Et boligsalg i Kongsvinger kommune har fått et etterspill i retten. For det gikk ikke helt etter planen da boligen til 1,4 millioner kroner skulle selges.
I forkant av avtaleinngåelsen, ble det holdt visning. I den forbindelse ble det lagt frem salgsoppgave med verditakst og egenerklæringsskjema.
Vannskader
Men så, på dagen for overtakelse, avdekket kjøperen en vannlekkasje fra badet i 2. etasje.
Spørsmålet var hvem som skulle ta den regningen på flere titalls tusen kroner:
For badet var pusset opp i 2018. I salgsprospektet ble det blant annet opplyst følgende om badet i 2. etasje: «Badet ble pusset opp i 2018 med nye fliser på gulv og delvis nye overflater på gulv og vegger.»
Selger må betale
I Glåmdal tingrett slår dommeren fast at det er selgeren og forsikringsselskapet Protector som må betale.
Retten kom frem til at selgeren ga «uriktige opplysninger» om at vannlekkasjen på badet i 2. etasje var utbedret i forbindelse med salget av boligen.
Samtidig er partene enige om at opplysningen om at vannlekkasjen fra badet i 2. etasje var utbedret «virket inn på avtalen».
- Problematisk
Men hvorfor ble det selgers ansvar? Badet ble jo pusset opp i 2018.
Dommeren så på opplysningene som var gitt i egenerklæringsskjema, verditaksten og salgsprospektet, knyttet til badet i 2. etasje.
Dommeren fant det problematisk at badet i salgsprospektet er omtalt på følgende måte: «Badet ble pusset opp i 2018 med blant annet nye fliser på gulv og delvis nye overflater på gulv og vegger». Videre heter det i punktet «Større innvendige moderniseringsarbeider» at boligen har «Nytt bad i 2. etasje med flislagt gulv med varmekabler».
Dersom man ser disse formuleringene i sammenheng med opplysningene i egenerklæringsskjema om at vannlekkasjen skyldtes at «membran hadde sluppet under flisene, og at dette ble utbedret høst 2018 av et firma, skaper dette objektivt sett et rimelig klart inntrykk hos kjøper av at vannlekkasjeproblemet nå er løst». Det slår retten fast.
I klartekst
Dommeren mener at opplysningene er konkrete og spesifikke, og at de er formulert på en måte som gir kjøper grunn til å stole på at de er riktige.
Men opplysningene stemte ikke. Det må selgeren ta ansvaret for, i likhet med andre ting som selgere hevder er utbedret, men som ikke er det, mener dommeren:
«I de tilfeller der ingen utbedring har vært foretatt, er det klart gitt en uriktig opplysning. Men det er også gitt en uriktig opplysning dersom en foretatt reparasjon ikke er tilfredsstillende.»
– Selger må sjekke
Retten avviser at kjøperen var nærmest til å sjekke badet ved å teste dusjen, bare fordi selgeren ikke bodde der selv. I dommen heter det:
«En håndverker eller selger er nærmere til å sjekke om vannlekkasjen er tilfredsstillende utbedret ved å teste dusjen før visning, enn det kjøper er til å teste dusjen på badet i forbindelse med visningen».
Mulig regress
Retten påpeker også at det var selgeren som engasjerte og valgte håndverker til å utføre utbedringsarbeidet på badet i 2. etasje, og at selgeren hadde mulighet til å søke regress for kravet om prisavslag hos den håndverkeren som gjorde jobben.
Før rettssaken hadde Protector Forsikring gjentatte ganger avvist kravet om prisavslag. Forsikringsselskapet viste til at selgeren «manglet kunnskap om den mislykkede utbedringen». Dessuten mente de at kjøperen ikke kunne ha forventninger om et nytt bad. Da Finansklagenemnda behandlet saken, kom de under dissens til at det ikke forelå grunnlag for prisavslag.
