Av: Advokat/partner Mathias Lilleengen og advokatfullmektig Thea Aurora Sæter Langeland, Bing Hodneland advokatselskap DA.
Vi har vel alle opplevd å få e-post hvor vi blir tilbudt store pengesummer, bare vi oppgir kortinformasjon, bankdetaljer eller passord. Kanskje du også har fått en e-post fra det som fremstår som en kollega som trenger hjelp med et hasteoppdrag?
Domenenavn
Domenenavn er unike adresser som brukes i markedsføring og ved salg av tjenester og varer. Disse ender alltid med et toppdomene, et slags etternavn på domenet. Toppdomener kan være geografiske, som eksempelvis .no for Norge og .uk for Storbritannia eller generiske (gTLDs), som eksempelvis .com og .org.
I dag registrerer stadig flere norske selskaper domener under generiske toppdomener, særlig virksomheter som ønsker å nå et større internasjonalt marked. Ved registrering under toppdomener som .com og .org er muligheten for konflikter med andre domener eller varemerker større enn ved registrering under .no. Dette har sammenheng med at man er i et «nabolag» med flere parter fra mange forskjellige markeder, og det er større muligheter for at flere parter kan ha legitime interesser i det samme navnet.
Utspekulerte domenehaier
Flere «domenehaier» har sett at misbruk av domenenavn kan være et middel for å oppnå økonomisk vinning. Domenehaier registrerer domenenavn som ligner på andres navn, varemerker eller domenenavn i den hensikt i å kunne tjene penger på å selge det til rette innehaver, eller generere trafikk som var ment til en annen nettside.
Det er blant annet registrert domenenavn med nettsider som ligner på offisielle sider til medisinske institusjoner, vaksineprodusenter og sykehus. Det er tidligere registrert domener til forfalskede nettsider som «AZTRAZENECA.com» og «PIFZER.com». Dette er typiske skrivefeil for legemiddelselskapene AstraZeneca og Pfizer. Slik «typosquatting» kombineres gjerne med e-poster hvor avsender etterspør e-postadresse, bankkortdetaljer og annen informasjon (kjent som «phishing» eller «nettfiske»).
Det er fort gjort å bli lurt av slike sider, ettersom svindlerne på detaljnivå har etterlignet de reelle nettsidene og e-postene. Svindlerne skyr ikke å utnytte katastrofer og pandemier for å få tilgang til informasjon. Vær derfor forsiktig med å oppgi e-postadresser og bankkontonummer med mindre du kjenner nettstedet som spør etter dette godt.
Registre og registrarer
Det er et såkalt Register som administrerer alle registrerte domenenavn under det aktuelle toppdomenet, mens det er en Registrar som selger domenenavn. Registeret har retningslinjer som har til formål å avverge mulige domenekonflikter, retningslinjer som registrarene er forpliktet til å følge, men det foretas ingen forhåndskontroll av en søknad om registrering, slik som det gjøres ved registrering av varemerker. Det er kun den som søker om registrering av et domenenavn som avgir en egenerklæring om at domenenavnet ikke griper inn i andres rettigheter.
Ingen kontroll og skjult identitet
Ved at det ikke føres kontroll av mulig inngrep i andres rettigheter, og at det ved registrering av domenenavn er mulig å skjule identiteten sin, ligger det til rette for at domenenavnhaier kan svømme relativt fritt. Dette skaper et behov for tvisteløsning.
Tvisteløsning gjennom alternativ tvisteløsning
Hvor det er registrert et domenenavn som kolliderer med andres rettigheter, kan det først sendes et klagebrev (cease & desist-letter). Selv om det er oppgitt feil/fiktiv/ufullstendig kontaktinformasjon, så vil domenenavninnehaveren som regel ha registrert en e-postadresse som fungerer (hvis ikke vil han ikke motta påminnelser om fornyelser o.l fra registraren). Hvis man mottar svar, kan man vurdere om innehaveren av domenet faktisk er en domenehai, eller om vedkommende har en plausibel grunn til registeringen.
Dersom et slikt brev ikke løser konflikten, må det vurderes om man kan klage inn domenet. For internasjonale toppdomener er det etablert egne tvisteløsningsorgan.
