Høyesterett antyder i sin dom at GDPR ikke ble fulgt, og legger derfor i likhet med lagmannsretten til grunn at et slikt opptak er ulovlig.
Et ulovlig opptak kan også brukes som bevis
Selv om et videoopptak er ulovlig, er det ikke noe automatikk i at opptaket ikke kan benyttes som bevis av påtalemyndighetene i en rettssak. Det følger av rettspraksis at bevis som er skaffet til veie på en utilbørlig eller ulovlig måte, kun skal nektes fremmet i «særlig tilfeller».
Utgangspunktet er at brudd på personvernlovgivningen skal sanksjoneres av myndighetene selvstendig, og ikke med bevisavskjæring. I hvilke tilfeller et bevis skal nektes fremmet beror på en konkret vurdering av saken, hvor hensynet til en korrekt avgjørelse av straffesaken i domstolen er tungtveiende.
I vurderingen om et ulovlig bevis skal avskjæres oppstiller Høyesterett følgende momenter:
«Det må foretas en bred avveining, hvor flere momenter inngår. Blant disse er som nevnt grovheten av den krenkelse som ble begått ved innhentingen av beviset, om føring av beviset innebærer en fortsatt krenkelse, sakens alvor og bevisets betydning for oppklaring av saken.»
Høyesterett hadde ikke kompetanse til å prøve lagmannsrettens konkrete vurdering, men konkluderte med at lagmannsretten hadde lagt til grunn en korrekt forståelse av gjeldende rett.
Lagmannsretten la til grunn at beviset ikke skulle avskjæres. Lagmannsretten la avgjørende vekt på videoopptakets betydning for oppklaring av saken. I dette tilfellet var beviset helt avgjørende for opplysningen av saken. Videre var det av betydning at skadeverket hadde pågått over lengre tid, og at den fornærmede ikke hadde noen andre praktiske muligheter til å oppklare hvem av sameierne som stod bak hærverket.
Formålet med filmingen var derfor etter lagmannsrettens syn legitim, selv om kravene til lovlig videoovervåkning ikke nødvendigvis var oppfylt.
Sanksjoner ved ulovlig filming
Ettersom kun beboerne hadde tilgang til garasjeanlegget, kunne man med sikkerhet anta at skadene ble gjort av en av hennes 26 naboer. Kvinnen forklarte for tingretten at hun opplevde en utrygghetsfølelse på grunn av de gjentatte skadene, og at hun vurderte å flytte fra sameiet. Etter at gjerningskvinnen ble tatt stoppet hærverket, og på mange måter fikk kvinnen en ønsket løsning ved hennes aksjon.
Likevel er det ikke slik at disse forholdene alene medfører at kvinnen hadde lov til å filme garasjeanlegget med skjult videoopptak.
Ved å gjennomføre overvåkning uten å følge personvernlovgivning, risikerer man ifølge Datatilsynet å bli møtt med sanksjoner for lovovertredelse. Dersom man setter opp kameraovervåkning mot andres hjem eller som kan krenke privatlivets fred, risikerer man å bli politianmeldt for brudd på straffeloven § 266 om hensynsløs atferd. Hvis man overvåker naboen sin, kan dette også være i strid med naboloven § 2.
Hva burde kvinnen ha gjort?
I denne saken burde kvinnen ha kontaktet styret som har ansvaret for garasjeanlegget. Hun kunne ha anmodet sameiet i garasjeanlegget om å oppføre kameraovervåkning i dette garasjeanlegget, og dermed kunne informasjonen blitt innhentet på lovlig vis.
Sameiet vil i så fall være ansvarlig for å sette opp kameraovervåkning med krav til informasjon, sletting av opptak og ellers gi de som overvåkes deres rettigheter etter personvernreglene.
Artikkelen er skrevet av advokatfullmektig Vetle Elvan Eckhoff, Bing Hodneland advokatselskap DA.