Et mindretall mener ordningen ikke skal være så vid som i dag. Man vil innskrenke regelen på flere områder, men utgangspunktet om at parten skal få dekket nødvendige kostnader for å få et vedtak endret til gunst på grunn av feil i vedtaket, skal bestå. Det foreslås også at advokater ikke kan fakturere timer med gaffel, men må følge de offentlige salærsatsene.
Mange mener mye
Arbeidet med en ny forvaltningslov engasjerer. 195 høringsinstanser har sendt inn sine kommentarer til Justis- og beredskapsdepartementet.
Statsforvalterne vil fjerne regelen om dekning av sakskostnader. Begrunnelsene er mange.
«Vårt inntrykk er at privatpersoner som bruker advokat, for eksempel i forbindelse med en klage etter plan- og bygningsloven, ikke tilhører den mest ressurssvake delen av befolkningen.», skriver statsforvalteren i Viken. De som allerede er godt bemidlet er «derfor villig til å «ta risikoen» for å måtte betale advokatutgiftene selv, dersom klagen ikke fører frem.», skriver statsforvalteren videre.
Man ønsker heller å styrke ordningen med fri rettshjelp for de som kvalifiserer til det, og at retten til å få dekket eventuelle sakskostnader kan gjelde saker om barnevern, helsetjenester og sosialtjenester, og ikke alle saker.
Litt for komplisert
De ansatte hos statsforvalteren i Innlandet sliter med å forstå dagens regler.
«Sakskostnadsreglene er uklare og til dels vanskelige å praktisere.». «Det kan lett føre til at praktiseringen av bestemmelsen blir mer liberal enn det som har vært intensjonen.», mener statsforvalter, advokat og tidligere justisminister Knut Storberget fra Ap.
Asker kommune mener dagens regelverk bør bestå, men synes timeprisene advokatene kan kreve dekket, ikke kan overstige de offentlige salærsatsene.
Total kostnadsbom
Selv om utvalget har levert en utredning på over 800 sider, har det ingen anelse om hvor mye det offentlige årlig dekker av sakskostnader etter forvaltningslovens paragraf 36. Men utvalget har gjort et anslag etter rådføring hos en håndfull instanser. De mener summen kan ligge mellom 20 og 50 millioner kroner årlig for hele det offentlige Norge.
Den beregningen får Arbeids- og velferdsdirektoratet, bedre kjent som Nav, til å reagere. De opplyser i sitt høringsinnspill at Nav alene erstattet sakskostnader med 33,5 millioner kroner i 2018.
De kan også opplyse at de i 2019 behandlet rundt 50.000 klage- og ankesaker. 40 prosent av brukerne som klager på vedtak om uføretrygd, bistås av advokat.
Hjelper ressurssvake
NAV støtter utvalget i at regelverket for å få dekket sakskostnader er komplisert, men skriver at de ressurssterke brukerne i hovedsak orientere seg selv i regelverket. Det er de ressurssvake som trenger veiledning og hjelp fra Nav-ansatte og advokater.
«Det er uheldig om regelen om sakskostnader tas ut av forvaltningsloven», skriver Nav i sitt høringsinnspill og gir støtte til mindretallets forslag om å beholde paragraf 36.
Vil den likevel forsvinne, må det lages en særlovgivning som fanger opp alle Nav-brukere som trenger juridisk bistand, uttaler NAV.
