Ansettelsesforholdene kunne være så mikroskopiske som 1 eller 2 prosent. Den avtalte lønnen kunne være så lav som 1.500 kroner i året.
Den lille stillingsbrøken var ikke stor nok til å ta seg av all regnskapsføring som ansatt, men det er kun bokføring i et regnskapsprogram som ansees som regnskapsføring.
Det er disse handlingene som er autorisasjonspliktig om man driver et regnskapsbyrå.
Fakturerte kontorarbeid
Å lage fakturaer, betale regninger, utarbeide inkassovarsel, sende dokumentasjon til og betale krav fra skattemyndighetene, kjøre lønn til ansatte, kopiere regnskapsbilag, sortere dem i permer eller skanne dem elektronisk, er ikke å anse som autorisasjonspliktig regnskapsarbeid.
Alt dette og mer til, klassifiseres som kontorarbeid.
Og det var nettopp det ekteparet fortsatte å gjøre for sine klienter til spesifiserte priser per time eller per faktura og kopi.
Når alt dette forarbeidet var unnagjort, utførte de den siste bokføringen i et regnskapsprogram, men da som ansatte i sine klienters firma.
FIKK MEDHOLD: Politiadvokat Petter Fossdal krevde fengselsstraff for begge de to ektefellene. Foto: Iván Kverme
Kontrakt og hjemmekontor
De dro aldri til firmaene de var ansatt i for å utføre selve bokføringen, men satt på sitt eget kontor, som også var deres boligadresse. I retten sa de at de jobbet fra hjemmekontor, noe retten aksepterte, og som er blitt svært vanlig det siste året.
Ekteparet hadde skrevet arbeidskontrakt, ble trukket skatt og arbeidsgiverne deres betalte arbeidsgiveravgift for dem. Men det var kun i ett firma de hadde registrert sitt arbeidsforhold i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (AA-registeret).
De to så på seg selv som ansatte hos sine kunder. Ved å organisere seg på denne måten, mente de at de kunne fortsette omtrent som før, men uten autorisasjon.
Spurte om det var OK
Den 62 år gamle kvinnen meldte sågar fra til Finanstilsynet om måten hun hadde organisert arbeidet sitt.
I en e-post hun sendte tilsynet i september 2013, opplyste hun at hun i 2011 hadde 35 arbeidsforhold og året etter var hun ansatt i 42 selskaper.
Også mannen hadde mange arbeidsgivere. I 2017 var han ansatt i 24 selskaper.
Hans kone ba om en tilbakemelding fra tilsynet om det var i orden å organisere arbeidet på denne måten, men hun fikk aldri noe svar.
Grunn til å bli frifunnet
Oslo tingrett kritiserer Finanstilsynet for aldri å ha svart kvinnen. Ekteparets advokater mener den manglende tilbakemeldingen i seg selv er grunn god nok til at de to tiltalte burde frifinnes, men akkurat det er ikke retten enig i.
Det er på det rene at de to har omsatt for mange millioner kroner i årene 2013 til 2017 ved å organisere sin regnskapsførervirksomhet slik de gjorde.
Tre klienter av dem som vitnet i retten, en tankbilsjåfør, en fiolinmaker og en fotograf, stusset over at de på et tidspunkt måtte ansette sin egen regnskapsfører, men ingen kunne stort om regnskapsføring, de var fornøyde med arbeidet og kostnadene var som før.
VITNET i RETTEN: Senior tilsynsrådgiver Bernt Jan Aaland i Finanstilsynet. Foto: Jarle Nyttingnes
Greit med to-tre jobber
Senior tilsynsrådgiver Bernt Jan Aaland i Finanstilsynet vitnet i retten. Han sa at de ikke ville reagert om noen har to eller tre ansettelsesforhold som regnskapsfører i ulike firmaer.
Begrunnelsen er at det i dagens samfunn ikke er uvanlig at folk har flere jobber hos ulike arbeidsgivere.
Men 30 og 40 ansettelsesforhold reagerte han på, og sa at det ville ikke Finanstilsynet godtatt.
Det var også tilsynet som anmeldte ekteparet til politiet etter at de ble gjort oppmerksom på hva de drev med av en bostyrer etter en konkurs i et av ekteparets selskaper.
Snodde seg rundt loven
Oslo tingrett er enig i at ekteparet med vitende og vilje har organisert seg slik at de trodde de kunne unngå kravet om å ha autorisasjon.
«Ansettelsesforholdene knytter seg mer til formalitet enn realitet», skriver tingrettsdommer Jon Sverdrup Efjestad.
Han og de to meddommerne kan vanskelig se at de tiltalte kan ha trodd at det skisserte opplegget ikke var å drive regnskapsvirksomhet i næring.
«De to tiltalte har for alle praktiske formål fortsatt sin næringsvirksomhet som før etter å ha mistet autorisasjonen.», står det i dommen.
Retten mener at 45 dagers fengsel er en riktig straff. Men på grunn av lang liggetid før saken nådde domstolene og fordi den 62 år gamle kvinnen allerede i 2013 sendte et brev til tilsynet som beskrev arbeidsmetoden deres, og tilsynet lot være å reagere da, så kutter dommeren litt i straffen.
Ekteparet må nå bestemme seg for om de ønsker å anke dommen til lagmannsretten.
