Regjeringen øker innsatsen mot utenlandske spillaktører

Regjeringen har nå lagt frem ny pengespillov til behandling i Stortinget, og tar enda større avstand fra utenlandske spillselskaper som ikke har tillatelse til å tilby pengespill i Norge.

Publisert 3. juli 2021 kl. 11.19
Lesetid: 5 minutter
Artikkellengde er 1202 ord
Spania vil begrense reklamen for online pengespill. Foto: Dreamstime

Av: Advokatfullmektig Malin Rapp Færder og advokat/partner Ole Tokvam i Bing Hodneland advokatselskap DA

De senere årene har regjeringen jobbet mye med å forhindre utenlandske spillselskaper i å tilby og markedsføre spill uten tillatelse i Norge.

Dette har blant annet blitt gjort gjennom å innføre forbud mot betalingsformidling for pengespill som ikke har norsk tillatelse, i en forskrift som senest ble innstrammet fra 1. januar i fjor. Av forbudet følger en generell plikt for banker og andre som yter betalingstjenester i Norge til å stanse transaksjoner som er innskudd til og gevinster fra utenlandske spillselskaper.

Videre trådte en ny regel i kringkastingsloven i kraft fra 1. januar i år, som gir Medietilsynet mulighet til å stanse reklame fra utenlandske spillselskaper rettet mot norske seere. Myndighetene har med andre ord valgt en tydelig streng linje for å holde utenlandske spillaktører unna det norske markedet.

Advokatfullmektig Malin Rapp Færder og advokat/partner Ole Tokvam i Bing Hodneland advokatselskap DA Foto: Selskapet

Den strenge tilnærmingen ble tydeliggjort i Kulturdepartementets forslag til ny pengespilllov som ble sendt på høring i fjor sommer (omtalt i artikkel fra 5. september 2020), og ytterligere bekreftet i Regjeringens lovforslag som nylig ble sendt til Stortinget 18. juni.

Et viktig bakteppe for disse endringene er at utenlandske spillaktører, over tid og i økende grad, har hatt tilgang til det norske markedet og norske spillere, blant annet via internett. Dette til tross for at det i all hovedsak kun er Norsk Tipping og Norsk Rikstoto som har tillatelse til å markedsføre og tilby slike pengespill i Norge.

Hva er nytt?

Ved gjennomslag i Stortinget vil den nye loven om pengespill erstatte totalisatorloven, lotteriloven og den eksisterende pengespilloven, og «pengespill» blir en fellesbetegnelse for alle tre spilltypene. Lovforslaget viderefører og styrker enerettsmodellen vi har for pengespill, og viderefører hovedformålet om å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill.

Sammenlignet med lovforslaget som ble sendt ut på høring i fjor legger regjeringens endelige lovforslag enda tydeligere føringer for spillmarkedet. Blant annet innføres det et generelt forbud mot å tilby spill på kreditt, krav om risikovurdering for å sikre at et spilltilbud ikke innebærer høy risiko for spilleproblemer, og andre plikter for å sikre ansvarlige pengespill.

Andre endringer med potensielt store konsekvenser for enkelte er regler som nå også omfatter medvirkning, blant annet i forbindelse med markedsføring av pengespill uten tillatelse.

Nedenfor følger en oversikt over noen av de viktigste endringene, med særlig fokus på hva som har blitt endret i endelig lovforslag.

Mindre rom for markedsføring

Utgangspunktet i norsk rett er at det er forbudt å tilby og markedsføre pengespill som er rettet mot det norske markedet uten tillatelse. I Kulturdepartementets opprinnelige lovutkast ble forbudet mot slik markedsføring tydeliggjort, noe som er videreført i regjeringens vedtatte lovforslag. Dette henger også sammen med endringene i kringkastingsloven beskrevet innledningsvis.

Selv for tillatte pengespill gjelder det særskilte regler for markedsføring. Det skal ikke reklameres mer enn nødvendig for å informere om spilltilbudet og å lede spillelysten i samfunnet til ansvarlige og trygge spilltilbud. Ytterligere begrensning i utenlandske aktørers mulighet til å markedsføre pengespill uten tillatelse i Norge vil derfor kunne føre til at de norske enerettsaktørene må redusere sin egen markedsføring.

Som nevnt ovenfor innfører det nye lovforslaget forbud som også gjelder medvirkning. Når det gjelder pengespill uten tillatelse i Norge blir det både forbudt å medvirke til å tilby disse, og forbudt å medvirke til markedsføringen av dem. Dette vil eksempelvis kunne ha betydning for ambassadører – slik som kjendiser – som reklamerer for spilltilbyderne.

