Etter en flere år lang kamp på vegne av 181.000 tidligere andelseiere i DNB Norge-fondene, vant Forbrukerrådet i mars i fjor et gruppesøksmål mot banken.
DNB ble pålagt av Høyesterett å tilbakebetale 348,8 millioner kroner til kundene som hadde betalt for mye i forvaltningsgebyrer i årene 2010 til 2014.
Domstolen kom til at den mest praktiske løsningen var om DNB sørget for tilbakebetalingen direkte til sine tidligere andelseiere, og ganske raskt fikk en stor majoritet overført penger til seg.
Etterlyser 20.000 kunder
Likevel har banken slitt med å finne alle som har krav på penger, slik at man kunne gjøre opp regning.
– De aller fleste pengene er nå utbetalt, men det gjenstår et restbeløp. Det skyldes at noen tidligere andelseiere enten er døde eller av andre grunner ikke er mulig å spore opp, sier kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen i DNB til Finansavisen.
Antallet det er snakk om er rundt 20.000 kunder, eller 11 prosent av alle de som hadde krav på tilbakebetaling, ifølge høyesterettsdommen.
Summene som skal utbetales strekker seg fra under hundre kroner til flere tusenlapper. I snitt har de 20.000 kundene i underkant av 700 kroner til gode hver.
Honnør til DNB
Direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet er imponert over det arbeidet DNB har nedlagt for å spore opp alle som har krav på penger.
– Etter at DNB hadde overført penger til de man hadde oversikt over, har banken sendt ut over 300.000 brev, SMS og e-poster og purret på de som ikke har meldt seg, sier Blyverket.
Hun oppfordrer alle de som har fått en slik melding om å ta kontakt med banken, så de får utbetalt sin rettmessige erstatning.
– I dag står det igjen et restbeløp på 13 millioner kroner, sier Hansen i DNB.
Donerer millioner til fond
Siden januar har Forbrukerrådet som saksøker og banken som saksøkt diskutert hva man skal gjøre med disse pengene.
Et forslag som har vært vurdert, er å lage en lærebok i personlig økonomi som elever i skolene kunne få, men den planen ble skrinlagt.
Nylig foreslo derfor Forbrukerrådet at DNB kunne donere de herreløse millionene til Finansmarkedsfondet.
Fondet ble opprettet av Finansdepartementet i 2003, og deler ut penger som brukes til forskning og allmennopplysning om finansmarkedene.
– Det deles ut midler to ganger i året som har støttet en rekke gode prosjekter som finansnæringen og allmennheten nyter godt av, sier Blyverket.
Forbrukerrådet er blant annet representert i styret til fondet, og kan dermed påvirke hva slags prosjekter som skal motta midler.
Gaven må godkjennes
Nylig fikk blant annet Norske Finansanalytikeres Forening, Framtiden i våre hender, nettstedet Forskning.no og Norsk Klimastiftelse midler fra fondet til ulike prosjekter med allmennyttig formål.
DNB må søke Finansdepartementet om de kan akseptere de 13 millionene som en donasjon. Banken venter nå på svar fra departementet.
– Vi vurderer forslag fra Forbrukerrådet som en god løsning. Pengene vil dermed komme samfunnet og norske forbrukere til gode, sier Hansen.
Ti års frist
Får DNB tommelen opp fra departementet, vil man likevel ikke overføre alle 13 millionene på én gang.
– Rent praktisk tar vi sikte på å dele opp donasjonen over to år, slik at eventuelle etternølere som har krav på erstatning dekkes inn av det opprinnelig avsatte beløpet, sier Hansen.
Kundene som var omfattet av gruppesøksmålet og som har krav på penger, kan kreve disse utbetalt inntil ti år etter at dommen ble rettskraftig i mars i fjor.
– Donasjonen vil ikke gå ut over gyldige krav fra andelseiere. De vil fortsatt ha mulighet til å fremme gyldige krav til oss innenfor de tidsfristene som gjelder, sier Hansen.