<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Nabokrangel om kloakk

To naboer på Ringerike måtte i retten for å få fastslått om den ene kunne kreve rørtrasé for kloakk over den andres tomt. Ingen av tomteeierne ville gi seg.

Publisert 1. mars 2021
Oppdatert 4. mars 2021
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 500 ord
RØR-PROBLEM: Saken fra Ringerike endte her i lagmannsretten i Oslo. Foto: Eivind Yggeseth

Naboer krangler om det meste: Om støy, hekker og parkering, men også om kloakk. Nærmere bestemt om naboen kan grave rørtrasé over tomteeierens tomt.

FIKK GJENNOMSLAG: Advokat Stian Hatleberg førte saken for kvinnen som vant frem. Foto: Buttingrud

Denne gangen var det to naboer fra Ringerike som røk i tottene på hverandre, fordi de var uenige om hvordan en kloakkledning skulle legges over tomtene.

Krangel om avtale

De to naboene inngikk først en avtale. Men snart ble det krangel om hva avtalen innebar. Skulle den ene naboen (mannen) vederlagsfritt få føre kloakkledningen over kvinnens tomt – med de grunnarbeidene dette medførte? Eller kun koble seg på hennes nett? Og var det grunnlag for erstatning, når mannen måtte føre rørene rundt hennes tomt i stedet?

Nei, det var ikke grunnlag for erstatning, mente Borgarting lagmannsrett.

– Vi fikk medhold både i tingretten og i lagmannsretten, og er naturligvis enig i resultatet, sier advokat Stian Hatleberg, som førte saken for kvinnen.

– Men vi burde fått tilkjent saksomkostninger slik vi fikk i tingretten.

Hatleberg forteller at det er nabotvister i mange varianter.

– I tilkoblingssaker dreier det seg gjerne om hva som skal betales. I denne saken kom man frem til at naboen ikke hadde rett til å grave seg over eiendommen – og at det ikke var noen avtale om det.

Mangeåring kamp

Det var da mannen, for noen år siden,  ønsket å grave over kvinnens eiendom og koble seg til hennes kloakkledning, at hun satte som vilkår for å godkjenne gravingen, at han betalte henne et vederlag. 

Mannen aksepterte ikke dette, og valgte i stedet å grave en annen trasé og koble seg til kloakkledningen til en annen nabo. 

Etter hans beregning medførte dette en merkostnad på rundt 324.000 kroner i forhold til kostnadene som ville påløpt ved å koble seg på kvinnens kloakkledning. Mannen mente kvinnen var erstatningsansvarlig for disse merkostnadene. 

Som grunnlag for kravet har han anført at hun angivelig har begått to kontraktsbrudd: For det første at hun ved inngåelsen av avtalen, ga ham feilaktig opplysning om hvor påkoblingspunktet var. For det andre at hun begikk kontraktsbrudd ved å kreve vederlag for å godkjenne graving over hennes eiendom.

Uten vederlag

I saken var det snakk om såkalt krav om erstatning for kontraktsbrudd, men det nådde ikke frem. 

Ifølge Borgarting lagmannsrett ga avtalen en rett til vederlagsfri tilkobling til kloakkledning. Men naboen fikk ikke en rett til å foreta gravearbeider over eiendommen i det omfanget naboen krevde. 

Kvinnen kunne derfor kreve vederlag for å godkjenne at naboen skulle utføre gravearbeider på eiendommen. Påstanden om at kvinnen hadde gitt naboen feil opplysninger om hvor påkoblingspunktet var, nådde heller ikke frem. Det slår lagmannsretten fast.

Samlet historier

I boken «Den jævla naboen», tar forfatterne for seg nabokrangler som fenomen. Her er det folk som har sagd naboens uthus i to, og folk som ved hjelp av et hemmelig røropplegg og en fjernkontroll forpestet naboen med lukt fra sin egen kloakktank. Så kloakk kan også bety krig.