Av: Advokat/partner Rune Andersen, Bing Hodneland advokatselskap DA
Tilleggsskatt ilegges skattepliktig som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. Unnlatelse av å gi pliktig opplysning kan også sanksjoneres med tilleggsskatt.
Tilleggsskatt skal ikke ilegges når den skattepliktige frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere, slik at det kan fastsettes riktig skatt. Dette gjelder ikke dersom rettingen kan anses fremkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysning som skattemyndighetene har fått fra andre.
Skatteamnesti
Reglene om frivillig retting blir også omtalt som skatteamnesti. Skattyter «slipper» tilleggsskatt dersom han frivillig retter opp feil.
Et klassisk eksempel er at skattyter ikke har oppgitt formue i utlandet. Det kan være mange ulike grunner til at formuen ikke er oppgitt. Skattyter kan ha trodd at formuen ikke var skattepliktig til Norge, det kan være sykdom eller andre personlige forhold som har ført til at skattyter har misligholdt sine opplysningsplikter eller det kan være at skattyter bevisst har unndratt midlene fra norsk beskatning.
I det sistnevnte tilfellet kan skattyter misbruke systemet om skatteamnesti. Skattyter kan «frivillig» foreta egenendring hvis han merker at risikoen for å bli oppdaget øker.
Endrer bevisreglene
Skattedirektoratet foreslår tre viktige endringer i gjeldende regler som samlet vil innebære en innskjerping av skatteamnestiet. Det blir derfor færre som vil bli omfattet av skatteamnestiet dersom forslaget blir vedtatt.
Ved ileggelse av tilleggsskatt er det skattemyndighetene som har bevisbyrden. Dette innebærer at skattemyndighetene må føre bevis for at vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt. Dette innebærer også at skattemyndighetene må føre tilstrekkelig bevis for at vilkårene for frivillig retting ikke er oppfylt. Her er bevistemaet av subjektiv art. For at reglene om frivillig retting ikke skal gjelde, må derfor skattemyndighetene føre bevis for at skatteyters kunnskap om kontrolltiltak var motiverende for rettingen.
Etter gjeldende regler skal skattemyndighetene i utgangspunktet legge til grunn det faktum som er mest sannsynlig. Ved ileggelse av tilleggsskatt gjelder det imidlertid et skjerpet beviskrav som innebærer at tvil om lovens vilkår er oppfylt i større grad skal komme skattyter til gode.
Kombinasjonen av bevisbyrdereglene og et skjerpet beviskrav, gjør det utfordrende for skattemyndighetene å tilbakevise en påstand om at rettingen var frivillig.
Skattedirektoratet foreslår å senke beviskravet i saker om frivillig retting. Dersom skattyter påstår at det foreligger en frivillig retting skal det være tilstrekkelig med alminnelig sannsynlighetsovervekt for at rettingen ikke var frivillig. Det foreslås også at det skal gjøres en objektiv vurdering hvilket innebærer at det ikke er avgjørende å bevise hva den skattepliktige faktisk visste og tenkte, men hva en normal aktsom person i samme situasjon ville visst og tenkt.
Reduksjon av antall år som kan rettes
I dag er fristen for endring ved frivillig retting 10 år. Skattedirektoratet ønsker å stramme inn adgangen for å rette frivillig, men direktoratet har foreløpig ikke konkludert med om det skal gjelde en 3 års frist eller en 5 års frist.
3-årsfristen er sammenfallende med skatteyters adgang til å foreta egenretting. Hvis skattyter ser at det er en feil med skattefastsettelsen 3 år tilbake, kan den skattepliktige levere inn skattemeldingen på nytt med korrekt informasjon. Da vil skattefastsettelsen korrigeres og siden rettingen forutsetningsvis var frivillig kan det ikke ilegges tilleggsskatt.
5 års fristen er koblet opp til skattemyndighetenes adgang til å endre tidligere fastsettelser. Skattemyndighetene har hjemmel til å ta opp fastsettelser 5 år tilbake uavhengig av skatteyters forhold, herunder skatteyters skyld. Hvis vilkårene for såkalt skjerpet tilleggsskatt er oppfylt, kan skattemyndighetene gå 10 år tilbake. Dette gjelder de tilfeller hvor skattyter har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig.
Den foreslått innstramningen av skatteamnestiet i tid, kan føre til at færre vil endre tidligere fastsettelser. Hvis skattyter for eksempel ser at en formuespost de siste 8 årene ikke er oppgitt og skattyter vet at dette skulle vært oppgitt, er han i utgangspunktet i posisjon til å få tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt. Hvis han kun kan rette 3 eller 5 av de siste årene frivillig uten å risikere tilleggsskatt, er det mulig korrigeringen ikke vil bli foretatt overhodet. Dette er selvsagt ikke ønskelig. Skattedirektoratet åpner i slike tilfeller opp for et system med en strafferabatt for den perioden som ikke er omfattet av skatteamnestiet. Hvor stor rabatten skal være er ikke drøftet i særlig grad.
Innføring av ny fritaksregel
Skattedirektoratet foreslår å innføre en ny selvstendig bestemmelse om skatteamnesti som er løsrevet fra reglene om frivillig retting. Forslaget innebærer at det ikke skal ilegges tilleggsskatt når skattepliktig selv retter en uriktig egenfastsetting i de tilfeller skattemyndighetene gjennom en lovbestemt og formalisert kunngjøring har informert om et nærmere bestemt kontrollområde. I slike tilfeller kan den skattepliktig innenfor en nærmere angitt frist, for eksempel 3 måneder rette feilen uten å risikere tilleggsskatt.
Et eksempel som er angitt forslaget er når skattemyndighetene mottar opplysninger fra utenlandske myndigheter som gjelder 60 000 – 70 000 skattepliktige. Opplysningene gir skattemyndighetene mulighet til å kontrollere egenfastsettingen til de skattepliktige. Her kan en generell informasjon til hele gruppen med mulighet til å foreta egenretting innenfor en bestemt frist gi skattyter et incitament til selv å kontrollere og korrigere innenfor fristen. Etter at fristen er ute kan skattemyndighetene gjennomføre kontrolltiltak mot de som ikke har korrigert. Noe av tanken bak dette er å få mer korrekt skattefastsetting, effektivisere ressursbruken og bedre samarbeids- og lojalitetsforholdet med skattyter.
Aldri for sent å snu?
Forslaget om å stramme inn tidsrommet og bevisreglene vil innebære en innskjerping av dagens praksis. I praksis ser man ofte at skattyter har gjort en følgefeil over en lengre tidsperiode. Når slike feil avdekkes, bør det være et vidt spillerom for å korrigere tilbake i tid.
En innstramming av amnestireglene til kun å gjelde i 3 år, er strengt. Det bør være samsvar mellom skattemyndighetenes adgang til å korrigere uavhengig av skyld og amnestireglene. Da vil skattytere som for eksempel har misforstått skattereglene i større grad få en mulighet til å korrigere følgefeil uten å risikere sanksjoner.
Forslaget om lemping på beviskrav har en side mot menneskerettighetskonvensjonen som ikke er særlig drøftet i forslaget. Vi får avvente å se om dette blir fulgt opp.
Artikkelen er skrevet av advokat/partner Rune Andersen,Bing Hodneland advokatselskap DA.