Toppdomener som .com, .net og .org er registrert under UDRP-regelverket (Uniform Domain Name Resolution Policy). Dette innebærer at det er adgang til å klage inn en registrering av domenenavnet, for eksempel til WIPO, som er den internasjonale opphavsrettsorganisasjonen under FN. WIPO har sitt eget voldgiftsapparat; WIPO Arbitration and Mediation Center.
Hva skal til for å få medhold ved alternativ tvisteløsning?
For å få medhold i en eventuell klage kreves det at tre vilkår er oppfylt.
For det første må klager ha rettigheter i et varemerke eller foretaksnavn som det aktuelle domenenavnet er identisk eller til forveksling lik. Hver sak vurderes konkret. Vilkåret vil som regel være oppfylt i saker hvor domenenavnet inkorporerer hele eller en dominerende del av et varemerke.
Videre må det dokumenteres at innklagede ikke har rettigheter eller legitime interesser i det aktuelle domenenavnet. Hvor innklagede har registrerte eller innarbeidede varemerker, foretaksnavn eller det aktuelle navnet er navnet til vedkommende, vil prinsippet om «først i tid, best rett» ofte bety at domenenavninnehaveren får beholde domenenavnet.
Det tredje vilkåret er at domenet må ha vært registrert og brukt i ond tro. Hvor det er registrert et domenenavn med en liten skrivefeil som kan forveksles med et kjent varemerke, er det en presumsjon for at det foreligger ond tro.
WIPO har egen nettside hvor regelverket til UDRP, veiledninger og maler er tilgjengelig. I tillegg finner du tidligere avgjørelser på nettsiden.
Effektiv og ressursbesparende tvisteløsning
WIPO håndterer årlig tusenvis av saker. Flertallet av sakene gir medhold til klager. Av disse sakene er også flere norske klagere. De siste årene har eksempelvis Equinor og Finn.no fått medhold i sine klager.
Dommerne i WIPO er jurister med særlig kompetanse innen immaterialrett. Det kan ved behov utnevnes en norsk eller nordisk dommer med kjennskap til norske forhold.
Gebyret for å klage til WIPO er 1.500 US dollar for prosess med en enkelt voldgiftsdommer. Ønsker man tre dommere, koster det 4.000 US dollar.
WIPO behandler saken raskt, og 10 dager etter avgjørelsen skal domenet overføres til klager hvis klagen gis medhold.
Alternativ tvisteløsning erstatter ikke, men supplerer domstolene.
Konflikter om domener under .com eller .org kan også bringes direkte inn for domstolene. I domstolene får man tilgang til en grundig bevisføring, inkludert muntlig bevisføring, i kontrast til de alternative tvisteløsningsorganene hvor det kun er skriftlig behandling.
Domstolsbehandling gir også tilgang til å kreve erstatning og saksomkostninger. Det får man ikke gjennom den alternative tvisteløsningen beskrevet ovenfor.
Domstolene er ikke bundet av tidligere avgjørelse fra tvisteløsningsorganene. Dersom man er misfornøyd med tvisteløsningsorganets avgjørelse, kan saken altså bringes inn for en helt ny vurdering hos domstolene. Et spørsmål som da oppstår er hvilken domstol som har kompetanse til å behandle saken, særlig hvor domenehaien svømmer i utenlandsk farvann. Dette er kompliserte spørsmål, hvor det kan lønne seg å høre med en ekspert på området.
Ikke glem varemerkebeskyttelse
Det er en høyere risiko for konflikt ved bruk av internasjonale domener som .com eller .net. Vi anbefaler derfor at man ved registrering av internasjonale toppdomener, som ved registering av .no domenenavn, vurderer varemerkeregistrering før eller samtidig som registrering av domenet.
Det kan også lønne seg å registrere andre domenenavn som ligner på det aktuelle domenet, slik at andre ikke kan snylte på din goodwill ved å registrere domenenavn som kan forveksles med ditt.
Artikkelen er skrevet av advokat/partner Mathias Lilleengen og advokatfullmektig Thea Aurora Sæter Langeland, Bing Hodneland advokatselskap DA.