I tillegg til generell 18-årsgrense for pengespill, er det inntatt forbud mot å markedsføre pengespill mot mindreårige. Det samme forbudet gjelder personer som har reservert seg mot slik markedsføring hos pengespilltilbyderen.

Pålegg om DNS-varsling utelatt

Et annet nytt element i lovutkastet fra 2020 var bestemmelsen om varslingsmelding («DNS-varsel») for nettsider som tilbyr pengespill rettet mot det norske markedet uten tillatelse. Denne ville gitt Lotteritilsynet mulighet til å pålegge internettilbydere å opprette varslingsmelding. Dette innebærer at Internett-brukeren får opp et varsel som inneholder informasjon om at nettsiden tilbyr pengespill som ikke er lovlige i Norge, og at norske myndigheter ikke fører tilsyn med disse.

I høringsnotatet vurderte departementet DNS-varsling opp mot DNS-blokkering. Slik blokkering innebærer å pålegge internettilbydere å innføre tekniske tiltak som hindrer nettbrukerne tilgang til en nettside. Dette er mye likt DNS-varsling i praksis, men brukeren gis ikke samme enkle mulighet til å gå videre til den aktuelle pengespillnettsiden.

Etter høringsrunden og basert på mottatte innspill har departementet konkludert med at DNS-blokkering kan være et mer egnet verktøy av flere ulike grunner. Ettersom dette er et mer inngripende tiltak med andre konsekvenser enn DNS-varsling, vil departementet sende på ny høring forslag om å innføre DNS-blokkering av nettsider som tilbyr pengespill som ikke har tillatelse i Norge.

Med andre ord ser det ut til at det kan komme en eller annen form for regulering knyttet til dette, selv om det ikke er tatt med i foreslåtte lovtekst.

Overtredelsesgebyr og andre reaksjoner

I lovutkastet foreslo Kulturdepartementet å gi Lotteritilsynet mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr for å kunne reagere på overtredelser av pengespilloven. Dette er også tatt med i det endelige lovforslaget.

For å kunne ilegge overtredelsesgebyr er det tilstrekkelig at den det gjelder har opptrådt uaktsomt, så lenge overtredelsen er vesentlig eller har skjedd gjentatte ganger. Det skal med andre ord sannsynligvis lite til for å bli ilagt overtredelsesgebyr dersom overtredelsen(e) har vært vesentlig(e) og har skjedd gjentatte ganger.

Som følge av de nye bestemmelsene om medvirkning, vil også medvirkning til overtredelse kunne resultere i overtredelsesgebyr. I tillegg kan medvirkning også lede til straff, noe som ikke følger av dagens lovtekst.

Gråsonespill – hovedsakelig utenfor pengespilloven

I høringsnotatet og endelig lovforslag har Kulturdepartementet foretatt en vurdering av om såkalte gråsonespill kan omfattes av pengespilloven. Dette gjelder dataspill som inneholder elementer som kan minne om pengespill, for eksempel premier slik som lootbokser eller skins.

Både i lovutkastet og i endelig lovforslag presiserer departementet at pengespilloven skal regulere nettopp pengespill. Det avgjørende for at et dataspill (eller elementer i spillet) skal omfattes av pengespilloven er at det oppfyller vilkårene for å anses som et pengespill. Disse vilkårene er definert i egen bestemmelse i regjeringens foreslåtte lovtekst, men også etablert gjennom rettspraksis.

Kort fortalt må de tre elementene innsats (hovedsakelig i form av penger), helt eller delvis tilfeldig resultat, og en premie av økonomisk verdi være til stede for at et spill skal utgjøre et pengespill og falle inn under lovens omfang.

Departementet vurderer at innsatsvilkåret vil være oppfylt dersom man kan betale for å delta i en trekning, selv om det også er mulig å delta i trekningen gratis. Med andre ord vil innsatsvilkåret være oppfylt dersom spillet gir mulighet for å kjøpe lootbokser eller andre pengespill-lignende elementer i dataspill, selv om de også kan opptjenes gjennom spillet. Når det gjelder premien må denne kunne omsettes til vanlige penger eller annet som har økonomisk verdi utenfor selve spillet.

Selv om departementet ikke gir noe entydig svar på når gråsonespill skal anses som omfattet av pengespilloven, konkluderes det med at det skal være en høy terskel for når pengespilloven skal omfatte pengespill-lignende elementer i dataspill. Departementet påpeker samtidig at hvorvidt et spill omfattes må vurderes konkret i hver enkelt sak.

Dersom et slikt spill blir vurdert som å gå inn under pengespillovgivningen, vil det være ulovlig på grunn av sin manglende pengespilltillatelse i Norge.

Artikkelen er skrevet av advokatfullmektig Malin Rapp Færder og advokat/partner Ole Tokvam, Bing Hodneland advokatselskap DA.