Ny lov: Næringslivet pålegges å ha fokus på menneskerettigheter

Stortinget vedtok i juni ny åpenhetslov som vil få betydning for en rekke større selskaper. Loven innebærer at næringslivet regelmessig må gjennomføre såkalte aktsomhetsvurderinger for å kartlegge eventuelle negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Publisert 18. sep. 2021 kl. 07.30
Oppdatert 18. sep. 2021 klokken 07.30
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 817 ord
NY LOV: Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold er ventet å trå i kraft i løpet av 2022. Foto: Dreamstime

Av: advokat /partner Rune Andersen, Bing Hodneland advokatselskap

Lovens fulle navn er lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Lovens formål er todelt. Den skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. I tillegg skal den sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Advokat/partner Rune Andersen, Bing Hodneland advokatselskap DA Foto: Selskapet

Loven pålegger større virksomheter å gjennomføre aktsomhetsvurderinger som også omfatter leverandørkjeden og forretningsforbindelser. Dette vil i større grad kreve at næringslivet sjekker at produktene som selges er produsert på en måte som ivaretar menneskerettighetene. For forbrukerne vil åpenhetsloven i større grad sikre at forbrukeren ved å kjøpe varer og tjenester ikke bidrar til menneskerettighetsbrudd.

Hvem gjelder åpenhetsloven for?

Loven gjelder for «større virksomheter» som er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. I tillegg gjelder den også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern rett.

Skille mellom store og små foretak er vi kjent med fra regnskapsloven hvor store foretak blant annet omfatter allmennaksjeselskaper og børsnoterte selskaper. Disse vil også være omfattet av åpenhetsloven. 

I tillegg vil også selskaper som på balansedagen overskrider to av følgende tre vilkår være omfattet:

Salgsinntekt: MNOK 70

Balansesum: MNOK 35

Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.

Morselskaper skal regnes som større virksomheter dersom vilkårene er oppfylt for mor- og datterselskapet sett som en enhet.

Det er verdt å merke seg at også utenlandske virksomheter som er skattepliktig til Norge etter norsk intern rett, vil være omfattet. Slik loven er formulert vil utenlandsk virksomhet som er skattepliktig til Norge etter norsk skattelov, men ikke skattepliktig hit etter skatteavtalen måtte forholde seg til åpenhetsloven. Dette vil være tilfellet hvor den utenlandske virksomheten ikke har fast driftssted i Norge etter skatteavtale.

Pliktene etter åpenhetsloven

Loven pålegger virksomhetene plikt til å ha kunnskap om menneskerettighetene, plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger, plikt til å gi informasjon og plikt til å offentliggjøre informasjon.

Aktsomhetsvurderingene skal være i tråd med OECD’s retningslinjer for flernasjonale selskaper. Loven spesifiserer dette nærmere og et helt sentralt punkt er at aktsomhetsvurderingen skal «kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten enten har forårsaket eller bidratt til eller som er direkte knyttet til virksomhetens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere».

Formuleringen er vid

Eksempler på negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold er tvangsarbeid, barnearbeid, lønnsdiskriminering, manglende respekt for arbeidstakeres rett til å opprette eller slutte seg til fagforening, diskriminering av ansatte osv.

For norske virksomheter er det spesielt viktig å merke seg at plikten til å foreta aktsomhetsvurderinger også omfatter leverandørkjeden og forretningspartnere.

Et eksempel fra forarbeidene kan være illustrerende. Dersom virksomheten kjøper kobolt som brukes i produktene, og som utvinnes ved hjelp av barnearbeid, kan virksomheten være direkte forbundet til den negative påvirkningen, dvs barnearbeid. Virksomheten har ikke forårsaket eller bidratt til barnearbeid, men det kan likevel være en direkte forbindelse mellom virksomhetenes produkter og den negative konsekvensen (barnearbeid) gjennom forretningsforbindelsene eller leverandørene som er involvert.

I tillegg til å utføre aktsomhetsvurderinger skal virksomheten også offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene. Redegjørelsen skal minst inneholde en generell beskrivelse av virksomhetens organisering, driftsområde, retningslinjer og rutiner for å håndtere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Den skal også inneholde en redegjørelse for negative konsekvenser som virksomheten har avdekket gjennom sine aktsomhetsvurderinger og tiltakene som er iverksatt.

Redegjørelsen skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider, og kan inngå i redegjørelsen om samfunnsansvar etter regnskapslovens regler.

Innsynsrett

Etter åpenhetsloven har enhver ved skriftlig forespørsel rett på informasjon fra virksomheten om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser etter de aktsomhetsvurderinger som virksomheten har foretatt. Dette gjelder både generell informasjon og informasjon knyttet til en særskilt vare eller tjeneste som tilbys.

Det er begrenset mulighet til å nekte et slikt krav om informasjon.

Innsynsretten vil omfatte enhver. Den vil for eksempel kunne brukes av forbrukere, journalister, investorer, virksomheter og offentlige oppdragsgivere.

Kontroll og ikrafttredelse

Det er forbrukertilsynet som skal føre tilsyn med at bestemmelsen i åpenhetsloven overholdes. Tilsynet kan fatte vedtak om forbud, påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.

Loven er foreløpig ikke trådt i kraft, men det er ventet at den vil tre i kraft i løpet av 2022. Næringslivet bør derfor allerede nå forberede seg på lovens krav.

Åpenhet er viktig

Det er allerede i dag flere regler som skal sikre at menneskerettigheter ivaretas. Åpenhetslovens krav til innsyn, vil åpenbart gi allmennheten større mulighet til å kontrollere at produktene som kjøpes er produsert av arbeidstakere som har anstendige arbeidsforhold og at menneskerettighetene i alle ledd i produksjonskjeden er ivaretatt. Forbrukerne vil i større grad vite at de ikke bidrar til brudd på menneskerettighetene ved kjøp av varer eller tjenester.

Åpenhetsloven vil forhåpentligvis også bidra til likere konkurransevilkår for de virksomhetene som allerede i dag arbeider systematisk med menneskerettighetsspørsmål og bedring av arbeidsforhold i leverandørkjeden.

Artikkelen er skrevet av advokat/partner Rune Andersen, Bing Hodneland advokatselskap DA.