en ting.

– Man trenger ikke alltid gå til de advokatkontorene som holder til på de flotteste kontoradressene i Oslo for å få løst en sak. Det er mange dyktige advokater som jobber utenfor den boblen, til en lavere timepris, men som ordner klientene akkurat det samme resultatet som Oslo-advokatene gjør.